Forside:Festningsverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Festningsverk
Sverresborg festning i Bergen.
Foto: Svein-Magne Tunli

Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...

 
Smakebiter
Cicignon fort sett fra festningsvollen i Gamlebyen
Foto: Stangebyesamlingen, Fredrikstad museum
Cicignon fort lå på vestsiden av Glomma, rett overfor Gamlebyen i Fredrikstad og har navn etter kommandanten i Fredrikstad, Johan Caspar Cicignon som sto for utformingen og oppføringen av den første skansen.

Oppføring

Arbeidene på den første skansen ble begynt i 1677, og det fikk form av et enkelt ravelin. Det skulle beskytte hovedfestningen mot angrep fra vest, over land eller opp Vesterelva, og det lå strategisk til rett ved fergestedet på vestsiden av Glomma. Den gamle fergemannsboligen ble innredet til vaktstue, Corps de garde. Bestykningen på fortet varierte noe, men var fra fire til sju kanoner.   Les mer …

Inngangspartiet til brogalleriet.
Foto: Tommy Gildseth

Fossum brogalleri i Spydeberg i Indre Østfold kommune ligger sprengt inn i fjellet og behersker broa over Glomma.

Anlegget ble bygget i tiden 1914 til 1917 som erstatning for forsvarslinjen langs Haldenvassdraget, som måtte demoleres etter unionsoppløsningen i 1905.

Brogalleriet er sprengt inn i fjellet og fremstår som et råsprengt fjellanlegg. Det består av en lang gang med fjellhaller og siderom, i den innerste hallen står det en vedovn. I siderommene finner man galleriets skyteskår, i alt syv stykker. Fra 1930-årene ble anlegget regnet som nedlagt.

Under kampene i 1940 ble anlegget tatt i bruk, men ettersom det var bygget med front mot øst var det til begrenset nytte. Broa over Glomma ble sprengt.   Les mer …

Det delvis gjenreiste Knutstårnet i 2007

Knutstårnet, opprinnelig Kanniktårnet, er et flankeringstårn på Akershus festning, i hjørnet av ringmuren som danner deler av tårnveggen. Det ble oppført ca. 12991304, og var da antagelig omtrent like høyt som Nordfløyen. Navnet kommer fra Knut Alvsson, som var slottherre på Akershus en periode. Alle vegger i tårnet er av bruddstein.

Tårnet ble sterkt skadet av brann etter et lynnedslag i 1527. Det ble reparert og gjenoppført kort tid etter. Rundt 1750 ble det delvis revet, og det som sto igjen ble brukt som kruttårn. På et tidspunkt før 1862 ble det antagelig revet, ettersom det i dette året ikke var med i beskrivelsen.   Les mer …

Det dobbelte batteri i 2005
Foto: J.P. Fagerback

Det dobbelte batteri er en bindingsverksbygning på indre festningsområde på Akershus slott og festning. Det ble reist i 1691 eller 1692 som kanonbatteri, og huser siden 1970 Norges Hjemmefrontmuseum.

Bygningen ble først oppført som hvelvede rom i vollen, med kasematt og ammunisjonsrom. I forbindelse med at festningen hadde mistet sin militære betydning siden midten av 1700-tallet ble bindingsverket utmurt, ettersom man ikke lenger hadde behov for batteriet og heller kunne brukt strukturen til noe annet.

Fra 1861 til 1911 ble Det hvelvede rom brukt som ammunisjonslager for Arsenalet. 18741875, og i 1877, ble bindingsverksbygningen innredet som depot for Kristiania Bataillon.

I 1966 begynte man å innrede for Norges Hjemmefrontmuseum. Dette arbeidet ble fullført året etter.   Les mer …

Fredriksten festning.
Foto: Ulf Larsen
Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.   Les mer …

Kjørboegården, Toldbodgaten 35, ligger i Gamlebyen. I 1767 ble den oppført for kjøpmann Hans Kjørboe. Gården består av to bygninger, en to-etasjes bygning langs Kasernegaten og en en-etasjes sidefløy mot Toldbodgaten som begge er oppført i teglsten. Kjørboegården var den mest påkostede bygningen som ble reist etter bybrannen i 1764.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Festningsverk


 
Andre artikler