Lokalhistoriewiki:Jubileumsprosjektet/2009
Jubileer i året 2009
I : Personer
500 år:
- Gørvel Fadersdatter (Sparre), adelsfrue, godsbesitterske, 1509-1605
400 år:
- Sehested,Hannibal, Norges rikes stattholder, 1609 - 1666
- Fredrik 3., dansk-norsk konge, 1609-1670 (den første eneveldige kongen)
- Marselis (skrev seg Marcellus), Gabriel, kjøpmann og godseier, 1609 - 1673
- Madssøn, Anders, forretningsmann, godseier, 1609 - 1670
350 år:
- Ahnen, Iver von, stiftamtmann, 1659-1722
- Cappelen, Otto von, proviantkommissær, handelsborger, 1659-1742
300 år:
- Langen, Franz Philip von, forstmann og kartograf, 1709 - 1751
- Egede, Poul Hansen, prest og misjonær, 1709-1789 (sønn av ”Grønlands misjonær”)
- Anker, Erik, handelsmann og industridrivende, 1709-1785
250 år:
- Hammer, Christopher Johannes, offiser og generalveimester, 1759-1823
- Ely, Just Henrik, eidsvollsmann, 1759-1824
- Forsæth, Lars Larsen, eidsvollsmann, 1759-1839
- Hertzberg, Niels, prest, 1759-1841
- Mathiesen, Haagen, handelsmann, 1759 - 1842
- Petersen, Frederik (eg. Friderich?), maler, 1759 - 1825
- Vibe, Niels Andreas, embetsmann, 1759 - 1814
- Aarflot, Sivert Knudssøn, bonde og boktrykker, 1759 - 1817
- Krag, Peter Schnitler, prest, 1759 - 1818
200 år:
- Foyn, Svend, sel- og hvalfanger, 1809-1894
- Aubert, Otto Gilbert David, matematiker, 1809-1838
- Daa, Ludvig Kristensen, etnolog, historiker og politiker, 1809-1877
- Bang, Anthon, folkeskribent, 1809-1870
- Conradi, Andreas Christian, lege, 1809-1868
- Dunker, Carl Christian Henrik Bernhard, advokat og politiker, 1809-1870
- Egeberg, Christian August, lege, 1809-1874
- Gibøen (Gibøn), Hodvor (Haavard) Knutssøn, felespiller, 1809-1873
- Gislesen, Henriette Jakobine Martine, bispinne og forfatter, 1809-1859
- Hartmann, Georg August, kjøpmann, bankadministrator, 1809-1886
- Haave, Anders Nilsen, Bonde, legpredikant og avholdsemissær, 1809-1867
- Konow, Wollert, politiker, 1809 - 1881
- Koren, Johan, lege, zoolog og museumsmann, 1809 - 1885
- Platou, Carl Nicolai Stoud, borgermester, 1809 - 1888
- Reissiger, Friedrich August, komponist, 1809 - 1883
- Rynning, Ole, utvandret nordmann (agiterte for utvandring), 1809 - 1838
- Sibbern, Carl, amtmann og stortingsmann, 1809 - 1880
- Sivertson, Sylvester (eg. Sylfæst), forfatter og redaktør, 1809 - 1847
- Steffens, Henrich, lege, 1809 - 1867
- Stenersen, Andreas Nicolai Hesselberg, prest, 1809 - 1850
- Wessel-Berg, Fredrik August, jurist og embetsmann, 1809 - 1895
150 år:
- Hamsun, Knut, dikter, 1859-1952
- Falk, Hjalmar Sejersted, språkforsker, 1859-1928. Kjent for Dansk-norskens syntax (1900) og Etymologisk ordbok over det danske og norske sprog (1903-06).
