Tysk bombeangrep på Kjeller 1940

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk


Fornebu fotografert av Luftwaffe 10. april 1940. Junkers G 38, Junkers Ju 52, Junkers Ju 90, Junkers W 34, Heinkel He 111. Det er rimelig å anta at noen av disse flyene slapp bombelaster på den militære plassen Kjeller før de landet på sivile Fornebu.
Foto: Willi Ruge/Luftwaffe - Bundesarchiv.
Fornebu 9. april 1940. Et Messerschmitt Bf 110 har rullet ut av rullebaneenden og endt opp i en privat hage. Et Junkers Ju 52/3m passerer i luften.
Etter bombingen av Kjeller flyplass 9. april 1940. Tyskerne benyttet bombeflyet Heinkel He 111.
"Hundremeterhangarene" ble helt ødelagt ved bombingen av Kjeller flyplass 9. april 1940. Nasjonalbiblioteket

Det tyske bombeangrepet på Kjeller ble gjennomført 9. april 1940, og var det første av tre bombardementer rettet mot Kjeller flyplass under andre verdenskrig. Det ble gjort store ødeleggelser. De 20 norske flyene som var stasjonert der ble imidlertid reddet ved at de kvelden før ble flydd til Gansvika ved Øyeren.

Tidsvitne Asbjørn Larsen

Asbjørn Larsen var i november 1939 blitt innkalt til Kjeller flyplass for å gjennomgå et våpenteknisk kurs. Han opplevde hendelsene rundt aprildagene på nært hold, og har gitt en utførlig beretning om sine inntrykk fra denne tiden. I tillegg til dette har vi med støtte i diverse kilder kunnet nedtegne en vesentlig del av det som skjedde. Les mer om 9. april her: Asbjørn Larsen - en Kjellerveterans nedtegnelser og Kjeldearkiv:Asbjørn Larsens 50 års minne fra Kjeller 9. april 1940.

Oppysninger fra Den militære undersøkelseskommisjon av 1946

Rittmester Normann igangsatte evakuering av 24 av flyskolens fly ut til Blesavika i Øieren den 8. april. Han igangsatte også evakuering av viktig materiell som tilhørte skolene. Den 10. april beordret Normann skolens fly, mannskap og materiell til Rena.

Generalinspektør for Hærens flyvåpen oberst Gulliksen var i løpet av natten blitt vekket av den britiske flyattaché med melding om at tyske krigsskip var på vei inn Oslofjorden. Han dro så til Kjeller kl. 02.15. Her ga han ordre om evakuering etter tidligere direktiver før han dro videre til Hamar.

Hendelser 8. april

Plasskommandanten, oberstløytnant Henrik Calmeyer Nordby, forberedte evakuering av flyskolene og disses materiell. Personellet ble sendt av gårde tidlig om morgenen den 9. da var det ikke igjen noen egentlig stridende enheter på Kjeller. Tyske bombefly kom i 8-tiden. Nordby beordret bemanning av luftskytset av det personell som var igjen. Bombingen og skytingen fortsatte til omtrent ca. kl. 1300. Han fikk da ordre fra Luftvernkommandoen i Oslo om at Oslo og Kjeller luftvern var oppgitt. Om ettermiddagen fikk han ordre fra 2. divisjon om å sperre veiene fra Oslo mot tysk framrykking. Sent om kvelden kom et mitraljøsekompani fra 2. divisjon som han utplasserte. Det hadde også kommet et gardekompani som han ikke så noe til. På morgenen den 10. fikk mitraljøsekompaniet ordre om å trekke seg tilbake til Andelva og mest mulig unngå skyting.

