 Den første kommandoplassen på HKB 16./981 Risenaes Foto: John Erling Blad (2008) var en tysk fortifisert stilling på Risenes i Sygnefest i Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.
Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.
Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell. Les mer …
Det grunnmurede provianthus er den eldste gjenværende bygningen i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er som navnet tilsier en grunnmurt bygning, hovedsakelig i granitt, men med teglsten i gavlveggene. Proviantmagasinet ble oppført i årene 1674-1696 og skulle tjene som magasin for festningens proviant. Det avløste et eldre provianthus som er kjent fra 1661. Det nye huset inneholder hvelvede kjellere, to hvelvede kasematter samt loft. Ett av de hvelvede rommene i kjelleren tjente som kruttmagasin. I tillegg var det et bryggeri og fire store bakerovner i kjelleren til brødbakning for festningens garnison eller hæren i tilfelle krig. Les mer …
 Karlstadforhandlingene fant sted i Frimurerlosjens lokaler i Karlstad. Et skilt ved inngangen forteller om dette. (2005)  Kart over den demilitariserte sonen med operative og demolerte norske befestninger. Foto: Forsvarsbygg Karlstadkonvensjonen, også kalt Karlstadforliket, er avtalen om unionsoppløsning som ble inngått mellom Norge og Sverige 23. september 1905. Den ble forhandlet fram i Karlstad i Värmland, midtveis mellom Oslo og Stockholm.
Forhandlingene startet 31. august. Et av de store spørsmålene var forsvarsverkene langs grensen. Spesielt var forhandlerne opptatt av fortene Ørje og Urskog og festningene Kongsvinger og Fredriksten, men de tok også opp de mindre grensebefestningene som hadde blitt opprettet i årene fram mot 1905. Fra norsk side ønsket man å beholde festningsverkene, mens svenskene ville ha dem fjernet. Les mer …
 Kanontårnet fra «Gneisenau» er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Ørland kommune. Den inngikk i Festung Norwegen eller Atlantikwall, en linje av forsvarsverker som skulle gå langs hele Norgeskysten. Det store kanontårnet som dominerer fortet kom fra slagskipet «Gneisenau». Skipet hadde tre slike tårn, og etter at det ble skadet i Kiel i 1942 bestemte man at et av tårnene skulle monteres på Austrått. De andre to havnet på Fjell festning på Sotra utenfor Bergen og i Hoek van Holland ved innseilingen til Rotterdam i Nederland. Det eneste tårnet som er bevart er det på Austrått. Tårnet har tre kanoner, der hvert løp veier mer enn 50 tonn. Panserstålet i kuppelen er 25 cm tykt. Tårnet strekker seg også femten meter, eller fem etasjer, ned i bakken. Anleggsarbeidet ble utført av Organisation Todt ved hjelp av jugoslaviske krigsfanger. Les mer …
 Generalmajor Ulrich Christian Kruse. (født 10. november 1666 i Spøtterup på Jylland, død 17. august 1727 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1722–1727 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av oberst Mogens Kruse til Spøtterup, og Hedevig Krabbe.
Kruse ble født på middelalderborgen Spøtterup på Jylland, medlem av en gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden (nå Leiden i Nederland), men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året som sønnen Ulrich Christian ble født. Les mer …
 Prins Georgs bastion sett fra øst er den sydligste av Fredrikstad festnings bastioner, og er en såkalt halvbastion. Den nevnes ved navn første gang i 1666 og bærer navn etter Christian Vs yngste bror, prins Georg (eller Jørgen). Her sto festningens flaggstang frem til 1903, da festningen som sådan ble nedlagt. Kruttårnet i Prins Georgs bastion er det søndre av festningens to kruttårn. Det er grunnmurt og ble oppført i 1734-36 og erstattet et eldre fra 1672. Prins Georgs bastion ble noe forbedret i 1730- og 1740-årene. Søndre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Prins Christians bastion. Les mer … | 