- Ibsen, Sigurd, forfatter og statsmann, 1859-1930
- Isaachsen, Daniel, fysiker, f.1859. Isaachsen var justerdirektør fra 1914 til 1929 da han gikk av ved oppnådd aldersgrense. Han studerte ved universitet i Kristiania og tok matematisk-naturvitenskapelig lærereksamen (cand.real.). I 1883 ble han ansatt som assistent for professor Ole Jacob Broch ved det Internasjonale byrået for mål og vekt (BIPM) i Paris. Han deltok i de grunnleggende målingene av prototypene i det metriske systemet. I 1886-87 hadde han stipend for å studere fysikk hos Helmholtz i Berlin og arbeidet så igjen ved BIPM til han i 1889 fikk et universitetsstipendiat i fysikk i Kristiania. I 1891 ble han overlærer i fysikk ved Trondheims tekniske læreanstalt og i 1893 dosent i matematikk og fysikk ved Sjøkrigsskolen i Horten, til han i 1914 ble utnevnt til justerdirektør. I årene 1906 – 16 vikarierte han for professor Kristian Birkeland som foreleser og eksaminator i fysikk ved Universitet i Christiania. Senere fra 1916 var han lærer i fysikk ved den Militære høyskolen. Isaachsen skrev flere lærebøker. Den kanskje mest kjente er læreboken ”Fysikk for gymnaset” som er kommet ut i flere utgaver. Han skrev også tallrike artikler om fysiske og tekniske emner i den tekniske pressen og dagspressen. Fra 1922-40 var han medlem av den Internasjonale komité for mål og vekt (CIPM) og i perioden 1927-33 var han også komiteens sekretær.
- Wentzel, Nils Gustav, maler, 1859 - 1927
- Beichmann, Frederik Valdemar Nikolai, jurist og folkerettskyndig, f.1859
- Bjørnson, Bjørn, skuespiller og teatersjef, f.1859
- Brandt, Kristian Kornelius Hagemann, lege, f. 1859
- Bratland, Jacob, maler, 1859-1906
- Bull, Henrik Janson, kjemiker, f. 1859
- Bødtker, Ragnvald, fløtningsdirektør, f.1859
- Dybwad, Peter, arkitekt, 1859-1921
- Fjelde, Jakob Henrik Gerhard, billedhogger, 1859-1896
- Fjørtoft, Ingebrigt Andreas, døveskolebestyrer, 1859-1927
- Geelmuyden, Carl Victor Emanuel, skolemann og politiker, f.1859
- Groth, Peter, filolog, f.1859
- Grønvold, Bernt Borchgrevink, maler og tegner, 1859-1923
- Gude, Nils, maler, 1859-1908 (ikke ”Brudeferden”)
- Hartmann, Egil Olaf, journalist og arkivmann, 1859-1906
- Holtsmark, Bernt, landbrukslærer og politiker, f.1859
- Jervell, Fredrik Kristian, lege, 1859-1921
- Johannessen, Bernt Johan, skuespiller, 1859-1907
- Krefting, Axel Karelius, ingeniør, 1859 - 1932
- Laberg, Jon Andreas, skolemann og bygdehistoriker, f.1859
- Lasson, Peder (Per) Carl, komponist, 1859 - 1883
- Leegaard, Michael Nicolai, ingeniør, 1859 - 1936
- Lund, Fredrik Stang, advokat, 1859 - 1922
- Lyche, Hans Tambs, essayist, tidsskriftredaktør og unitarprest, 1859 - 1898
- Løken, Håkon, journalist, jurist, politiker og forfatter, 1859 - 1923
- Moe, (Ingebret) Moltke, folklorist, 1859 - 1913
- Møller, Kai Bisgaard Anker, godseier, f. 1859
- Olsen, Hroar, fylkesmann, 1859 - 1941
- Otto, Jacob Gottfried, fysiolog, 1859 - 1888
- Paulus, Olaf, komponist og organist, 1859 - 1912
- Ramm, Minda Mathea Olava, Forfatterinne, 1859 - 1924
- Refsum, Hans Mathæus, bokbinder, 1859 - 1936
- Ræder, Johan Christopher, offiser, 1859 - 1943
- Scheel, Herman Carsten Johannes, jurist, f. 1859
- Schjelderup, Gerhard Rosenkrone, komponist og forfatter, 1859 - 1933
- Sem, Edvard, bokhandler, politiker, 1859 -1946
- Sendstad, Olav, landbrukslærer, 1859 -1928
- Smedal, Harald, jurist og politikar, 1859 -1911
- Sparre, Christian, sjøoffiser, politiker, 1859 -1940
- Støylen, Kaare, 1909- 1989, teolog, prest, dr. theol., var generalsekretær i Sjømannsmisjonen fra 1955, biskop i Agder bispedømme 1957-1973, deretter i Oslo bispedømme 1973-1977. Som biskop døpte han H.K.H. Haakon Magnus i Slottskapellet 20. september 1973.
