Peder Anker
Peder Anker (født 8. desember 1749, død 10. desember 1824) var Norges første statsminister fra 18. november 1814 til 1. juli 1822. Han var også en sentral person på Riksforsamlingen, og en velstående godseier: i sølvskatten 1816 ble han liknet for 2425 spesidaler alene, litt over en tredjedel av skatten for Aker tinglag.
Han ble født i Christiania, og var sønn av kjøpmann Christian Ancher (1711–1765) fra slekta Anker og Karen Elieson (1723–1806) fra slekta Elieson. Han vokste opp i Paleet i Christiania.
Han studerte i to år ved Københavns universitet, og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne Carsten og Peter Anker. Da han kom hjem i 1772, kjøpte han gården Bogstad med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved Randsfjorden, og bygde i den forbindelse en kjerrat i Åsa på Ringerike for å få tømmeret opp fra Steinsfjorden til Lysakervassdraget gjennom Sørkedalen. I 1791 kjøpte han Bærum jernverk, og senere også Moss Jernverk og Hakadal jernverk. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer.
Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med Anna Elisabeth Cold (1749–1803), datter av justisråd Isaac Andreas Cold og Elisabeth Cathrine Nissen. De fikk fire barn, men bare datteren Karen levde til voksen alder. Hun giftet seg med grev Herman Wedel Jarlsberg.
I 1788 ble han titulær generalkrigskommissær, og under tyttebærkrigen var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. 30. januar 1789 ble han generalveiindentant i Akershus stiftamt, en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene Nicolai Frederik Krogh og Georg Anton von Krogh. Anker fratrådte fra embetet i 1800, men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen.
Han stod prins Christian August nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker.
Anker ble i 1809 slått til ridder, og senere ble han kommandør av Dannebrogsordenen, fra 1812 med storkors. Han mottok Serafimerordenen i 1815 og ble kommandør av Nordstjerneordenen i 1821. Som den høye frimurer han var, kunne kong Karl Johan endog også utnevne ham til ridder av Carl XIIIs orden i 1821, denne orden forbeholdt frimurere av høyeste grad. I 1813 ble han påvirket av Christian Frederik til å bli med på å planlegge Riksforsamlingen i 1814, og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til unionspartiet, men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken.
Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den 18. november 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget 1. juli 1822. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824.
Peder Anker ble bisatt fra Gamle Aker kirke. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved Sem kirke nær Jarlsberg hovedgård i Vestfold.
Galleri
Peder Anker kjøpte Bogstad gård i 1772.Foto: Stig Rune Pedersen
Peder Anker, etter maler av Södermark. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.
Kilder og litteratur
- Peder Anker i folketelling 1801 for Aker prestegjeld fra Digitalarkivet
- «Peder Anker» i Norsk biografisk leksikon
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 121.
- Akershus fylke, Akershus amt, Aker og Follo fogderi, Sølvskatten 1816 2-3 , 1816-1820, oppb: Norges Bank.
Videre lesing
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5