Storgata (Harstad)
Storgata i Harstad strakk seg opprinnelig seg fra Torvet i sentrum til Seljestadveien («Byskillet») - altså grensen mot Sandtorg kommune. Etter at Borggata ble anlagt som ny innfartsåre til byen, fikk nordre del av Seljestadveien Storgata som adresse. Storgata ender (foreløpig) ved den nå nedlagte Mobil-bensinstasjonen på Seljestad. Siste husnummer i gata er nr 79.
Bygninger
# | Bilde | Bygning |
---|---|---|
1 | Storgata 1 ble bygd 1900 i sveitserstil for skredder Augustin Christoffersen fra Møkkeland, som startet forretningen i 1896. Huset hadde skredderverksted og leiligheter for innehaveren. Firmaet A. Christoffersens Herreekvipering, Manufaktur- og Skredderforretning hadde lokalene til venstre på gateplanet. Christoffersen adopterte Bjarne som sin sønn like før sin død 3. februar 1953, og Bjarne ble da formell eier av firmaet og drev det sammen med kona Anna under navnet navnet A. Christoffersen & Co. Baker Gabriel Simonsen hadde bakeri og utsalg i høyre del av underetasjen. Han flyttet i 1930 til Narvik og overdro da bakeriet til baker Olav J. Andersens som hadde selve bakeriet i bygningen bak. Bakeriet ble videreført av sønnen Asbjørn Andersen (f. 1918), som fikk sitt mesterbrev i 1942. Bakeriet opphørte i 1975. | |
2 | Se historikk og bilde i høyre spalte. Butikk i huset 2001: Parabolflua. | |
3 | Opprinnelig byggherre ca. 1900 var snekkermester Nils Hunstad, far til den kjente Nils J. Hunstad. På hjørnet hadde Ingvar Vistnæs’ kolonialforretning fra 1923 og mot Storgata lå A. & K. Midlings gullsmedforretning (etablert 1934). Huset ble oppkjøpt og revet av Bjørn Johannessen, som hadde forretningen Sko-i-nor i Torvet 2, bygde nytt i 1962 og flyttet skoforretningen sin hit. Gården ga da også plass til kontorer i etasjene over butikken, bl.a. Harstad Boligbyggelag og Hålogaland sambandsbataljon. Senere fikk Parabolflua AS butikklokalene i 1. etasje. Bedrifter i huset 2001: Distr.lege Bjørn Lindboe, Heis Tek AS, Sko-i-nor, Star Frisørsalong AS, Tannlegeakutt,, Vei- og anleggsboring AS, Økonor Harstad AS. | |
4 | Opprinnelig en tregård, kalt Haslerud-gården, med Café Alliance i 1. etasje. Kafeen ble startet av fru løytnant Evensen i 1920. Den ble i 1924 overtatt av Johanna Ursin (senere gift Markussen). Hun kjøpte gården og bygde den om i 1936 samtidig som det ble bygd en ny fløy langs Hvedings gate. Elektrofirmaet Brødr. Norwich kjøpte huset like før det brant ned i 1972 og bygde huset på bildet. Arkitekt var Nils Toft. Fra 1980-åra hadde Fiskernes Bank kontorer her. Den ble fusjonert inn i Kreditkassen, som igjen ble til Nordea- De flyttet fra huset i 2013. Bedrifter 2001: K-bank, Produkt og elektrisitetstilsynet Region Nord-Norge. | |
5 | Det opprinnelige huset på tomta ble bygd av Johan Stangnes i 1903. Han drev kolonialbutikk i huset til han flyttet butikken til Storgata 13. (Se bilde av huset til Stangnes i spalten til høyre.) I 1931 flyttet han butikken til Fjordgata 1. Da han døde i 1932, overtok kona under navnet Mathilde Stangnes Holte, kolonial, vaskeartikler og tobakk. I 1958 startet Harald og Erna Bendiksen Storgatens Glassmagasin, i Storgata 5. Senere ble gården revet og nytt bygg kom opp i 1972 under navnet Sentrumsbygg, som var sambygd med tomta Fjordgata 6. Glassmagasinet, som er blitt en del av Til Bords-kjeden, ble drevet videre av familiens neste generasjon, søskenparet Ellen og Knut Bendiksen. Eier av gården fra 2003 var eiendomsselskapet Storgata 5 Harstad AS. Bedrifter i huset 2001: Den offentlige tannhelsetjenesten, Glassmagasinet, Harstad i sentrum AS, Ing. Elektrotekn. Kjell-Arne Nilsen, Norco AS, Nordtrafikk Harstad AS, Per Losvik, siv.ing AS, Solhaug AS, Stetind Eiendom AS, Torleif Jørgensen, Ing MRIF, Storgaten Glassmagasin Tilbords, Vinmonopolet. Vinmonopolet hadde siden 1953 hatt utsalget sitt i Fjordgata 4 (Odd fellow-gården). | |
6 og 8 | Generalhagen, som domineres av statuen av generalmajor Carl Gustav Fleischer, er en del av byens mest sentrale parkanlegg, med musikkpaviljong og lekeområde for barn. Området strekker seg fra Hvedings gate, tvers over det som før var Generalboligen, Harstad Uldvarefabrik («Spinneriet») og en del av Verftsgata og den tidligere Fredriksen-gården med sin fine hage og fram til Storgata 16. «Generalboligen» som brant i 1941 ble bygd i 1896 av sakfører Henrik Borch. | |
7 | Skomaker Iver Andreas Grønningsæter (1863-1953) bygde huset i 1899 og tilbygg i mur 1912, etter at han hadde etablert seg som skomaker i 1880. Siden hadde Arthur Grønningsæter (1894-1988), som overtok i 1937, skoforretning i huset. I 1931 startet Vegard Bendiksen sin kioskforretning i huset. Senere hadde Brødrene Norwich elektro- og installasjonsforretning butikk her. Gullsmedforretningen Midling leide også en tid butikklokalene. Arthur Grønningsæter bodde ovenpå. I 1992 ble huset endret ved at deler av taket ble hevet. Brukere av Storgata 7 i 2001: Nord Norsk Lydreklame AS, Radio Hålogaland, TV Hålogaland. | |
9 | Skreddermester Richard Mathisen bygde bolig her i 1898, utvidet til forretningsgård i 1907 og tilbygg og lofting i 1919. I 1920 ble firmanavnet endret til J. Henriksens manufakturforretning. I 1945 opphørte skredderverkstedet, men butikken fortsatte med sønnen Mathis Mathisen som leder, og deretter sønnesønnen Rikard Mathisen. Huset ble revet og nybygg kom opp tidlig på 1960-tallet. J. Henriksen med Rikard Mathisen som innehaver fikk butikklokaler til venstre i første etasje og Einar Skavhaug hadde parfymeri i lokalene ved siden av. Etasjene over ble leid bort til kontorer og tannklinikker. Brukere av Storgata 9 i 23001: Bennett BTI Nordic, Ninni Haug og Bjørn Skogekker, Noraudit AS, Nordstar K/S A/S, Skavhaugs Reiseeffekter & Parfymeri. | |
10 | Fil:Generalboligen.jpg | Generalhagen. |
11 | Fram til ca. 1963 lå ei militær innkvarteringskaserne/-brakke her som kommunen da eide. I 1964 kjøpte Harstad Tidende tomta og bygde avishus i 1965. Bygget strekker seg også ned mot Fjordgata. Blant leietakere i huset fra starten av kan nevnes: Kaarbøs Mek. Verksted, som hadde administrative kontorer i 3. etasje og garderobefasiliteter i kjelleren samt kantine i 1. etasje - alt vendt mot Verftsgata. Lorry varehus hadde sine forretningslokaler mot Storgata, og Statens Bilsakkyndige kontorer i 2. etasje. Etter at Lorry flyttet, overtok AS Sport lokalene mot Storgata. Bedrifter i huset 2001: Harstad Tidende, Admiralen Reklame & Trykk AS, Mediahuset, Nord- Norge Samkjøringen, Radio Hålogaland, TV Hålogaland. Fra ca. 2012 ble Nordic-kjeden eier av bygningen. | |
12 | På denne adressen ble Harstad Uldvarefabrik bygd i 1905 og fikk i 1920 et lagerskur. Huset ble revet, og tomta ble en del av Generalhagen. På tomta står nå (2014) Musikkpaviljongen, som er er åttekantet med en diameter på 6,8 m. Den har hvitmalte klassisistisk dekorerte søyler på vel 3 meter som bærer taket. Kobbertaket med kuppel, svai og vindusfeltet er karakteristisk for denne paviljongen. Konvekse og konkave linjer gir paviljongen et orientalistisk preg, og var noe som preget jugendstilen på begynnelsen av 1900-tallet. Hvert av de åtte takhjørnene er avsluttet med en fiale med kule. I takflaten er det en knekk med en innfelt trommel med doble rekker med vinduer. Over trommelen fortsetter taket i motsatt linjeføring med en flattrykt kuppel og krones til slutt med en kubisk lanterne med et bittelite tak, hvor svaien gjentas. Det innvendige taket har panelt himling bak bjelkekonstruksjonen. Takets form med pyntedetaljer i tre, utgjør en hoveddel av paviljongens dekor. Paviljongen har vært flyttet flere ganger og har nå sin femte plassering på samme område. | |
13 | Huset ble bygd av malermester Bernhard Gaarde i 1901 og ble utleid til militær kasserne frem til 1918 - og derfor kalt «Gaarde-kasserna». Forsvaret leide også deler av huset i 1930- og 1940-åra. Huset er utført i jugendstil med et endebygg i mur i nyklassisk stil. En tid var det hotell i huset under flere navn: Fønix, Royal og Nobel. Senere omtales gården som Bakkeli-gården etter at den ble kjøpt av malermester Johan Bakkeli, og senere overtatt av hans sønn Sverre som hadde fargehandel her. Murmester Ole P. Hansen holdt også til i denne gården. Ut mot gatehjørnet lå blomsterforretningen Maja Kandstads Eftf, med Alma Thorbergsen som innehaver fram til midt på 1950-tallet. Bakenfor med inngang fra Verftsgata hadde Arthur og Alfhild Thorbergsen henholdsvis herre- og damefrisørsalong. Fram til tidlig på 1950-tallet hadde Andreas Natland manufakturforretning med inngang fra Storgata, ved siden av blomsterforretningen. Også S. Klæboe manufaktur har hatt lokaler i huset. På 1920-tallet hadde agent Ole Martin Høiden agenturforretning her med inngang fra Storgata. En tid hadde Kaarbø-verkstedet kantine i huset, og i tida 1969 til 1973 hadde Karl Erik Harr atelier i loftsetasjen. Se også egen artikkel om Storgata 13. | |
