Ramsøyseter (Kongsvinger gnr. 74/20)
| Ramsøyseter | |
|---|---|
| |
| Låven på Ramsøyseter i 2012. Foto: Per Skogrand
| |
| Alt. navn: | Sæteren, Hynnisætra |
| Først nevnt: | Ca. 1820 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 1911 |
| Bnr: | 74/20 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass |
Ramsøyseter er ei tidligere seter og husmannsplass under Ramsøien i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger langs gardsveg vel 1 km sørvest for Geittjernet og like ved Einarsrud og skal være ryddet rundt 1820.Ole Olsen, født 1795 fra Kolsrud, giftet seg i 1823 med Olea Bertilsdatter, født 1790 fra Kverner i Grue, men i tjeneste på Fjeld. De tok opphold på Ramsøyseter og bodde på plassen i 1826 da datteren Olea ble født, og året etter kom sønnen Ole. I 1830 kom Christian, men han levde bare 1½ år.
Ole Olsen – sønn til forannevnte, og født 1827, er oppført som husmann ved tellingen 1865. Han oppgis å være 40 år. Kona Oleane Hansdatter fra Grue er 42 år, og de bor sammen med seks barn: Karelius 16 år, Olea 14 år, Karen 12 år, Hermane 10 år, Ole 5 år og Johanne 3 år. I 1881 reiser sønnen Karelius til New York. I 1882 reiser søstrene Olea og Karen til Alexandria i Minnesota, og de har med en sønn på 1 år – benevnt Knud A. Olsen.
Ramsøyseter var en liten plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer, 10 sauer. Det ble satt 1½ tønne poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt blandkorn og 1½ tønne havre. I 1875 hadde den 2 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 1 tønne havre.
Ved tellingen 1900 var Ole Olsen Ramsøisæteren blitt enkemann og bodde alene på plassen som jordbrukende husmann. Plassen synes å være ubebodde ved tellingen 1910. I 1911 ble bruket skylddelt fra Ramsøien, og året etter fikk Ole Olsen, født 1887 på Kålhagen, skjøte på bruket. Han står også som eier i 1950:
| 20 | Sæteren | 0 mark 18 øre | Ole Ramsøisæteren |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten med bistand fra Per Skogrannd, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.