Paradisbakkene (kulturminneløype)
Paradisbakkene er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Lier kommune i Buskerud fylke.
Paradisbakkene er en del av den gamle hovedveien mellom Kongsberg og Christiania. Den ble bygget rundt 1665 som en del av landets første offentlige kjørevei, og fredet som kulturminne i 2009. Som flere andre av de andre gamle hovedveiene kalles den også Kongevegen. Østenfor den ligger i motorveien E18 som ble bygget i årene 1967-1972, og der ble i 1975 Kjellstadbommen åpnet, Norges første bomstasjon. Veiene er begge kulturminner med nasjonal verdi. Fra toppen av Paradisbakkene er det utsikt både over Drammensfjorden og Lierdalen.
Om vi tar utgangspunkt i Paradisbakkene kan den gamle veien følges opp til Kirkelina der den blir avbrutt. Nederst i Joseph Kellers veg kommer den frem igjen, nå har den navnet Høgdabakkene. Langs veien opp mot Lierskogen ligger flere minner, blant annet Marmorbruddene og Gjellebekk skanse. Ved veien, midt i bakkene, sees fremdeles tuftene etter husmannsplassen Paradis som tilhørte gården Hellum i Tranby.
Lierbakkene kunne være leie i vårløsningen, og i 1865 ble den gamle veien gjennom Lier lagt ned, og erstattet av Tvetenchausseen som ligger mellom Frydenlund og Tveten på Lierskogen. Veien ble bygget så slak som mulig, men fikk dermed mange svinger. Litt mer enn 40 år senere ble veien trukket videre mot Asker.
Stoppesteder underveis
Paradisbakkene
Husmannsplassen Paradis
Sølvveien
Sølvveien er et navn som brukes om den gamle Kongeveien Drammen-Kongsberg, som var Norges første kjørevei og riksvei. Veien ble anlagt av Christian IV i 1624 for å frakte varer til Kongsberg Sølvverk. Veien gikk opprinnelig til Hokksund, men ble raskt forlenget til Bragernes og Christiania. Langs veien ligger Smedbrua, landets eldste steinhvelvsbru.
Marmorbruddene
Gjellebekk skanse
Gjellebekk skanse ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania i 1715 under store nordiske krig, for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i Drammen, og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor Akershus festning falt, men heller oppgi selve byen til man kunne få inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.
Kommanderende generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow beordret skansen utvidet og forsterket da Karl XII innledet Det første Norgesfelttoget 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på Gjellebekk på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet med 22 halvsirkelformede steinmurer som hver ga vern for en tropp eller kanon ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra Bragernes og Strømsø. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl.
I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange beleiringen av Akershus festning.
Under beleiringen gjorde en svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna et angrep på skansen 23. mars, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake til Ravnsborg i Asker. Etter dette mislykkede forsøket, ble 600 svenske soldater sendt over Hadeland og Ringerike for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i trefningen ved Harestua, men den 29. mars ble de slått av norske styrker i slaget ved Norderhov. Karl XII prøvde enda en gang å gå rundt Gjellebekk, denne gang via Gamle Ringeriksvei. Den 16. april ble en svensk styrke på 200 mann slått i trefningen ved Nordkleiva.
Utfra et militærstrategisk syn kan skansen vurderes som risikabel, det var begrensede retrettmuligheter og hadde den falt var veien til Drammen og videre til Kongsberg Sølvverk mer eller mindre åpen.
I dag
Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner. Det blir nå foretatt en forsikig årlig rydding området for å hindre ny gjengroing. Området ligger innenfor Tranby landskapsvernområde.
Eksterne lenker
- Gjellebekk skanse, 1718.no
- Gjellebekk skanse på Tranby, Lier kommune
- Brosjyre om skansen, Lier kommune
- Paradisbakkene (kulturminneløype) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.81265° N 10.28130° Ø
Lierbakkene
E18, en av landets første firefelts motorveier
Europavei 18 (forkortet E18) er en del av nettverket av europeiske hovedveier, definert av FNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE. De fleste europaveier går gjennom flere land, som hver har ansvaret for sin del av veien. Det stilles en rekke krav til veienes standard for å være en del av europavei-nettverket.
E18 starter i Craigavon i Nord-Irland og ender i St. Petersburg i Russland. Underveis er den innom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland. Veiens lengde er ca 1900 kilometer.
I Norge går E18, som norsk stamvei, fra Kristiansand i Vest-Agder, via Oslo, til Marker i Østfold, ved grensen mot Sverige.
Se også egen artikkel: Europavei 18 i Vestfold.
Galleri
E18 ved Holmestrand, Vestfold.Foto: Stig Rune Pedersen
E18, Kleivenetunnelen, foto fra bygging av nytt søndre løp i 2008.Foto: Stig Rune Pedersen
E18, motorveibrua i Drammen.Foto: Stig Rune Pedersen
E18 i Lier (Lierbakkene), Viken.Foto: Stig Rune Pedersen
E18 inn mot Sandvika i Bærum i nordlig retning.Foto: Stig Rune Pedersen
E18 ved Lysaker i Bærum kommune.Foto: Stig Rune Pedersen
E18, Frognerstranda i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
E18 passerer under Leonardo da Vinci-broen i Ås kommune i Viken.Foto: Stig Rune Pedersen
E18, Smålenene bru, Spydeberg/Askim i Viken.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
Eksterne lenker
|
Hele eller deler av Paradisbakkene (kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |