Tøihuset i Fredrikstad
| Tøihuset | |
|---|---|
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1773-1775 |
| Første eier: | Fredrikstad festning |
| Materiale: | mur |
| Formål: | lager for militært materiell |
| Adresse: | Tøihusgaten 41 |
| By: | Gamle Fredrikstad |
| Kommune: | Fredrikstad |
| Fylke: | Østfold |
| Annet: | I sin tid landets største bygning |
Tøihuset, Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.
Foruten å være militært lager for festningen tjente Tøihuset også som depot for flere norske regimenter som i krig skulle forsynes fra Fredrikstad festning. Ved mobilisering skulle disse regimentene hente ut sitt materiell fra Tøihuset. Det kunne være alt fra brød- og høyvogner, til mindre avdelingsutstyr som telt og kokekar. Etter felttoget i 1788, den såkalte Tyttebærkrigen vet vi at mye materiell ble deponert her, og mye av det ble brukt igjen under krigen i 1808.
Bygningshistorie
Bygningen opprinnelig oppført i panelt bindingsverk. Det hadde et stort mansardtak med arker, men disse ble fjernet og taket lagt om til valmtak i 1873.[1] Tøihuset skulle vært av murverk allerede fra oppførelsen, men av økonomiske årsaker ble bare sokkelen og portinnfatningene murt. Ikke før 1803 tok murforblendingen av Tøihuset til og stod ferdig i 1809. Tøihuset ble oppført på tomten til den gamle kommandantgården, som gikk med i bybrannen i 1764. Bygningen strekker seg over to kvartaler og ble bygget over det som tidligere hadde vært byens opprinnelige torg syd for kirken mellom Kirkegaten og Raadhusgaten.
Planene for et stort militært kompleks syd i byen skjøt fart etter bybrannen, og mange bygninger skulle oppføres. Kun Tøihuset og bakeriet ble oppført. Ny kommandantgård og provianthus syd for hagen ble aldri oppført.
Nåværende bruk
Forsvaret flyttet ut av Tøihuset i 2002, og andre leietakere har tatt over. Fredrikstad Museum har det største arealet med fløyen ut mot Tøihusgaten. I tillegg har Fredrikstad husflidslag, Fredrikstad militærhistoriske museum, Fredrikstad kunstforening, Østfold Teater og Studium Actoris lokaler her. De gamle offisers- og mannskapsmessene leies ut som selskapslokaler.
Kilder
- Verneplan. Fredrikstad festning, utg. Forsvarsbygg, Nasjonale festningsverk, Oslo 2006
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bind 1 og 2, Fredrikstad 1960/1964
- Widerberg, C.S.: «Festningen» i Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934.
Referanser
- ↑ RA, Fredrikstad festnings ingeniørdetasjement, pk. 27. Arbeidsrapporter, kvartalsarbeider 1872-: Extraordinært Project 1873.
- Artillerigården
- Artillerismien
- Brannbatteriet
- De grundmurede infanteribaraquer
- Det grunnmurede provianthus
- Færgeporten
- Infanterikasernen
- Ingeniørgården
- Johan Andreas Cornelius Ohme
- Kjørboegården
- Kommandantgården
- Kommandantporten
- Kommisjonsgården
- Kruttårnene
- Mellomporten
- Offisersvakten
- Ravelinvakten
- Slaveriet
- Søndre kurtine
- Voldportvakten
- Vollmesterboligen
- Østre sortiport