Rikard Kaarbøs plass
Rikard Kaarbøs plass i Harstad regnes som byens mest sentrale sted med bygninger som har særpreget stedet gjennom 100 år. Plassen har fått navn etter byens grunnlegger, Rikard Kaarbø (1850-1901), etter at den i begynnelsen bar navnet Olafs plass. Det var rundt denne plassen byens første forretningsbebyggelse fant sted. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.) Mye tyder på at navneendringen til Rikard Kaarbøs plass kan ha skjedd ca. 1910.
Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum
Bygninger
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1 | 
|
Frem mot 1900 skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen (som var det opprinnelige navnet på Harstad sentrum), og husmannsønnen Søren Hartvigsen kunne innkassere storparten av festeavgiftene. Han kjøpte et hus i Harstadhamn og flyttet det til sentrum. I 1910 ble huset revet samtidig som nytt bygg ble ferdigstilt like ved. dette var en av de første større murgårdene i Harstad og har fått adressen Rikard Kaarbøs plass 1. «Telegrafen» hadde i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene Tollef Olsen (Tofta) og Torolf Enga samt , urmaker Gunder Eriksen. I tredje etasje hadde familen Hartvigsen leilighet. I 1915 ble det bygd et to etasjes tilbygg i mur. Fra 1926 leide Brødr. Bothner A/S første etasje, og senere kjøpte gründeren Søren Bothner gården – derav navnet Bothner-gården. Gården hadde opprinnelig mansardtak, med det ble ødelagt av en storm i 1940 og ombygd. Leietakere i Rikard Kaarbøs plass 1 i 2001: Alfa (sweat and Candy). Arts 6 Crafts/Nectar, Asbjørns kiosk, Bik Bok, Bino, Buketten, Byutvikling AS, Den lille café, Dressmann, Elements Harstad AS, Elsas Z-Fashion, Gabriels Gave & Interiør AS, Galant, Harstad Libris, Hennes & Mautitz, Parfymelle, Jørgensen, KappAhl, Kremtoppen, La Femme, Le Cafe Harstad, Lene V Fintex AS, Life Harstad, Ringo Harstad, Skogan Husflid, Skohuset, Solo, Spar, Sportshjørnet, Voice of Europe (Four style AS). |
| 2 | 
|
Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning. På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft.
|
| 3 A | 
|
Opprinnelig bygde snekker Ole Fossum hus på tomta. Musikkløytnant Alfred Evensen kjøpte huset, rev det og bygde i 1918 nytt bygg som i alle sine år gikk under navnet «Evensen-gården». Arkitekt var Sigurd Bjørhovde. Av avisannonser fra 1919 fremgår det at Bertheus J. Nilsen hadde kontor i huset. I første etasje hadde Evensen trykkeri og bokbinderi med Peder L. Hanssen som daglig leder. Leietaker etter at trykkeriet var nedlagt var Harstad Papirforretning (opprinnelig etabl 1902, senere eid av Arne Corneliussen). Harstad Lærhandel (etabl. 1920 ved Johan Ulle) hadde butikklokalet ved siden fra 1925 til fotograf Øyvind Hagebakken overtok dette butikklokalet. Huset ble totalskadet i brann 1992 og er bygd opp igjen i ny stil. |
| 3 B | 
|
Den kjente Helga Lind-gården som brant ned i 1992, hadde adresse Strandgata 1. Etter brannen ble det bygd to nye hus på tomta. Det ene fikk Adresse |Rikard Kaarbøs plass 3 B (Gjensidige), og det andre beholdt adressen Strandgata 1 (Apoteket). Helga Lind A/S, manufaktur- og tøyforretning, hadde inngang mot Rikard Kaarbøs plass (”Hjørnet”). Ovenpå bodde Helga Linds døtre, Hedvig og Tutta Alstad som bestyrte butikken. Rikard Kaarbøs plass 3 B har gnr. 60, bnr. 265. Se egen artikkel om Helga Lind. |
| 4 | 
|
Hoel-gården. Elias Hoel bygde huset i 1903. Året etter brant det ned og ble bygd opp på nytt. Hoel hadde sin forretning i 1. etg. og bolig i annen. I 1928 kjøpte Ralf Jørgensen huset og startet kioskforretning i underetasjen og hadde lager i bakgården. Ved siden av kiosken hadde C. Fugleberg A/S sin manufakturforretning. I 1938 kom Solveig Budahls Pensjonat & Cafe i andre etasje. Nathanielsens Blomsterforretning ble eier og restaurerte huset i 1989. I 1920- og 30-åra med stor arbeidsledighet og fattigdom, var plassen foran kiosken samlingssted for menn som ikke hadde noe å foreta seg. plassen gikk da under navnet «Penglaushjørnet» - en betegnelse som hang igjen i flere tiår etterpå. |
| 5 | 
|
Huset ble bygd i 1896 av kristiansunderen Oluf Neeraas. Han var gift med Kima Lund, datter av klokker Aage Lund. Deres barn endret huset i 1898 og Johan Andersen flyttet sin butikk hit. Samtidig flyttet K. Wikans enke bakerbutikken sin til Andersens butikk, sannsynligvis mens hun bygde nytt bakeri i Rikard Kaarbøs gate 11. I 1916 var Johan Andersen fra Nordvik i Sørvik fortsatt eier av gården. Han søkte Bygningskommisjonen om å få dele tomta, men fikk avslag. I 1917 var kjøpmann Peter Hay Nilsen eier og innredet systue her. Fra 1920 drev han frukt- og tobakksforretning i lokalene. Fra 1933 leide Elias Weltzien-Holst lokalene til sin kolonialforretning, og på 1930-tallet kjøpte han gården. Barbermester Wilhelm Jensen leide fra 1935 lokale til sin frisersalong med inngang fra Rikard Kaarbøs gate. Citykaféen med Borghild Stangnes som innehaver holdt i mange år til i andre etasje. Gunnar Nilsen hadde leketøysforretning og etter han ble det igjen kafédrift i huset ved kafeen Kaffe'r Noka. |
Kilder
- Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
- Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
- Arkitektguiden for Nord-Norge.
- Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen og Gunnar E. Kristiansen.
- Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953.