Piparud (Brandval vestside)
| Piparud | |
|---|---|
| |
| Piparud avmerket på kart fra 1805. Glomma helt i øst. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | 1758 |
| Utskilt: | 1872 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 89/8 |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Piparud er en tidligere husmannsplass under Bjørnstad i tidligere Brandval kommune. Elevene kunne benytte skole på Brauter.
Plassen lå vel 1 km sørvest for Ringshella og Hagasetra og like ved grensen til Sør-Odal. Også der var det en Piparud-plass, og den er avmerket på kart både fra 1800 og 1805. Som boplass har Piparud i Brandval hatt «to liv». Først var det aktivitet her noen år på midten av 1700-tallet. Så fikk plassen ny bosetning 100 år senere.
Rundt 1750 var Ole Berntsen og kona Kirsti Arnesdatter brukere av denne plassen. I tillegg til å være husmann, var også Ole hornblåser – noe som skal ha gitt navn til plassen. Ole og Kirsti bodde først på en plass under Brauter da de fikk Lars i 1754, to år senere på en plass under Solberg da Ingri kom, og deretter flyttet de til Piparud. Her fikk de Marthe i 1758, Arne i 1762 og Ole i 1766. Familien flyttet snart, sannsynligvis til Vinger hvor Ole kan ha vært hornblåser på festningen. Han døde hos sønnen Ole på Nessetra i 1804. Piparud kan ha blitt liggende ubrukt i over hundre år, eller hatt tilfeldige beboere i kortere tid, men sikkert er at plassen fikk nytt liv «hundre år» senere.
Plassen gjenoppstår
Svenning Gundersen fra sørgarden på Furderud, fikk arvefeste på plassen da den ble utskilt i 1872. Svenning var født 1810 på Hofoss. Han var dyktig, snill og hjelpsom med å kausjonere for lån som andre opptok. Dette resulterte i at han først måtte gi fra seg gardparten på Hofoss og senere også på Furderud som han hadde kjøpt. Før han kom hit hadde han vært husmann noen år på Furderud.
Ved tellingen 1875 bor Svenning her som selveier og gardbruker sammen med kona Maren Bredesdatter, født 1811, og sønnen Sigvart født 1852, som hjelper til på plassen. Noen år senere var det en annen sønn som overtok her. Piparud var i 1875 en nokså stor plass med 1 hest, 2 kuer og 4 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg og litt havre.
Karelius Svenningsen, født 1849 på Furderud ble i 1878 gift med Karoline Bergersdatter, født i 1854 fra Åsnes. Karelius og Karoline får fire barn som ble født på plassen fra 1878 til 1885: Marie i 1878, Oline i 1880, Sigvart i 1883 og Bertha i 1885. Etter at de flyttet fra Piparud har det ikke vært bosetning på plassen. Ved tellingen 1891 finner vi familien igjen på plassen Knauserud i nærheten av Odals Værk i Sør-Odal. Her er Karelius smed i tillegg til jordbrukende husmann. Stallen på Piparud skal ha blitt satt opp inne i låven på Brauter. Sigrid Schulerud fikk skjøte på skogteigen hvor plassen Piparud lå i 1937, og hun står også som eier i 1950:
| 8 | Piparud | 0 mark 27 øre | Sigrid Schulerud |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.