14 | Bildet viser Fredriksen-gården med befalsskolebygningen i bakgrunnen til høyre. Gården hadde adresse Hans Egedes gate 13, mens den velholdte hagen lå mot Storgata. Gården ble revet og hele tomta ble en del av Generalhagen. | |
15 | Gnr 57, bnr 946.Harstad Tidende bygde denne gården i 1900, utvidet etter hvert med tilbygg av trykkerihall i bakgården og holdt til her helt til avisen i 1965 kunne flytte inn i sitt nye avishus i Storgata 11. Bruker av huset 2001: Thor Evensen Møbeltapetserverksted, Sorgata Fysikalske Institutt. I 2014 er gården seksjonsdelt og seksjon 2 ble solgt fra Thor Evensen til Fokus Areal AS. I 2015 overtok sistnevnte hele huset. | |
16 | Maskinist Kristian Magdalus Neumann Kristiansen (mest kjent som Magdalus Kristiansen - opprinnelig fra Kabelvåg) og kona Fredrikke Sofie (f. Andereasdatter) og barna var husets første beboere etter at huset hadde vært Fredrikkes barndomshjem på Sama og blitt flyttet hit. Da Magdalus døde overtok datteren Margit og hennes mann Erling Grønli huset. Erling var rørlegger og en av landsdelens beste turnere. Hans sønn, Eivind Grønlie, var også anerkjent som dyktig turner og foballkeeper. | |
17 | Det opprinnelige huset ble bygd av meierimaskinist Andreas Johansen i 1901. Han bygde også uthus i 1914. Koba og Gabriel Kornelius Bendikssen eide senere huset. De hadde tvillingene Nils og Einar. Sistnevnte var kommuneingeniør i Sandtorg kommune og etter sammenslutningen med Harstad ble han sjef for teknisk etat i Harstad kommune. Nils var også ingeniør. Sist kjente arbeidssted for ham var Moss verft. Gabriel var verksmester på Kaarbøverkstedet. Han døde i 1936 og Koba døde i 1970. Huset ble solgt til Ivar Stenberg, som drev forretning med kontormaskiner og -rekvisita. Han rev huset og bygde nytt forretningsbygg på tomta. Virksomheten ble senere overtatt av Tromsø-firmaet Kjell Arnesen. Bedrifter i huset 2001: Harstad Handel og Kontor, Kjell Arnesen, Specon DA, Tøco AS. Storgata 17: Koba og Gabriel K. Bendiksen hadde 2 tvillingsønner, Einar, | |
18 | Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården. I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923. | |
19 | A/S Harstad Smørfabrikk bygde her i 1919 og startet produksjon av merkene ”Delika” og ”Spar”. Firmanavnet ble senere endret til Merkantil Margarinfabrikk og i 1947 kjøpte Senja Margarin AL bedriften og produserte merkene ”Marianne”, ”Mea” og ”Trond”. I perioden 1969-2008 hadde Mølla bakeri, bakeri og utsalg her. Deretter holdt industri- og kompetansesenteret Inko AS til i bygningen. Se egen artikkel om Harstad Smørfabrikk. | |
20 | Politimester Carl Dahl hadde dette huset i 1914 og fikk innredet butikk der. I 1920 eide Teodor Tollefsen huset. M. Kaarbø bodde senere og hadde sitt forsikrings- og agentkontor her. Ut på 1960-tallet overtok sønnene Harald og Simon Kaarbø huset. Simon er kjent som turner på nasjonalt nivå. I 2014 ble huset solgt til Parviz Salimi. | |
21 | Huset ble opprinnelig flyttet hit fra Helgeland 1900. Eier var Gunnar Amundsen (1842-1917) som ble tilsatt som klokker ved Trondenes kirke 1899. Han var fra Gausdal og vokste opp i Bindalen og hadde vært lærer og kirkesanger i Gildeskål. - En tid var det kolonialforretning her. Baker Mjelva eide det en periode, og fra november 1946 hadde Inger Iversens Bokhandel forretning her. Bedrift i huset 2001: Storgata Rammeverksted samtidig som det var bolig i 2. etg. | |
21 B | Ole Tømmerås bygde dette huset i 1914 og drev sitt snekkerverksted her. Senere overtok Karl Bertelsen samme virksomhet til han flyttet til den såkalte Trævarefabrikken i Tordenskioldsgate 12. Olav Listau overtok så verkstedet, som ble en familiebedrift som spesialiserte seg på produksjon av likkister. Sønnen Arne Listau til han la den ned på 1990-tallet. | |