Nordby dro deretter hjem til sin bolig for å drøfte situasjonen med sin nestkommanderende. (Nordby bodde på Østre Nitteberg sammen med sin kone (operasangerinnen Rigmor Nordby). Da han kom hjem ble han tatt av en tysk patrulje og ført ned til Kjeller, som det viste seg var besatt av tyskerne. Det foreligger ingen opplysninger om at mitraljøsekompaniet prøvde å stoppe tysk framrykning. Nordby ble noen dager der han tok seg av opprydning etter brannene, hvoretter han dimiterte personellet.

Flyalarm i Oslo natt til 9. april

Vedlagte håndskrevne rapport fra Oslo Brannvesen klargjør at den første flyalarmen ble sendt allerede kl. 00.18. Signalet «Faren over» ble sendt kl. 01.30. Under en samling som så ble holdt på politimester Kristian Welhavens kontor ble det opplyst at kamper var i gang mellom tyske sjøstridskrefter og de norske batteriene på Bolærne og Rauer. Videre opplyses at ny flyalarm ble sendt kl. 04.30. På kommandoplassen som nå var flyttet til den nye brannstasjonen kom så opplysningen at Drøbak var skutt i brann, og at slokkingsassistanse ble sendt fra Oslo Brannvesen. Avslutningsvis opplyses at «kommandoen nu skulle bli sittende sammen».

Hendelser lokalt 9. april

Det er ikke kjent hvor mye av hendelsene i Oslo som ble kommunisert til Kjeller og Lillestrøm. Det er på det rene at ekstratoget med Kongen og hans følge ankom Lillestrøm stasjon kort før kl 08.00, omtrent samtidig med at tyske fly slapp sine første bomber over Kjeller flyplass. Kongefamilien oppholdt seg i en undergang under sporene og fikk et glimt av angrepet på Kjeller idet de gikk ned i undergangen. Les mer om dette her: Kongefamilien på Lillestrøm stasjon under krigsutbruddet 1940. Under angrepet ble 100-meterhangarene til flybataljonen ved Mosesvingen satt brann, og også en god del andre bygninger og materiell ble ødelagt.

Andre hendelser på Kjeller og Lillestrøm i løpet av 9. april.

Harald Hals skriver på side 166 i Lillestrøms historie. Bind II: «Om formiddagen den 12. april kom de første tyskerne til Lillestrøm og Kjeller.» Dette er ikke i samsvar med Undersøkelseskommisjonens funn. Der opplyses at oberstløytnant Nordby fikk besøk av en tysk patrulje allerede den 10. april. Videre er det dokumentert at det også landet en tysk Junkers 52 på Kjeller den 10. april.

Her gjengis et sammendrag ut fra opplysninger fra Per-Øivind Skarphol: Løytnant Rexhausen, fartøysjef på en Junkers 52 med kjennetegnet BA+KJ og tilhørende KGrzbV 103, fikk 6. april en ordre om å utføre rekognosering over Sør-Norge. 9. april kl 1515 kom flyet inn over Kjeller (som da egentlig var overgitt), der flyet ble beskutt av en luftvernmitraljøse med den følge at mekanikeren ombord ble hardt såret. Han var truffet i brystet og i underarmen. Flyet fløy da til Fornebu for å få mannen under legehjelp. På Fornebu var det imidlertid fullt av fly og svært trangt – se foto. Etter at den sårede var satt av, valgte Rexhausen derfor å fortsette til Ålborg.

Hendelser 10. april

Neste dag fløy Rexhausen på nytt mot Kjeller der han landet. Av en norsk løytnant (i rapporten kalt Leutnant Saagden?) fikk Rexhausen all informasjon han var ute etter. Opplysningene dreide seg om muligheter for å bruke visse steder i Norge som feltflyplasser, om det var snø der osv. Han fikk med en mengde kart fra Kjeller samt en oversikt over bensin- og oljelagre på Kjeller. Det lå fortsatt mye snø ute på plassen, og flyet fikk derfor vanskeligheter med å komme i lufta. Løytnanten sørget da for å fremskaffe såkalte startski slik at flyet fikk tatt av fra Kjeller. Skiene er festet på en måte som tillater at de faller av så snart flyet tar av. Kl. 1855 kunne flyet lande på Fuhlsbüttel ved Hamburg etter et vellykket oppdrag sett med tyske øyne.