- Svensen, Karl Edvin, komponist, 1859 -1932 (ikke Svendsen, Johan Severin, 1840—1911, komponist og fremtredende dirigent, vår store symfoniker på 1800-tallet).
- Tønnesen, Ambrosia, billedhogger, 1859 -1948
- Vogt, Nils, pressemann, 1859 -1927
- Wang, Jens Waldemar, maler og teatermaler, 1859 - 1926
100 år:
- Kristian Kristiansen, 1909 - 1980 var en forfatter som skrev en rekke historiske romaner fra Trondheim, og blir fremdeles av mange regnet som Trondheims-forfatteren framfor noen.
- Stang, Ragna Thiis, kunsthistoriker, 1909 – 1978, direktør Oslo kommunes kunstsamlinger 1966—71. Utg. bl.a. De store billedhuggere og borgerrepublikken Firenze (1959), Gustav Vigeland. En kunstner og hans verk (1965), Edvard Munch. Mennesket og kunstneren (1977).
- Thomassen, Thore Lie, f. 1909, øyelege, ansatt ved Universitetet i Oslo1909. Utnevnt 1952.. Avgått 1954. Dosent II i øyensykdommer ved Medisinsk fakultet. Utnevnt 1954. Avgått 1980. Professor i medisin ved Medisinsk fakultet.
- Tschudi, Aadel (Marie) Brun, geograf og sinolog, 1909 - 1980
- Winge, Sigurd, maler og grafiker, 1909 – 1970. Særlig kjent for sine mosaikker og materialbilder i stort format
II: Byer
Ingen byjubileer i 2009.
III: Organisasjoner, institusjoner, etater
200 år:
- Selskabet for Norges Vel (i dag Det Kongelige Selskap for Norges Vel), opprettet 29.12.1809 etter initiativ fra blant annet biskop Frederik Julius Bech, Jacob Rosted og grev Wedel-Jarlsberg
150 år:
- Norges landbrukshøgskole 1859
- Jordskifteverket 1859. Ved 1857-loven om jordskifte som trådte i kraft 1. januar 1859, ble Utskiftningsvesenet opprettet. På grunn av at arbeidsoppgavene hovedsakelig var landbruksorienterte, ble Utskiftningsvesenet lagt under Indredepartementet. Jordskiftearbeidet skulle utføres av «Udskiftningsmændene» i 1. instans og «Overudskiftningsmændene» som var ankeinstans i skjønnsspørsmål. Formannen for «udskiftningsmændene» ble beskikket av Kongen eller av fylkesmannen. Det ble ikke stilt spesielle krav til utdanning for formannen, men han skulle være fagkyndig i eiendomsutforming, ha kjennskap til reglene om jordskifte og være kyndig i oppmåling og karttegning. I den organisasjonsmodellen som ble lagt til grunn i 1857, ble det foretatt få endringer før i 1950.
- Det norske totalavholdsselskap 1859
Første forening med utgangspunkt i totalavhold ble etablert i Stavanger i 1859. Det var imidlertid først i 1870-80 årene at antall avholdsforeninger, og medlemmer tilknyttet disse, skjøt fart. Første landsdekkende organisasjon, Det Norske Totalavholdsselskap, ble dannet i 1871 og et samarbeidsorgan for de ulike avholdsorganisasjonene, nåværende Avholdsfolkets Landsråd, ble stiftet i 1895.