23 | Julius Angel Johansens (populært kalt Sykkeljohansen) eie huset på 1930-tallet og drev forretningen J. A. Johansen Sykkel- og sportsforretning. Han var litt av en oppfinner og sto bak den selvlensende pumpen for småbåter som ble ganske populær. I annen etasje var det en liten leilighet og leide Gunder Eriksen (1911-1962).Han omkom da hurtigruten «St. Svithun» forliste på Folla. Senere kjøpte Per Sørensen både nr. 23 og nabohuset nr. 25. Det har vært flere forretninger i gården opp gjennom tidene. Virksomheter i huset: trykkeri, butikken Mormors Hjørne, skomaker, m. fl. | |
22, 24 | Fil:Storgata 24, Harstad.jpg | Seksjonsdelt bygning. Gnr,57, bnr 926, seksjon 1. seksjonen ble 1. juli 2014 solgt fra RM Eiendom AS til Harstd Bensin & service AS - med adresse Storgata 24. |
25 | Bolighus for Jentoft Næss, som bygde 2. etg i 1916. Senere kjøpte Per Sørensen huset. | |
26, 28 | Under krigen bygde tyskerne garasjeanlegg på tomta Storgata 22, 24, 26 og 28, som til da hadde vært et åpent område der vi blant annet har sett 6. divisjon oppstilt. Forsvaret overtok garasjene etter krigen, og i 1947 fikk Harstad Turnforening og Harstad Mandskor anledning til å bygge om anlegget, blant annet som forberedelse til sangerstevnet 1948 i regi av det som til da het Nord-Norges Sangerforbund. På folkemunne gikk hallen under navnet «Carnegie Hall» mens stevnet pågikk. Hallen ble deretter brukt til ulike utstillinger, konserter m.m. der Turnforeningen ofte sto i bresjen. I 1952 ble den store Harstad-messa arrangert i hallen og på området ut mot Storgata. Anlegget ble revet da Harstad Postkontor bygde nytt posthus på tomta. I kjelleretasjen fikk Harstad Servicesenter bensinstasjon (Esso, Storgata 24). | |
27 | Murer Iver Pedersen bygde huset i 1907. Adolf Hansen skal også ha vært eier. Los Halvor Halvorsen kjøpte huset, men solgte det til familien Agnar Ellingsen (formann i kommunen), etter at huset deres nede ved Haukebø og Pedersen-verkstedet i Fjordgata ble revet da KMV utvidet på sørsiden av dokkområdet på 1960-tallet.
Han var formann i kommunen. Sønnen, frisørmester Jens Petter Ellefsen, overtok huset og opprettet frisørsalong i 1. etg. | |
29 | Huset som opprinnelig sto her ble bygd i 1901 av Jørgen Kilbotten Olsen. Johannessens Akcidenstrykkeri (Alf Johannessen) rev det og bygde nytt Trykkeribygg i 1964. I 1982 ble trykkerimaskinene oppkjøpt av Trykksentralen AS (senere Vizuelli), som i 1986 bygde nytt hus i Harstadbotn. Se egen artikkel om Trykkerier i Harstad. Bedrifter i huset 2001: Copysafe AS, Inventum Copysafes, Nilssen Bygningsinnredning AS, Sivilforsvaret Senja krets. | |
30, 32 | Forsvarets gamle kaserne, som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er i to etasjer, og er utvendig kledd med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farve som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for befalsskoleelever. Bedrift i huset 2001: Riksrevisjonens stedlige revisjon. | |
31 | D/S-fører i Hålogaland Ds, Jacob Lauritz Nilsen, bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Han kom fra Sandtorg og ble kystlos da dampskipsselskapet gikk konkurs i 1930. Han hadde fire døtre og fire sønner, hvorav 3 som ble loser, og en kaptein. Sist bosatt i huset var statslos Olav A. Nilsen og hustru Jane Christie Nilsen. De hadde sønnene Karstein og Willie. Bedrifter i huset 2001: Compaq Computer Norway AS, Uhre Data. | |
33 | Huset ble antakelig bygd av Anna Bertheussen. Familien til Harald Sandtorv har eid huset. Han var offiser tilknyttet befalsskolen. Foruten Sandtorv bodde hans tre døtre i huset. Døtrene var: Ditti, Elsa og Turid. Både Elsa og Turid var lotter. Turid var kontoransatt i Forsvaret på Trondenes festning. Turid hadde sønnen Tore som var journalist på Harstad Tidende, og som døde brått i 1998. Dessuten hadde Edith Lunde Kristensen i noen år sin frisørsalong under navnet Lilla Frisørsalong her. Bedrifter i huset 2001: Ing. Harald Josefsen, Ing. Yngvar Glad, Pro-Nor As, ing bygningsteknikk. Senere hadde Solstad begravelsesbyrå kontorer her. | |
34 | Her bodde Johan Kornelius Kristiansen og hustru Anna Bergitte. Han hadde 11 barn i sitt første ekteskap. Et av dem var bank-kasserer Herulf Kristiansen i Harstad Sparebank, far til sjåførlærer Bjørn Kristiansen. Huset ble solgt og flyttet til Ervik og plassert på Killengreen-eiendommen. | |
34, 36 |
Postdressen er 6. divisjons gate 1. - Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning.
Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Stangness åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her. | |
35 | Her var en gang et lite gartneri for gartnerne Sandberg, Thomassen og Peder Hansen. Her stod Peter Heitmanns lille kiosk (Grensekiosken) inntil han flyttet inn i eget nybygg i Storgt. 37 ca. 1956/1957. Den røde trafo-kiosken er eneste bygning på tomta. Den gamle grensen mellom Harstad og Sandtorg kommune gikk gjennom nordenden av trafokiosken. Huset i bakgrunnen har adresse Fjordgata 28. | |
37 | Grensekiosken ble startet i begynnelsen av 1930-åra av en Johansen fra Bolla (blant venner kalt Bollajohansen). Han hadde militær utdannelse. Det var han som bygde kiosken og den så ut sånn også sålenge han drev den, firkantet bu med salgsluke ut mot gata. Privat bodde han i Bjarne Erlingssønnsgate. Senere er kjøsken borte og bPeter Heitmanns kiosk- og spesialforretning for våpen kom i stedet. Dagens huser et kombinert forretnings- og boligbygg. Første etasje huset Peter Heitmanns butikk hvor han blant annet solgte melk, og i andre etasje bodde Peter, hans hustru Margith, (søster til Olaf Steiro), og barna Aud-May og Bjørn. På toppen bodde et eldre ektepar, agent Hjalmar Nilsen og hustru. De var foreldre til Anna Margrethe Schjelderup som var gift med Knut S. Ved siden av kioskforretningen holdt urmaker Thorvald Meier Jensen til. Etter at han flyttet til Seljestadvn. i eget bygg, begynte Bjørn Heitmann sin virksomhet hvor han solgte tur- og sportsutstyr og overtok etter hvert hele forretningen med våpen som spesialitet. | |
37 A | Et lite, hus delvis skjult bak nr. 37 og transformatorstasjonen. Magna (født Skyllstad) og Emil Mikalsen bodde i første etasje i huset i ca 30 år, fra ca 1934 til tidlig 1960-tallet. På 1960-tallet bodde Peder Hansen og Sandberg Thomassen (med sønnen Steinar Thomassen) i huset samtidig som de drev blomsterforretningen Flamingo fra en liten kiosk foran huset, ved siden av Heitmann-kiosken. Robin Gjerdin kjøpte senere huset. | |
38 | Fil:Storgata 38, Harstad.jpg | |
39 | Fil:Storgata 39, Harstad.jpg | Her stod et toetasjers hus som tilhørte maskinist Ingebrigt Heggen. Sandtorg kommune hadde trygdekontoret i første
etasje med Halvdan Hansen som bestyrer. På baksiden, helt ut på bergkanten ned mot Indre Fjordgt., var det et uthus som i 1950-årene huset 2 skomakere. Mossa og Erling Hall-Hofsø bodde rett nedenfor. Rundt 1980 bodde Arthur og Britt Helen (f. Lamo) Heggen med familie her. De hadde sønnene, Bjørn (Zigo MC), Per og Tor og muligens også en datter. |
40 | På dette området var det flere boliger. Like forbi nr. 34 gikk en avkjørsel opp til et større bolighus som tilhørte Ullvarefabrikken. Nedenfor det stod et halvannet etasjers bolighus, hvor en skomaker hadde sitt lille verksted, og foran det igjen, helt i gata lå Birger Arntsens kiosk og melkeutsalg som Hallvard Jørgensen overtok. Deretter kom det lille huset til «Ingeborg på Haugen». Videre var det avkjøring fra Storgata opp til Harder Willeng, taubåtfører på KMV, og bak der igjen lå funkishuset til skredder Odd Saue. Hans kone Hulda drev murkiosken mellom Weltzien Holst og baker Johnsen i Gågata. Kiosken ble overtatt av Karl Andreassen og flyttet til Sjøgata mellom Kaffistova og Bj. Rasch Tellefsen. På andre siden av Willeng mot nr. 46 lå en stor villa hvor toller Johan «Nusse» Stangnes bodde, før han bygde nede på Stangnes. Husene ble revet for å gi plass til en stor forretningsgård. Den ble bygd av forretningsmannen Sverre Saue, som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset før det ble solgt. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her. | |
41 | Her, i Byskillet, lå det gamle Sandtorg herredshus. Huset ble revet da den nye innfartsveien, Borggata, ble lagt her. I bakkanten av denne tomta kom det opp et nytt bygg. I dag holder industri- og kompetansesenteret Inko AS til i bygningen (se også nr. 19). I Sandtorg herredshus holdt bl.a. kasserer Madsen, Bjørg Norman (Tjosås) og ligningsfunksjonær Leonhard Reginiussen til, samt Ole Myre som var formannskapssekretær. På bildet vises litt av Heggen-gården (nr. 39) i venstre hjørne. | |
44 | Fil:Storgata 44, Harstad.jpg | Bolighus. Hvem som bygde dette huset – og når, se det leites det fortsatt etter. Men toller Johan «Nusse» Stangnæss (1913-1986) bodde her med kona Asora og barna Mai- Britt og Johan. Senere bodde bl. a. Willy Raum her. Dette huset sammen med nr. 42 og 40 ble senere revet for å gi plass til Storgata 40, som per 2016 rommer Forsvarets lønnsadministrasjon. |
45 | Bolighus bygd 1934 for familien Solvang og var da byens første funkishus. Ole Solvang (1887-1974) var driftsbestyrer ved Trondenes Kraftverk. Kona Tony (1900-1971) var lærer ved Harstad folkeskole. De hadde fire barn: Kåre, Gunnar, Gunhild og Olaug. Huset var fortsatt i familiens eie i 2015, men ble kjøpt av Statens Vegvesen i 2016 i fbm. ombygging av gata. | |
46 | Byggherre var Karl Andreas Hanssen som også førte opp et tilbygg.
