Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.
Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm. Les mer …
Håkonshallen i Bergen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.
Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall. Les mer …
Rester etter sammenrast bygdeborg på Rudskulen. Foto: Nils Steinar Våge
En bygdeborg er et festningsverk fra forhistorisk tid. De fleste i Norge er fra jernalderen, men man finner også noen fra bronsealderen. Omkring 400 bygdeborger er funnet, fordelt over hele landet med unntak av Finnmark og Troms nord for Harstad. Det seneste man kjenner til at et anlegg har vært i bruk er omkring år 600.
Det er usikkerhet omkring hva borgenes primære funksjon var. De er åpenbart gode forsvarsanlegg, datidens våpen tatt i betraktning, men enkelte mener at de primært hadde en kultisk funksjon. Blant de som mener at de primært var forsvarsanlegg er det også usikkerhet om hvorvidt de var private tilfluktssteder for store gårder, om det var felles tilfluktssteder for et større område eller om det var militære anlegg med permanent eller tilnærmet permanent beredskap ved varder. Les mer …
|