Stortingsvalget 1894
Stortingsvalget 1894 ble gjennomført over en periode på flere måneder høsten 1894. Det var et indirekte valg for en treårsperiode, gjeldende det 44., 45. og 46. ordentlige storting. Valgresultatet førte til at Emil Stangs andre regjering søkte avskjed, og ble erstatta av en koalisjonsregjering leda av Francis Hagerup.
Dette var det første valget der Arbeiderpartiet stilte med eget program og egne kandidater. I det foregående valget, stortingsvalget 1891, hadde det vært med tre partier, og to av dem hadde hatt felles program. I 1894 måtte velgerne forholde seg til hele seks parti- eller fellesprogrammer.
Valgordning
Fram til 1905 hadde vi indirekte valg til Stortinget. Prestegjeld og kjøpsteder var de primære valgkretsene. Valgmennene som ble utpekt der, møttes så på valgmannsting for å utpeke stortingsrepresentantene. De atten amtene utpekte to til fem representanter hver, avhengig av befolkningsmengde. Kjøpstedene utpekte én, to eller fire representanter avhengig av byens størrelse. På landet var det sokneprestene som var ansvarlige for gjennomføring av valgting, mens det i kjøpstedene var de lokale myndighetene.
For å ha stemmerett måtte man være mann, over 25 år og ha eiendom eller inntekt av en viss størrelse. Ved innføring i valgmanntallet måtte man avlegge ed til Grunnloven. Det er regna ut at 225 419 menn var kvalifisert for stemmerett. Av disse hadde 184 124 registrert seg i valgmanntallet, og 165 999 brukte stemmeretten.
Valgtingene ble gjennomført mellom 11. august og 23. november. Det var totalt 429 valgting i landdistriktene, der det ble utpekt 1610 valgmenn. Ved de 39 valgtingene i byer ble det utpekt 921 valgmenn. Valgmannstingene ble gjennomført mellom 27. august og 28. november.
Det var ved dette valget problemer med gjennomføring flere steder. I prestegjeldene Sigdal og Eiker samt i kjøpstaden Stavanger ble valgene avvist. Først den 1. mars 1895 ble det gjennomført nytt valgting i Stavanger, mens det i de to prestegjeldene i Buskeruds amt drøyde til 11. mars. Valgmannstingene ble holdt 6. mars 1895 for Stavanger (og Haugesund) og 16. mars i Buskerud. I og med at det 44. ordentlige storting ble konstituert den 1. februar 1895, ble dette i praksis en slags suppleringsvalg.
Partier og programmer
Det ble lagt fram seks valgprogrammer:
- Det konservative Landsmødes Program (Høyre og Centrum).
- Norges Venstreforenings Program (Venstre).
- Det moderate Venstres Arbeidsprogram (Moderate Venstre).
- Smaalenenes Gaardbrugerpartis program (Smaalenenes Gaardbrugerparti).
- Arbeidsprogram for De forenede norske arbeidsamfund (listefellesskap for uavhengige arbeiderkandidater).
- Det norske Arbeiderpartis Program (Det norske Arbeiderparti).
Valgresultat
På grunn av et svært komplisert opplegg av felleslister, uavhengige kandidater og andre faktorer som kompliserer stemmetelling, er det nær sagt umulig å gjengi noe tydelig resultat i prosentandel av stemmer. Det vi vet er at Venstre, som over alt stilte rene partikandidater, fikk 50,4 % av stemmene. Det samme gjelder Arbeiderpartiet, som fikk 0,3 % av stemmene – 525 stemmer.
Mandatene er det mulig å se fordelingen av:
- Høyre fikk 39 mandater, en økning på 3 fra forrige valg.
- Moderate Venstre fikk 14 mandater, en nedgang på 1 fra forrige valg.
- Venstre fikk 57 mandater, en nedgang på 6 fra forrige valg.
- Centrum fikk 4 mandater. Dette var partiets første valgdeltakelse.
Sammenlikner vi med valget i 1891 kan vi se at det kommer et tydelig utslag av den indirekte valgordninga. Venstre fikk i 1894 en høyere andel av stemmene, men mista allikevel hele seks mandater. Det førte til at de gikk fra 63 av 114 mandater, til 57 av 114. Dette er en dramatisk endring, ettersom det førte til at de gikk fra å ha et komfortabelt, rent flertall til å ha nøyaktig halvparten av mandatene. I og med at de tre andre partiene som ble valgt inn hadde utstrakte samarbeid seg i mellom, førte dette til at Stortinget kunne bli fastlåst i avstemninger.
Siden 1893 hadde Emil Stang leda en regjering utgått fra Høyre. Som følge av resultatet i 1894 var det naturlig å danne en koalisjonsregering, for å sikre samhold mellom Høyre, Moderate Venstre og Centrum. Kongen godkjente i første omgang ikke regjeringas avskjedssøknad, men i oktober 1895 kunne Francis Hagerups første regjering tiltre.
Et spørsmål som må tas opp er hvorfor Arbeiderpartiet fikk så få stemmer. Den viktigste årsaken er enkel å finne: Kravet til eiendom eller inntekt av en viss størrelse førte til at svært få fra arbeiderklassen hadde stemmerett. Først da