I 1950-åra bodde Peter Heitmann og familie i 2. etg. (inntil de flyttet ned til Storgt. 37), og eieren Haakon Schjelderup og hustru Peggy i første. Sandtorg kommune, teknisk avd., hadde (antakelig) kontorer i 2. etg. før de flyttet ned til det nye kommunehuset. Muligens bodde enken etter kommuneingniør i Sandtorg kommune, fru Gamnes der en tid, før hun flyttet opp til HaBo i Eineberggata. | |
47 | Fil:Storgata 47, Harstad.jpg | ? |
48 | Huset ble opprinnelig oppført som kontorbygg for Karl Andreas Hanssen ca. 1917, mens han selv bodde i nr. 46. Først på 1920-tallet ble det bolighus for familien Ole Nilsen (eier av Nilsen Skipshandel). Han hadde seks barn - fire jenter og to gutter. Guttene var dr. Leonhard Hay-Nilsen og Bertheus. Jentene var Solveig, Bjørg Markussen, Aase Marie Reiersen (kona til Olve Reiersen) og Margrethe. Enka etter Ole Nilsen bodde senere i huset sammen med barnebarnet May-Vigdis (Maien) Berthung. May-Vigdis (Maien) Berthung Knutsen og Boa Knutsen overtok deretter huset. | |
49 | I forbindelse med at det gamle Sandtorg herredshus (i nr. 41) ble revet, ble det bygd et nytt administrasjonsbygg her, som også huset E-verket og Elektrisitetstilsynet 6. distrikt. Etter kommunesammenslåingen i 1964 ble bygget kalt Rådhus 2, og Harstads kommunes Teknisk etat holdt til her. På denne tomta sto den gamle «doktorboligen» hvor dr. Sigurd Kulseng-Hansen holdt til. Det var en stor, ærverdig villa, svært lik Generalboligen som brant i 1941, hvor det bodde mange familier på 1960-tallet, bl.a. en Krystad som var ansatt på Salgslaget. De hadde en sønn Willy. Videre Karl Arnesen med kone og sønn Knut Erik, far til Karl Erik Arnesen, direktør ved HiH. Bedrifter i huset 2001: Det Norske Veritas, Jordskifteverklet, Maritech AS, Nordconsult AS, Nordkontakt AS, Nordkontakt AS, Statens Landbruksforvaltning, Tieto Axo. | |
50 | Et stort, herskapelig hus som ble modernisert på 1980-tallet av daværende eier Jan Lindberg. Forut for det var det kjøpmann Ingvald Vistnæs med kone i 2 etg. og sønnen Ivar og kone Ruth samt barna Inge og Bodil i 1. etg. Inge planla en større utbygging av den store tomten, slik den så ut i 2015. Forretningen til Vistnæs var på hjørnet i Hunstad-gården (Storgata 3). (Da Hunstad-gården skulle rives, flyttet Vistnæs over til andre siden av gaten til Rolf Eriksen-bygget (Storgata 2), ved siden av Alliance kafé (Storgata 4). Etter at Sko-i-Nor-bygget var ferdig, flyttet butikken dit - i et mindre lokale ved siden av Sko-i-Nor. Ivar døde og det var Ruth som bestyrte butikken til ut på 1990-tallet. Ingvald døde i 1966, Ivar i 1969 og Ruth i 1999.) Ovenfor Vistnæs-eiendommen var det et større ubebygd område som ble kalt for Lensmannskogen. Her (i Hans Egedes gate) bygde tannlege Per (Pelle) Holst-Roness og Nils Norwich boliger rundt 1970. | |
51 | En av dem som hadde bolig og kontor her var distriktslege i Trondenes Sigurd Kulseng-Hansen. En periode hadde Trondenes Kraftverk kontoret sitt her, før de flyttet til Storgata 54. Daværende kommeingeniør Harald Gamnes med kone og sønn, Svein Are, flyttet inn i huset ca. 1951. De bodde her til Harald døde høsten 1956. Fru Sigrid Gamnes og sønnen flyttet opp til Storgata 46 hos Håkon Schjelderup. Huset er i nyere tid restaurert og forandret - også eksteriørmessig. Bruker av Storgata 51 i 2001: Vevatelier Galleri. | |
52 | Seksjonsdelt bolighus. | |
53 | Gr 58, bnr 179. Ofte benevnt som «Lensmannsgården på Seljestad». Den ble bygd av lensmann Carl August Strøm i 1867. Et mindre hus som ble brukt til arrestlokale, sto nærmere gata. Det ble i 1960-årene flyttet til Sandtorg Bygdetun i Sørvik.Her bodde vegsjef i Troms, Helge Skagseth, f. 1895 i Skaun. Han kom hit i 1943, og etterfulgte Arne L. Nilsen. I 1955 ble han vegsjef i Nord-Trøndelag til han fratrådte for aldersgrensen i 1965, og ble samme år tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han døde i 1968. Familien bestod av: Astri, hustru, (1903-2006), Guri, Per, Arne, Helge jr som senere ble bilsakkyndig og stasjonssjef på Finnsnes og Aust-Agder. I 2014 ble gården solgt fra Harstad kommune til Storgata 55 Einedomsselskapet AS. | |
54 | Bolighus for Alfons Johansen. Han har også fått en veg oppkalt etter seg; Alfons Johansens veg løper fra Storgata 54 til Hans Egedes gate. Senere: Trygdesjef i Sandtorg kommune, Halfdan Hansens bolighus.
