Russland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian V i russiske Tsarskij tituljarnik fra 1670-årene. Vi aner et østslavisk preg over monarken

Russland (Den russiske føderasjonen) er et av Norges naboland i øst. Det er verdens største land i areal, og har 144 millioner innbyggere, som i hovedsak bor i (sør)vestlige Russland. Landet er en føderasjon med 83 territorielle subjekter, blant annet byer, oblaster og republikker, som har varierende grad av sjølstyre. Flere er etnisk basert, herunder subjekter for samiske folk og for jøder. Flertallet av befolkningen – vel fire av fem – er imidlertid etniske russere. Russisk er offentlig språk.

Forbindelser mellom Norge og Russland, herunder landets forløpere, går over tusen år tilbake. I nordøst (Finnmark) var bjarmer og republikken Novgodord tidlige naboer i fred og krig, mens man i sørøst (gjennom østerled) hadde Kievriket. Med århundrene ble alle disse forløperne samlet under Moskva, som gjennom 1600-tallet transformerte seg fra middelaldersk fyrstedømme til Det russiske keiserriket etter europeisk modell.

Pomorhandel var lenge viktig i Nord-Norge samt på Svalbard, og for samer inngår en del av Russland i deres leveområde, herunder reindriftområde.

Historie

Carta marina fra 1539 viser Moscovie pars (Moskvas land) i nedre høyre hjørne
Bildet viser Marmorpalasset i St. Petersburg, og ble malt i 1799 av svensk-russiske Benjamin Patersen

I vikingtiden var det utstrakte forbindelser mellom Skandinavia og Russland. Dette viser også arkeologiske funn.[1] Mens svensker var flertallige, ble Russland også oppsøkt av nordmenn og av daner. Olav Haraldsson flyktet i 1028 til Russland, og forble der frem til Slaget på Stiklestad i 1030. Forgjengeren Olav Tryggvasson skal også ha bodd der.

Flere deler av Russland har egne norske navn som stammer fra vikingtiden, herunder Bjarmeland (Bjarmaland) for dagens Murmansk oblast, Gardarike (Garðar, Garðariki) for Kievriket og Holmgard (Holmgarðr) for Novgorod.

I middelalderen bestod dagens Russland av flere ulike statsdannelser, herunder republikken Novgorod i nordvestlige Russland, fyrstedømmet Kiev i dagens Ukraina og fyrstedømmet Moskva (Vladimir, Suzdal) mellom disse. Geografisk var det bjarmer og deretter Novgorod som var Norges nabo.

Fra 1000-tallet til 1200-tallet ble det gjennomført mange plyndringer i Bjarmeland, blant annet et i 1026 av Tore Hund på Bjarkøy. Plyndringene gikk samtidig motsatt vei. Norge og Novgorod var i 1300-tallet i krig, som endte med Novgorod-traktaten av 1326.

Etter Konstantinopels fall i 1453 begynte fyrsten i Moskva å betrakte seg som Romerrikets arvtaker, ikke minst som etterkommer av en bysantinsk prinsesse. De adopterte tittelen tsar (cæsar, keiser) og den tohodete ørnen som fremdeles utgjør Russlands riksvåpen, mens Moskva ble utropt til Det tredje Roma.

I årene før 1700 søkte tsar Peter den store å bygge opp Russland til en europeisk stormakt, og han reiste personlig til Amsterdam for å lære om moderne sjøfart. Der traff han nordmannen Cornelis Cruys, som ble viseadmiral i den nye russiske marinen. Cruys rekrutterte i denne forbindelse flere norske sjøfolk i Amsterdam. En omtrent samtidig nordmann i Russland var Peter Bredal. Bemerkelsesverdig mange nordmenn fikk bemerkelsesverdig høye stillinger i den nye russiske statsadministrasjonen.

Norges forhold til Russland har vært vekslende. Under andre verdenskrig var Sovjetunionen en viktig alliert, mens landet både før og etter krigen ble ansett som en trussel av norske myndigheter. Etter kommunismens fall har det vært betydelig avspenning, men det kan til tider fortsatt være anspent mellom Norge og den store naboen i øst til tross for det militære samarbeidet mellom Russland og NATO. Det har blant annet vært flere vansker omkring delelinje, kontinentalsokkel og fangstkvoter i nordområdene.

I sovjettida kunne det være vanskelig å passere den 196 km lange grensa mellom Norge og Russland. Etter oppmykninga i 1990-åra steg antall grensepasseringer til omkring 8000 i året i 1990-åra. I 2013 har dette økt til hele 250 000 i året, ikke minst som følge av innføringen av grenseboerbevis.

Russlands ambassade ligger i Drammensveien 74 i Oslo.

Foreningsliv

Det finnes en håndfull norske stiftelser med særlig tilknytning til Russland. Eldst er Den russiske Keiser Nikolaus den Førstes Legat for trengende sjømenn fra Mandal ladested.[2] Legatet ble opprettet av Oscar I den 23. mai 1844 på Stockholm slott på vegne av tsaren, og var til minne om da de førstbergede fra det forliste linjeskipet «Ингерманландия» (tr. Ingermanlandia) den 14. september kom i land i Mandal. Med 4.200 spesidaler i grunnkapital var legatet etter forholdene stort.

Av nyere innretninger har man Kristen Russisk Litteratur, som ble opprettet i 1990 – beleiligvis ved kommunismens fall – for å «spre Adventbudskapet i Russland» gjennom litteratur og hjelpe fattige mennesker der,[3] og Hjelp til Russland, som ble opprettet omtrent samme tid for å «avhjelpe humanitær og åndelig nød for Øst-Europeere».[4] Begge er hjemmehørende i bibelbeltet. Lengre nord har man Stiftelsen Tysfjord–Russland, som mer legger vekt på folk-til-folk-samarbeid på områder som kultur, utdanning, miljø og næring.[5]

Kultur

Fra Vefsn i Nordland kjennes sagnet Russarane på Råsvoll.[6] Rundt 1700 skal et skip ha stevnet inn i Vefsnfjorden, og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra Russland. I en variant av sagnet ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på Rossvoll. I samme område er Vefsn Bygdesamling for øvrig kjent for sin samling russeboller.

Referanser

  1. ↑ Brink 2011.
  2. ↑ Stiftelsesregisteret. Vedtekter. https://lottstift.no/stiftelsesregisteret/UploadFile/977149061.PDF
  3. ↑ Stiftelsesregisteret. Vedtekter. https://lottstift.no/stiftelsesregisteret/UploadFile/981670345.PDF
  4. ↑ Stiftelsesregisteret. Vedtekter. https://lottstift.no/stiftelsesregisteret/UploadFile/982199638.PDF
  5. ↑ Stiftelsesregisteret. Vedtekter. https://lottstift.no/stiftelsesregisteret/UploadFile/992362596.PDF
  6. ↑ Svare & Bakke 1973:106-108.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Russland&oldid=1085351»