Margit Viktoria Pryser

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.
Foto: Ukjent/Oslo museum (1967).

Margit Viktoria Pryser (født Hansen 11. juni 1898, død 4. juni 1986) ble født inn i en arbeiderfamilie på Grønland i Kristiania. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, Margit Hansens gate. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren Tore Pryser, og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka Mobilitet og mentalitet (2004).

Oppvekst

Hun blei født på Vålerenga. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i Skedsmo, død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i Sveriges gate 15. Ved dåpen i Gamlebyen kirke (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av gråbeingårdene, Jens Bjelkes gate 39, og bodde der en tid, og så til Platous gate 30. I folketellinga 1900 finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på Hamar) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).

Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i Kongsvinger. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt.

Familien flytta åtte ganger mellom 1900 og 1907. Adressene vi kjenner er Helgesens gate 33, Mandalls gate 7, Borggata 16, Sørligata 1 og Platous gate 2. Så fant de seg i 1907/1908 et mer stabilt bosted i Heimdalsgata 26. Denne bygningen er kjent som modell for Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13»; han bodde der fra 1908 til 1910, og må ha møtte Margit og søsknene hennes som jo var på hans egen alder. Søskenflokken vokste til åtte barn, og Margit mente senere i livet av det kan ha vært støyklager fra naboer som førte til at de måtte flytte så mange ganger. Det er på den adressa vi finner familien i folketellinga 1910. I tillegg til foreldrene og de to søsknene som ble nevnt i 1900 finner vi også Gerda (f. 1901), Lydia (f. 1902), Julie (f. 1903), Alf (f. 1905) og Marry (f. 1907). Eldstegutten Karl var i 1910 visergutt, fjorten år gammel. Det ble født to barn til etter de åtte som er nevnt. Gunnar ble bare fjorten dager gammel, og døde av hjertefeil. Den siste var et dødfødt guttebarn i 1913. Mora fikk konstatert diabetes i forbindelse med den siste fødselen, og noe senere fikk hun tuberkulose. Hun døde i 1923, 43 år gammel.

For oversiktens skyld kan vi sette opp en oversikt over hele familien hennes:

  • Ludvig Hagen Hansen (1877–1966).
Gift med Amalie Hansine Hansen (1880–1923). Barn:
  • Karl Adolf (1896–1939).
  • Ragnhild Amalie (1899–1942).
  • Gerda Lovise (1901–1980-åra).
  • Lydia Asora (1902–1979).
  • Julie Josefine (1903–1970-åra).
  • Alf Leonard (1905–?).
  • Mary Helene (1907–1997).
  • Gunnar Ludvig (1/6 til 19/6 1910).
  • Dødfødt gutt (9/4 1913).

Inn i voksenlivet

I mai 1912 ble Margit Hansen konfirmert i Tøyen kirke. Hun har fortalt at det var tredve gjester på konfirmasjonsfesten, og at de måtte spise på skift fordi leiligheten var for liten. Mens første bordsetning fikk steik og surkål måtte resten være i bakgården. Hun fikk karakteren 2 i kristendomskunnskap ifølge kirkeboka.

Da hun gikk i sjuende klasse, måtte Margit ta jobb som tjenestejente hos frøknene Staff og Molstad, som bodde i Schiøllgården, samme gård som Halvorsens Conditori på Wessels plass. Hun serverte kaffe og frokost på senga hos dem hver morgen klokka seks, vaska leiligheten, henta middag til dem på Christiania Dampkjøkken og måtte så være på Grønland skole klokka tolv. For dette fikk hun ti kroner i måneden, og det meste gikk til mora så familien kunne få endene til å møtes. Etter å ha fullført folkeskolen begynte hun på en korsettfabrikk nær Stortingsbygningen, med lønn på fem kroner i uka. Etter et halvt år fikk hun så jobb på Kristiania eskefabrikk i Vahls gate 5, som lå mye nærmere hjemmet. Å ta trikk til jobben var ikke aktuelt med den lave lønna, så det hadde vært langt å gå til både tjenestepikejobben og korsettfabrikken. Som andre nye ansatte begynte hun å lime snusesker, som var det enkleste arbeidet. Hun ble raskt «forfremma» til å lime gullsmedesker og etuier, noe som var mer krevende og ble regna som det beste arbeidet på fabrikken. Lønna var omtrent den samme som på korsettfabrikken, 4,96 i uka som lærling, og etter en tid 5,40 i uka. Men da hun var utlært kunne hun jobbe akkord, og da ble det tolv til seksten kroner i uka, noe som var nesten like mye som det faren tjente som snekker. Av denne lønna beholdt hun ei krone i uka sjøl, resten gikk til mora. Arbeidsdagene var lange, fra sju om morgenen til seks om kvelden, med et kvarters frokost og en times middagspause.

Ekteskap og familie

I 1915 ble hun gift med elektrikeren Rolf Torbjørn Pryser (1896–1986). De møtte hverandre året før, da han la inn elektrisk lys i Heimdalsgata 26. De ble godt kjent med hverandre, og ekteskapet kom i stand etter at Margit hadde blitt gravid. Fire måneder etter at de gifta seg ble datteren Elsa Mary (1916–2000) født. Rolfs foreldre ville ikke vite av dem fordi hun hadde blitt gravid før de gifta seg. Faren hans, August Pryser, var murmester på Grünerløkka, og bodde i en fireroms leilighet i gode kår. Ingen av familien hans kom til vielsen i Tøyen kirke, eller til selskapet hjemme hos Margits familie. De hadde kjøpt wienerbrød for ei krone til selskapet; med pris på fem øre stykket ble det mer enn de var vant med.