Sandtorg Trygdekontor holdt til i 1. etasje. Senere hadde Trondenes Kraftverk kontor i bygningen før Gunnar Dahl kjøpte huset og hadde serviceverksted for tv og radio her. Dette var senere huset til Halvdan Hansen hvor det var kontor for Sandtorg trygdekontor. Sønnen Hans Ranbø Hansen bodde også i huset. Rundt 1956/57 da det var besluttet å opparbeide Alfons Johansens vei, motsatte Halfdan Hansen seg dette fordi han måtte avgi grunn, og Harstad Tidende hadde en artikkel om de pågående stridigheter hvor det i overskriften var brukt betegnelsen «Lille-Suez». | |
55 57 | Arne H. Johansen startet forretning i 1946 og flyttet til Storgata 59/61 der han i 1950 bygde hus sammen med Sverre Saue. I 1970 bygde han eget hus i nr. 55/57 etter å ha kjøpt deler av «Lensmannseiendommen» av Harstad kommune. Arne H. Johansen flyttet da sin elektroforretning hit. Forretningen ble videreført av sønnen Alf Egil Johansen som stiftet eiendomsselskapet Storgata 55 AS. Her hadde også Harstad Boligbyggelag (HABO) og bygningsfirmaet Mikkelsen & Rønning kontor i en periode. Leietakere i huset 2001: Arne H. Johansen, Elentreprenør AS, Focus Interiør, Senterkiosken, Stigs Husholdningsrep. | |
56 | Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved Harstad Kraftverk etter at Sig. Hall-Henriksen døde 23. mars 1940. I 1941 ble han direktør for Vågsfjord Kraftselskap. | |
58 | Huset til Sigrun og Harald Harum (han var sekretær hos sorenskriveren) som senere ble overtatt av datteren Åse Harum Gjærløv, som var lærer på Sama skole og visstnok senere på Heggen videregående. Harald Harum var innvalgt i Sandtorg herredsstyre for Seljestad Arbeiderparti ved valget 1937. Eiere 2014: Hanne og Eivind Nydal. | |
59 | Elektroingeniør Arne H. Johansen og slaktermester Sverre Saue bygde dette huset i fellesskap 1949 og hadde to adresser - nr. 59 og nr.61. Nr. 59 var bolig- og forretningsgård for Sverre Saue med familie. (Saue hadde siden 1941 hatt utsalg og fabrikk i Skolegata 6.) I første etasje var det forretning for kjøttvareprodukter og kontorer. Underetasje var produksjonslokaler mens 2. og 3. etasje var bolig for Sverre og Elly (f. Stornes) og barna; Svein Erik, Mons Johan og Ragnhild. Samt en eldre dame, Elvine Eriksen som var en slektning av søstrene Elly Saue og Judith Johansen. | |
60 | Maskinist Hans Kristian Elvenes (1882-1967) og kona Oline (1882-1950) bygde huset i 1930. Adressen var Vennebo, Seljestad, Harstad. Huset fikk innlagt vann i 1954. Her bodde barna Signe, Hans Olai og Helen. Paul Henry som var født i 1908 var ute av hjemmet på slutten av 1920-årene. Hans Olai flyttet ut sommeren 1940. Helen var ute av huset i 1947-48. Hun fikk seg da jobb ved Bardufoss flystasjon, hvor broren Hans da var stasjonert. Hun ble gift i 1949 med Asbjørn Mikalsen fra Medkila. Signe ble i 1941 gift med Johan Martin (Snippa) Sørensen. Signe og Johans barn var også født i huset: Helge Johan i 1942, Viggo i 1944, Kjell i 1948 og Ellinor i 1949. Ingbert Hanssen (1914-1990) og kona Agda bodde i 2. etg fra 1959, og de kjøpte huset og restaurerte det etter at Hans K. Elvenes (som var Ingberts onkel) døde i 1967. Agda bodde i huset til hun solgte det til Lennart Edvardsen i 2010. | |
61 | Bolig- og forretningsgård for Arne H. Johansen med familie fra 1953. I første etasje var det forretning for elektriske varer, og i underetasje var lager. 2. og 3. etasje var bolig for Arne H. og Judith (f. Stornes - søster til Elly Saue) samt barna Alf Egil og Inger. | |