100 år:
- Statens kunstakademi opprettet i 1909. Det er landets høyeste utdanningsinstitusjon for bildende kunst. Statens kunstakademi har gjennom årene eksistert i mange forskjellige bygninger og gjennomgått store strukturelle forandringer. Akademiet ble høyskole i 1971, og har siden 1996 vært en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Dette har vært et vedtak som opp gjennom årene har generert mye debatt fra fagmiljøene knyttet til kunstscenen i Oslo. Våren 2005 blusset konflikten mellom Kunsthøgskolen i Oslo og Statens kunstakademi for alvor opp igjen, etter nedleggelsen av Kunstakademiet. Det tidligere Statens kunstakademi ble, mot studentenes og de fagansattes ønsker slått sammen med den tidligere Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i det nyopprettede Fakultet for Visuell Kunst.
- 2. oktober 1909 – Norges Blindeforbund blir stiftet. Forbundet ble stiftet som De Blindes Selvhjælpsforening i 1900, men skiftet navn til Norges Blindeforbund i 1909. NBF er dermed landets eldste organisasjon av funksjonshemmede.
Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo ble opprettet i 1909 av filosofiprofessor Anathon Aall, men første professor i psykologi ble Harald Schjelderup i 1928. Instituttet er siden 1963 en del av det samfunnsvitenskapelig fakultet.
- Norges Aero Klubb – Norges Luftsportsforbund 1909. Forbundet er en fortsettelse av Norsk Luftseiladsforening som ble stiftet i 5. mai 1909 for å ”Virke for luftseiladsens utvikling i videnskapens, forsvarets, teknikkens og sportens tjeneste”.
Norges Luftsportsforbund var på sin side stiftet 1. november 1971, og ble i 2003 sammensluttet med Norsk Aero Klubb, stiftet 3. mai 1928, som igjen var sammensluttet i 1930 med Norsk Luftseiladsforening.
- Norges Rederforbund blir stiftet 1909
- Norsk forening for sosialt arbeid 1909
- Kristent pedagogisk forbund 1909
- Norske presters edruskapslag 1909
- Norges tennisforbund 1909
- Norges Unge Venstre 1909
- Frisinnede Venstre organiseres 1909
- Møbelprodusentenes Landsforening 1909
50 år:
IV: Begivenheter
750 år:
- Hanseatene startet sitt handelsvirke i Bergen i 1259. (Tidfestingen virker usikker.)
150 år:
Ja, vi elsker dette landet, første utkast ble skrevet i Bergen og trykt i Aftenbladet i 1859. Annen versjon ble skrevet i 1863. Den endelige versjon trykt i 1868. Nordraaks melodi ble sannsynligvis komponert i 1863-64. Sangen ble første gang sunget offentlig ved 50-årsfesten for 17. mai på Eidsvoll i 1864
100 år:
- I Bergen åpnet Den nationale Scene 19. februar i ny bygning, men teateret har røtter tilbake til 1800-tallet (jf. for eksempel Ole Bull).
- 9. august – Rjukanbanen ble innviet. Norges første jernbaneferge ble satt i drift på Tinnsjø. Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie (Tungtvannsaksjonen).
- Stortinget vedtok sykeforsikring for alle lønnsarbeidere høsten 1909, men loven trådte først i kraft 1911.
- 18. september – Stortinget vedtok konsesjonsplikt og hjemfallsrett ved kjøp av fosser, konsesjonsplikt ved kjøp av skoger og gruvedrift. Det var i loven av 1909 hjemfall ble innført for første gang. Dette er en sak med store økonomiske interesser og verdier.
- 23. oktober – Sjøgrensen mellom Norge og Sverige ble fastsatt av Haag-domstolen. Den internasjonale voldgiftsdommen av 23. oktober 1909 mellom Norge og Sverige er senere er lagt til grunn blant annet i en deklarasjon av 5. april 1967 angående Norges og Sveriges sjøterritorier i det nordlige Skagerrak. Bestemmelsen lovfester også fremmede fartøyers rett til uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet, som følger av folkeretten (jf. Havrettskonvensjonens artikkel 17).
- 27. november – Bergensbanen ble åpnet. Bergensbanen regnes som det mest omfattende jernbaneprosjektet her i landet. Stortinget bestemte i 1898 at banen skulle legges gjennom Hallingdal, og strekningen vestfra, fra Bergen til Gulsvik, ble åpnet for trafikk i 1908. Hele banen, fram til Kristiania, ble altså høytidelig åpnet 27. november 1909.