En tid i 1916 bodde Margit, mann og barn på Høvik i Bærum, ettersom det var boligmangel i Kristiania. De hadde fått husrom i en villa hos hans venn montør Løvmo. Senere samme år tilbake til Heimdalsgata, til hennes foreldres trange leilighet, da Løvmo døde av blindtarmbetennelse. I mars 1917 ble Rolf Torbjørn utkalt til nøytralitetstjeneste på Oscarsborg festning, og da han kom tilbake ved årets utgang hadde de klart å få egen leilighet i Heimdalsgata 26. Dette hadde Margit klart ved å bestikke vaktmesterens kone med noe fint ullgarn ei av søstrene hadde fått tak i. De to ble boende der resten av livet.

I tjueåra ble det vanskelige tider. Rett nok hadde faren nå en langt bedre inntekt enn tidligere, og det var fire voksne døtre som tjente penger, så de klarte seg greit nok selv om det var trangbodd i leiligheten. Etter moras død i 1923 bodde faren hos dem, noe som gjorde det lettere å klare husleia. For Margit og Rolf Torbjørn var det vanskelig når han ble gående arbeidsløs i perioder. De fikk et barn til, Rolf Bjørn (1923–1994). Mens mora hennes hadde fått ti barn, ble det bare disse to på Margit - familieplanlegging hadde nå begynt å bli vanlig blant arbeidere. Litt matauk ble det med bærplukking i marka og fisking på fjorden. Familien hadde motorbåten «Sonja», som lå ved Kongen i Frognerkilen, og den ga dem mange fine turer. Rolf Torbjørn eide denne båten sammen med brødrene sine. Familien hadde begynt å omgås dem etter lang tid; trolig var noe av grunnen til at foreldrene hans endra holdning at det viste seg at han var den eneste som ga dem barnebarn. At de kunne ha ei motorsnekke skyldtes at brødrene var funksjonærer, og dermed tjente greit - blant arbeidere var det vanlig med rosjekter på denne tida.

Søstrene Julie og Lydia emigrerte til Amerika i henholdsvis 1924 og 1926, begge med «Stavangerfjord». Margit Pryser skal ha vurdert å gjøre dette selv, men ble i Norge.

I 1930-åra fikk Rolf Torbjørn Pryser jobb på A/S Watt. Han ble medlem i Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsarbeideres forbund (NEKF), hvor han i 1974 fikk medalje etter førti års medlemskap.

Krigsårene var ikke spesielt dramatiske for familien. Sønnen Rolf Bjørn ble utkalt til Arbeidstjenesten og sendt til Fiane i april 1943, men klarte ved hjelp av en vennligsinna lege å komme seg vekk derfra allerede i mai 1943. Dette var på et tidspunkt hvor det ikke var noen klar parole om boikott av AT. Tilbake på jobb på NEBB på Skøyen var han involvert i gå-sakte-aksjoner og et forsøk på direkte sabotasje, uten at noe av dette fikk konsekvenser for ham. For Margit og Rolf Torbjørn Pryser var krigsårene ellers nok mest prega av varemangel og kø, slik det var for de fleste.

Bedre plass

Margit Pryser er gravlagt i familiegrav på Østre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

I 1940 flytta datteren Else Mary hjemmefra, og i 1945 flytta også sønnen Rolf Bjørn - begge i forbindelse med at de hadde gifta seg. Rolf Bjørn ga dem også det første barnebarnet, Tore, i 1945. De fikk i 1947 to barnebarn til, et hos datteren og et hos sønnen, og i 1970-åra ble de oldeforeldre. Mange andre flytta også fra Heimdalgata 26 i denne tida, men Margit og Rolf Torbjørn ble værende der. Det fantes nå gode alternativ, ikke minst i de store OBOS-prosjektene som kom etter krigen, men det var dyrt å bo der sammenligna med Heimdalsgata 26; husleia kunne fort bli på det dobbelte.

I 1970 tok USBL over Heimdalsgata 26. På det tidspunktet var det ikke lenger like trangt i leilighetene, for de fleste familier var langt mindre enn før. USBL slo sammen leiligheter så de ble større, og dermed gikk tallet fra 105 til 56 leiligheter. Margit og Rolf Pryser betalte 800 i måneden for leiligheten, noe de syntes var dyrt.

I 1985 var tida i Heimdalsgata over. Paret fikk plass på aldershjemmet på Kampen, der de feira sitt jernbryllup etter 70 års ekteskap i desember 1985.

Den 4. juni 1986 døde Margit Pryser på aldershjemmet. Hennes mann levde bare en drøy måned til, og fulgte henne den 9. juli 1986. Begge er gravlagt på Østre gravlund. Sønnen Rolf Bjørn Pryser ble stedt til hvile sammen med dem i 1994.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Margit_Viktoria_Pryser&oldid=1778912»