63 | Bolighus bygd ca 1954 av Sverre Mikalsen og hustru Gudrun (søster til Augen Pedersen og tante til Evelyn Klaussen). I 2. etasje bodde til å begynne med skipshandler Kåre Budahl med kone Eldbjørg og sønn Rolf. Før huset ble bygd hadde Sandtorg kommune en garasjebrakke her. Senere ble huset kontor for Annar Samuelsens firma Vann & Varme. Bygget ble i 2015 ombygd og seksjonsdelt i sju leiligheter. | |
64 66 | Fil:Storgata 64, Harstad.JPG | Tomtene 64 og 66 er ubebygd. Den røde bygningen (Adventistkirka) har adresse Seljestadveien 3. |
67 | Fil:Storgata 67, Harstad.jpg | ... |
69 | (Gnr.58, bnr 470).Her bodde Klaus Johnsen med kone Magda og barna: Knut og Edmund (Emme) som var Magdas. Med Klaus hadde hun Ninni og John. Klaus var arbeidsformann i Sandtorg kommune. En bror av Klaus, Jon, bodde her en tid på 1950-tallet. Huset hadde tilhørt foreldrene til Klaus og Jon. Det hadde opprinnelig stått nede ved sjøen i Kilbotn, omtrent rett ned av Brandhågsvingen. Det var av tømmer og ble tatt ned og fraktet med hest og vogn til Seljestad og satt opp på nytt her. Siste eier var en Tommy Even Horne. Huset ble 2014 innløst av Vegvesenet nedbrent av Brannvesenet 8. desember 2015. | |
70 72 | Bildet viser fasadene mot Storgata, men husene har adresse Seljestadveien 9 og 7 (sett fra venstre). | |
71 | Huset heter Solslett og ble bygd i fellesskap av Georg og Sonja Hauge (1919-1975) samt Konrad og Lilly Karoliussen i 1951 . Hauge hadde sønnene Odd Gunnar (død 1980) og Jan. Karoliussen hadde sønnen Odd-Ragnar (f. 1944). Allerede på slutten av 1950-årene drev Georg Hauge (1920-1984) med skraphandel her. Han kjøpte også Vinmonopolets flasker, de med V i botn eller M på siden ved bunnen. Disse ble betalt med 10 øre for en halvflaske og 20 øre for en hel. Huset ble betydelig oppusset i 2004 og eies i 2015 av Jonny Karlsen og Yvonne Hansen. Eierne før dem var Aud-Marit Vesterbukt Hagen og Kjell Erling Hagen. | |
73 | Andreas Mollnes og kona Ester bygde dette huset i 1953/54. De hadde barna Max, Rolv og Sonja. Leieboer var bl. a. mor til Harold Jensen, Tennevoll. | |
74 | Bildet viser fasaden mot Storgata, men huset har adresse Seljestadveien 11. | |
75 | Georg og Sonja Hauge bygde dette huset ca 1963. Herfra drev Georg også skraphandel. Sønnen Odd Gunnar bodde her en stund med sin familie på midten av 1960-tallet. Sønnen Jan overtok huset etter foreldrenes død. Sonja døde i 1975 og Georg i 1984. Jan solgte senere og flyttet til Bjørkelangen. | |
76 | (Tekst mangler.) | |
77 | Bygd av Arne og Tora Sandbergsom flyttet inn i oktober 1957. De hadde døtrene: Lisbeth, Wenche, Heid og Ann Turid. | |
79 | Mobil Bensinstasjon ble bygd rundt 1967. Dette i forbindelse med at Storgata skulle fremføres til Seljestadveien og munne ut ved Bårnakkveien som går ned til Rema. Det var først Eskil Thorbergsen, Ford, med svigersønn og datter som drev stasjonen. De klargjorde også biler for Ford. Etter et par år var det slutt. Da kom Mons Saue og Harald Davidsen inn og drev stasjonen meget godt. Mons hadde det administrative og Harald stod for verkstedkompetansen. Et par branner i fyringsanlegget medførte at de ga seg. Senere kom Knut Grenersen med kone, datter og svigersønn inn og drev stasjonen. Deretter kom Mazda og sist Auto Nord. Det sies at Mobil fremmet erstatningskrav overfor Harstad kommune fordi Storgata ikke ble fremført til Seljestadveien.
I 2016 ble huset kjøpt av Petter og Tore Aglen. |
Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum
Kilder
- Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
- Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
- Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, Gunnar E. Kristiansen, Olve Reiersen.
- Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
- Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953