Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Snoka
Snoka (Kongsvinger gnr. 13 9) 1930.jpg
Kongsvinger sanitetsforening kjøpte småbruket Snoka i 1929 og brukte den som feriekoloni fram til 1961.
Foto: Ukjent (1930).
Alt. navn: Snoken
Først nevnt: 1667
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 13
Bnr: 9
Type: Forretningsvirksomhet (tidligere husmannsplass, småbruk og feriekoloni)
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Snoka. Husmannsplassene Engen (Enger) og Snoken (Snoka) er byttet om på dette kartutsnittet. Hersöen er på dagens kart Flyginnsjøen, Straae K er Stråtjennet og Snareaaen er Vrangselva. Alternativt kart, se Gropa. Kartverkets historiske arkiv (1822).

Navnet på husmannsplassen og senere småbruket Snoka på Gjermshus nedre i tidligere Vinger kommune er eldre enn bosetningen på stedet og har vært brukt om en utvidelse av Vrangselva akkurat her.

Snok er et gammelt ord for et kjølig luftdrag, og Snoka ble navnet på det lille tjernet hvor det kanskje var lett for å holde seg kjølig, og så fikk plassen som ble ryddet like ved samme navn.

Både kart og folketellingene viser at det i perioder har vært to husmannsplasser på Snoka, men med stadig skifte av familier inn og ut, er det vanskelig å skille plassene fra hverandre.

De første vi vet om her er husmann Tord Nielsen og kona Siri Snoken som i 1667 hadde datteren Olea Crestine til dåpen i Vinger kirke med faddere fra Lier, Gropen, Wilwang og Boslungen. Noe mer vet vi ikke om dem.

I 1771 inngikk Anders Andersen fra Bua gård i Sillerud sogn i Sverige giftemål med Kirsti Eskildsdatter. I august samme år døptes Marthe, og i kirkeboka er Anders oppgitt som far mens morens navn er uleselig. Atten uker gammel dør Marthe på Snoka. I 1774 får paret nok ei datter som døpes Marthe i hjemmedåp der morens patronymikon nå er Eriksdatter. Denne Marthe dør sju dager gammel. De får et nytt hjemmedøpt barn i 1779. Da står det skrevet at barnets foreldre er Erik og Kirsti Snoka – slik at Kirstis fulle navn varierer ved vielse/dåp og begravelse.

I 1801 var Arne Svensen (1751 – 1830) husmann med jord på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring 20 år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751 – 1821) og hadde i 1801 barna Kari født i 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født i 1781 hadde før folketellingen flyttet til Vinger leir og tatt seg arbeid som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.

Eieren av Snoka på denne tiden, Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre, solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 riksdaler som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget grenader og trolig fra Trøndelag.

Han hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født i 1781 fra Børslungsæter og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.

Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794 – 1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra Sør-Odal. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789 – 1861).

Ole kom flyttende hit fra Eidskog og må ha vært gift to ganger. Han var far til Ole født i 1810, Syver i 1814, Torkild i 1816, Arne i 1823 og Isak i 1826. Trolig er de tre eldste sønnene fra et tidligere ekteskap og de to yngste fra ekteskapet med Inger Syversdatter (1798 – 1868). Hun var bare var 12 år eldre enn hans eldste sønn, Ole, som kjøpte Snoka av faren i 1849.

Eldste sønnen Ole Olsen (1810 – 1869) og kona Anne Rangdine Jensdatter født 1822 fra Kabberud inngikk ekteskap i 1846, og hadde fem barn ved folketellinga i 1865. Ole er da oppført som husmann, og på Snoka hadde de 1 ku og 1 sau og satt 1 tønne poteter.

På Snoka bor også en annen husmannsfamilie i 1865. Det er Ole Jakobsen 80 år, kona Berthe Bergersdatter 72 år, døtrene Andrine 45 år og Kristine 38 år samt dattersønnen Oluf Martinsen 17 år. Denne familien hadde dette året 1 ku, sådd 2 skjepper havre og satt 1 tønne poteter.

I 1866 kjøpte Johan Olsen født 1853 fra Bjørndalen i Eidskog Snoka ved auksjon og videresolgte den til Engebret Gundersen som også var eidskoging. I 1875 bor han og kona Kristine Arnesen født 1851 fortsatt på Snoka, han som husmann uten jord og sysselsatt som jernbanearbeider.

Jordveien på Snoka var det nok eieren Engebret Gundersen (1822 – 1889) som nå disponerte. Ved folketellingen i 1875 er han gårdbruker og også ansatt som jernbaneportner. Sammen med Engebret og kona Anne Amundsen født i 1823 fra Austmarka, bor Annes 18 år gamle sambygding Gudbjørg Amundsen som tjenestepike og budeie. De kunne dette året fø 3 kyr og 4 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, havre og blandkorn, 2 skjepper rug, noe gress og satt 3 tønner poteter.

Omkring 1888 er Andreas Olsen født 1856 fra Kabberud og Karen Olsdatter født 1861 brukere av Snoka. De mistet i løpet av to uker tre barn fra ett til fire år i en difteriepidemi, Ole Kasper (24. desember 1884 – 16. februar 1888), tvillingbroren Karl Marius (død 27. februar 1888) og Thorvald (27. februar 1887 – 23. februar 1888).

