Det grunnmurede provianthus er den eldste gjenværende bygningen i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er som navnet tilsier en grunnmurt bygning, hovedsakelig i granitt, men med teglsten i gavlveggene. Proviantmagasinet ble oppført i årene 1674-1696 og skulle tjene som magasin for festningens proviant. Det avløste et eldre provianthus som er kjent fra 1661. Det nye huset inneholder hvelvede kjellere, to hvelvede kasematter samt loft. Ett av de hvelvede rommene i kjelleren tjente som kruttmagasin. I tillegg var det et bryggeri og fire store bakerovner i kjelleren til brødbakning for festningens garnison eller hæren i tilfelle krig. Les mer …
 Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse. Foto: Chris Nyborg (2014) (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Lillestrøm kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her. Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Les mer …
Grensebefestningene er en gruppe befestninger som ble anlagt i Akershus og Østfold med utløpere nord til Hedmark i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av Glomma. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.
Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på Christiania via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins Christian Frederiks ledelse etter Kielerfreden.
Fortene har kun én gang offisielt vært mobilisert, da det i september 1905 under forhandlingene i Karlstad oppstod spenninger som førte til mobilisering på begge sider. Noen få av anleggene var igjen i bruk da Norge ble invadert av tyskerne i 1940, men de fleste har ikke vært i bruk siden 1920-årene. Les mer …
 Ammunisjonsnisjer ved standplassene på Staås batteri. Foto: Chris Nyborg (2013) Staåsbatteriet ligger i Skiptvet kommune i Østfold, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Batteriet ble bygget i 1902 - 1903 som forhåndsplanlagt stillingsområde for artilleriet på en liten høyde ved gården Staås.
Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner med store, dype ammunisjonsnisjer ved hver standplass. Bak standplassene ligger en liten høyde med rester etter siktebordet. Staåsbatteriet har en forholdsvis liten utstrekning, men er kraftig oppbygget og i god stand.
Det har front mot øst og en skuddvidde på åtte kilometer, og skulle sammen med Kjellåsbatteriet hindre en fiendtlig overgang fra Glomma ved Grønnsund. Batteriet skulle også dekke nordover langs Glomma. Staåsbatteriet har visuell kontakt med Kjellåsbatteriet og andre befestninger i området. Les mer …
Nordfløyen på Akershus festning er en del av middelalderslottet. Den ble antagelig oppført mellom 1299 og 1304 med kongehall i overetasjen. Senere fikk Håkon VI Magnusson og dronning Margrete en leilighet i andre etasje. Bygget er oppført i fuget bruddsteins- og teglsteinsmur på en grunnmur av bruddstein.
I 1527 ble bygningen sterkt skadet av brann etter et lynnedslag. Store deler av overetasjen måtte rives. Rundt 1540 ble det innredet herredagssal på Margaretasalens nivå. Gulvet i denne ble senket i 1591.
På et tidspunkt før 1825 ble bygningen tatt i bruk som arsenal, og den ble brukt til dette formålet fram til rundt 1905. Restaureringen begynte i 1917, da Holger Sinding-Larsen fikk gjenreist overetasjen til antatt opprinnelig høyde, med åpen takstol. I Margaretasalen ble gulvet hevet til det opprinnelige nivået. Arnstein Arneberg innredet senere deler av overetasjen. Les mer …
| 
.JPG)