Flyplassen ble besatt av tyske tropper 10. april 1940 kl 08.30, og de satte i første omgang den norske nøytralitetsvakten til å holde vakt på flyplassen. Den tyske landingen den 10. april ble i avisen Akershus 6. desember 1946 tatt opp med major Slaatten som i 1945 var blitt utnevnt til ny sjef på Kjeller – altså samme mann som hjalp tyskerne i 1940 – se vedlegg. Tyskerne startet umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og Finland. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner. Se mer om BMW under Jagerbataljonens_hangar.

Rapport fra hendelsesforløpet rundt den tyske maktovertakelsen våren 1940

I likhet med andre norske kommuner, ble Skedsmo og Lillestrøm høsten 1941 bedt om en rapport om det lokale hendelsesforløpet i forbindelse med den tyske maktovertakelsen våren 1940. Rapporten må sees i lys av at det da var gått mer enn ett år siden okkupasjonen fant sted. Derfor er det rimelig å tro at mange ting kan ha blitt glemt. Dessuten var både statlige og kommunale myndigheter blitt nazifisert i mellomtiden, noe som sannsynligvis også bidra til skjevheter i erindringen. Skedsmo kommunes rapport er datert 15. september 1941 og signert av kontorsjef Magnus Kveim. Rapporten - som er kortfattet - innledet med å slå fast at «det er meget lite å rapportere fra vår kommune», men for øvrig konsentrerer den seg om forløpet og konsekvensen av det tyske bombeangrepet:

Som bekjent ble det tidlig om morgenen den 9/4-40 meldt flyalarm som ellers i distriktet. Til å begynne med var det vel en hel del av befolkningen som ikke var på det rene med situasjonens alvor. En kort stund etter ble imidlertid Kjeller Flyfabrikkbombardert av de tyske maskiner. Så vidt man vet var det ingen luftkamp mellom tyske og norske maskiner. Det ble imidlertid fyrt fra luftvernets batterier, men kampen varte kun en liten stund, hvoretter strøket var okkupert.

Videre beretter kontorsjef Kveim at en del mennesker evakuerte fra nærområdene til flyplassen, men at det stort sett hersket «meget god orden og god moral blant befolkningen». Folk var nervøse i en kort periode, men ganske snart tok befolkningen «den uavvendelige situasjon med ro og verdighet», sier rapporten avslutningsvis. Rapporten fra Lillestrøm innleder med å påpeke at selv om befolkningen hadde fått noen varsler i dagene før:

[...] så kom allikevel de kjempemessige bombefly nokså overraskende på Lillestrøms befolkning den 9. april kl. 7 om morgenen. Da de kretset innover stedet og slapp sine bomber på Kjeller flyplass så det klirret i glassrutene i Lillestrøm, forstod folk at det utrolige var hendt: vi var dratt inn i krigssonen og krigsbegivenhetene.

Ellers er også rapporten fra Lillestrøm opptatt av å fortelle at befolkningen opptrådte forholdsvis rolig og besindig og lojalt fulgte påbud fra lokale myndigheter. Mange evakuerte, og de som ble igjen på stedet var ofre for dårlig ledelse og planlegging fra norske sentralmyndigheters side, klager rapporten: «De sparsomme meddelelser som vi fikk høre, var også bare rykter. Ettersom gatene ble tomme for folk, så virket det hele på de tilbakeblevne meningsløst og planløst. Mobiliseringen klikket fullstendig. Det ble ikke engang satt opp mobiliseringsplakater. Bortsett fra rene undtagelser evakuerte den mannlige del av befolkningen - -, ja, til og med de fleste i vernepliktig alder.»

Kilder og litteratur

Muntlige kilder

Skriftlige kilder


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.