Snoka ble samme året solgt til Gulbrand Gundersen Bergerud, og i 1891 finner vi ingen brukere her. Siden hadde "Snedker og gaardbruger" Andreas Andersen (1828 – 1923) eiendommen. Både han og kona Karen født 1841 var fra Nes på Romerike og hadde tidligere vært på Gjermshusengen. Sammen med dem ved folketellingen år 1900 bor sønnen Hans og svigerdatteren Mari Andersen, begge født 1877. I egen husholdning bor Kristine Olsen født 1826. Hun er ”Fattigunderstøttet” og var på Snoka også i 1865 og på Enger under Gjermshus nedre i 1875.

I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851 – 1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”Fhv Snedker” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.

O. C. Øverby var også eier av Gjermshusberget gnr. 14/13 hvor han og kona Pauline født 1853 bodde og drev en koloni for ”sindsyke kvinder ” i mer enn 30 år. Sønnen Kristen Øverby (1884 – 1945) og svigerdatteren Inga Øverby (1883 – 1955) overtok Snoka etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Kristen sysselsatt som "Pusser ved [jern]banen". Han og Inga har barna Hedvik født 1909, Dagmar i 1910, Helga i 1911, Ole i 1913, Ragnhild i 1915 og Karin i 1920. Sammen med familien Øverby bor fire kvinner i alderen 25 til 42 år som forsørges av henholdsvis Kristiania og Gjerdrum fattigvesen. Tre av kvinnene er "Sinnsyke" og den fjerde "Åndssvak".

I 1929 solgte Kristen Øverby eiendommen Snoka til Kongsvinger sanitetsforening.

Matrikkelutkastet av 1950:

9 Snoka 0 mark 39 øre   Kongsvinger Sanitetsforening

Snoka som feriekoloni

Guttekullet på Snoka feriekoloni sommeren 1947.
Foto: Ukjent

Etter henstilling fra Kongsvinger bystyre satte Kongsvinger sanitetsforening i gang forsøksdrift av feriekoloni for undervektige barn i 1925. Kommandanten på Kongsvinger festning ga feriekolonien husrom i ei av brakkene ved Astridfortet på Vardåsen rett vest for Kongsvinger festning.

Byens daværende skolelege, Trygve Gundahl, var så tilfreds med barnas helsemessig framgang og vektøkning i løpet av oppholdet, at sanitetsforeningen valgte å fortsette virksomheten.

Bruken av lokalene på Vardåsen var en midlertidig løsning, og i 1929 kjøpte sanitetsforeningen eiendommen Snoka, og feriekolonien ble flyttet hit. De første årene benyttet man det gamle våningshuset med kjøkken, romslig spisestue og soverom for betjeningen i første etasje og en luftig sovesal med gode senger for barna i etasjen over.

Eiendommen var på om lag 25 mål og godt egnet for lek og aktiviteter og med trygge bademuligheter i Vrangselva.

I 1937 ble nytt hus med grunnflate 273 m² i en etasje tatt i bruk med blant annet to sovesaler med ti senger og ti klesskap i hver slik at de nå fikk kapasitet til å ta i mot 20 feriegjester om gangen. Dette var trolig den første og kanskje eneste feriekolonien i landet som ble bygd fra grunnen av med nettopp dette som formål.

Bjørg Randi Grønnerud som var her første gang 7½ år gammel i 1938 skriver:

Snoka var et drømmested, det skjønte jeg med en gang. Vi ble fort klar over hva vi hadde å forholde oss til, faste rutiner ble fulgt til punkt og prikke. Det ga total trygghet. Fordi vi skulle feites opp, fikk vi næringsrik og god mat. Mye smør på brødskivene og mange slags godt pålegg, kald melk, kjøttkaker og annen favorittmiddag, feite sauser og fløte på sviskegrøten.

Snoka ble anvendt som feriekoloni for barn fra daværende Kongsvinger bykommune i årene fram til 1952 med unntak av sommeren 1940. Oppholdet var gratis og varte i fire uker med gutter og jenter hver for seg.

Fra 1948 ble Snoka også benyttet som feriested for husmødre. Dette startet med sanitetsforeningen i Eidskog som tilbød husmødre derfra 8 dagers gratis opphold. Senere fikk også husmødre i Vinger og Kongsvinger samme tilbud, og i 1954 var det i alt 125 som benyttet seg av dette. Siste året det ble arrangert husmorferie her var sommeren 1960 da stort sett alle kommuner i Glåmdalsdistriktet var representert blant feriegjestene.

Behovet for slike ferier hadde avtatt de senere årene, og i 1961 vedtok sanitetsforeningen å selge eiendommen til forstander John Søgård i den lokale pinsevenn-menigheten. Salgssummen ble brukt til kjøp av bygningen som fikk navnet Sanitetens hus i Fjellgata på Kongsvinger.

Kilder og litteratur

Snoka som feriekoloni:

Koordinater: 60.13349° N 12.08568° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Snoka_(Kongsvinger_gnr._13/9)&oldid=1859391»