Forside:Festningsverk

Om Festningsverk
Sverresborg festning i Bergen.
Foto: Svein-Magne Tunli

Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jamissens minner fra Gamlebyen: Sidsel og Karsten Jamissen hadde barneårene sine på 1930-tallet og vokste opp med Gamlebybanden og «grønne skjørt». De var jevnaldrende, klassekamerater og gikk på Gamlebyen skole i en klasse med 35 elever. Med et par hundre unger i skolealder forstår vi at barnelivet var temmelig annerledes enn det er i dag. Barnelivet har forandret seg på godt og vondt. Karsten og Sidsel er veivisere inn i 1930-tallets barneliv og krigsår i Gamlebyen.   Les mer …

Peter Soelberg

Peter Herman Emil Soelberg (født 1837 i Kristiania, død 1901) var ordfører på Gjøvik i 1873. Han er også kjent for sin innsats for norsk fengselsvesen.

Soelbergs yrkeskarriere begynte ved Gaustad asyl, der han var undervokter. I 1862 hadde distriktsfengselet på Gjøvik blitt oppretta, og i 1866 kom han dit. Soelberg ble tilsatt som fengselsvaktmester, og hele familien fikk leilighet på fengselsområdet. I 1870 bodde Soelberg her sammen med kona Randi Emilie (f. 1844 i Kristiania) og deres tre barn.   Les mer …

Langenes brogalleri.
Foto: Tommy Gildseth (2009).
Langenes batteri i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.

I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området.   Les mer …

Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.
<onlyinclude>
Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.
  Les mer …

Charlottes bastion ved Fredrikstad festning.

Barthold Nicolay von Landsberg (v. Landesbergen) (født ca 1668 i Holsten, død 18. februar 1740 i Fredrikstad) var generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning 1717-1727 og for Fredrikstad festning 1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel.

Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst Willem Coucheron og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor Jacob de Bruin. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden.   Les mer …

I gården til kommandanten (Ukjent fotograf)
Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Festningsverk


 
Andre artikler