Smakebiter fra artikler
Akershus slott og festning sett fra fjorden.
Foto: Marcin Szala
Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som Akershus landsfengsel.
Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer –
Forsvarsmuseet og
Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.Festningen har navn etter gården
Aker kombinert med
hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til
Akershus hovedlen, dets etterfølger
Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke. Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av
Nordfløyen,
Romeriksfløyen,
Skriverstuefløyen,
Sydfløyen,
Fruerstuehuset, restene av
Vågehals og
Fadebursfløyen. Her finner vi også trappetårnene
Romerikstårnet og
Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved
Munks tårn, og mot nordvest ved
Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.
Les mer…
Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra
andre verdenskrig i
Bø på
Engeløya i
Steigen. Byggingen startet i
1942 som en del av
Atlantikwall. Det fikk navn etter
Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under
invasjonen. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte
Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning
Vestfjorden og
Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå
Salten museum.Byggingen ble ledet av
Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda.
Les mer… Oversyn over Berkneset. I venstre bildekant ser vi Yksnøya
Foto: Arnfinn Kjelland
(2009)
Hærkystbatteriet på Berkneset i
Volda vart bygd opp av dei tyske okkupasjonsstyrkane på
Berkneset i Volda i løpet av 1942. Batteriet var operativt i desember det året, som ein del av
Festung Norwegen. Nemninga er etter den tyske terminologien; det var den tyske hæren,
Hærkystregiment 976, som hadde ansvaret for fortet. Dette regimentet hadde i alt 11 slike fort eller batteri på
Sunnmøre, og Berkneset hadde nemninga HKB 35/976.
Alt sommaren 1940 sendte tyskarane ein styrke på 10 soldatar til
Yksnøya utanfor Berkneset der dei først planla utbygginga. Innbyggjarane fekk beskjed om at dei måtte vere budd på å flytte frå øya. Men da tyskarane fann ut at det var dårleg vassforsyning der, vart planane skrinlagde.
Les mer… Cicignon fort sett fra festningsvollen i Gamlebyen
Foto: Stangebyesamlingen, Fredrikstad museum
Cicignon fort lå på vestsiden av
Glomma, rett overfor
Gamlebyen i Fredrikstad og har navn etter kommandanten i Fredrikstad,
Johan Caspar Cicignon som sto for utformingen og oppføringen av den første skansen.
Oppføring
Arbeidene på den første skansen ble begynt i
1677, og det fikk form av et enkelt
ravelin. Det skulle beskytte hovedfestningen mot angrep fra vest, over land eller opp
Vesterelva, og det lå strategisk til rett ved
fergestedet på vestsiden av Glomma. Den gamle fergemannsboligen ble innredet til vaktstue, Corps de garde. Bestykningen på fortet varierte noe, men var fra fire til sju kanoner.
Les mer… Siktebordet ved Vetaåsen batteri.
Foto: Tommy Gildseth (2010).
Vetaåsen batteri ligger i Råde kommune i Østfold, og er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Batteriet ble bygget i 1902 som forhåndsutbygd stillingsområde for artilleriet.
Varde eller vete ble i riktig gammel tid tent for å varsle ufred, og batteriet har fått sitt navn fra dette. Sammen med batteriene på Gyllerås- og Høyås skulle Vetaåsen batteri beherske overgangen fra Solli og den store Rådesletta.
Batteristillingen er så godt som helt inntakt. Toppen her er et ganske flatt platå og batteriet ligger i sørenden med Vansjø ned til høyre. Det enkle batteriet er bygget for 4 kanoner, har åpne standplasser med et ca 45 meter langt brystvern som er ca 1 meter høy. Bak brystvernet ligger 5 nedsenkede dekningsrom med ammunisjonsnisjer og steintrapp. Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie.
Batteriet var en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Siktelinjene er forholdsvis gode, og mot sørvest sees blant annet
Råde kirke.
Les mer…