Innvandrere i Lørenskog
Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker.
I løpet av mellomkrigsåra sank andelen av utenlandsfødte lørenskoginger som følge av den økonomiske og sosiale krisen i lokalsamfunnet. Nedgangen fortsatte etter krigen, og ennå omkring 1970 var det bare ca. 3 prosent av befolkningen som hadde innvandrerbakgrunn. Langt de fleste av disse kom fra vestlige land; bare 0,7 prosent av alle lørenskoginger hadde ikke-vestlig opprinnelse på denne tida. Gjennom 1970- og det meste av 1980-åra endret dette seg lite. Så sent som i 1985 var det bare 4 prosent innvandrere i kommunen, altså langt færre – relativt sett – enn det var personer med utenlandsk statsborgerskap like etter første verdenskrig. Fra slutten av 1980-åra økte tallet på innvandrere, og på samme tid endret innvandrerbefolkningen sammensetning: For første gang i kommunens historie ble andelen ikke-vestlige innvandrere høyere enn innvandrere fra vestlige land. Men det var først på slutten av neste tiår at innvandrerbefolkningen for alvor begynte å øke; ved årtusenskiftet tilhørte omtrent 8,5 prosent av lørenskogingene innvandrerbefolkningen.
Pr. 1. januar 2008 bodde det 31 853 personer i Lørenskog. Av disse hadde 5339 innvandrerbakgrunn, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil si at 16,8 prosent av befolkningen i Lørenskog er innvandrere. Omtrent hver sjette lørenskoging har med andre ord innvandrerbakgrunn. Det er et stort tall. Bare to andre kommuner, Oslo (25 prosent) og Drammen (19,3 prosent), hadde flere innvandrere i forhold til befolkningen. Av de 5339 innvandrerne kom 4489 fra et ikke-vestlig land, mens 850 kom fra et vestlig.
Over 100 land
Innvandrerbefolkningen eller migrantene i Lørenskog representerer et stort mangfold av nasjonaliteter. En undersøkelse som SSB gjennomførte i 2006 på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), viste at Lørenskogs migranter kommer fra hele 109 land. Omtrent 60 prosent hadde opprinnelse i et asiatisk land, Tyrkia inkludert. Personer med pakistansk bakgrunn utgjorde den største gruppa: Mer enn 17 prosent av alle med migrantbakgrunn hadde sine aner i Pakistan. På de neste plassene fulgte Vietnam med 10 prosent, Sri Lanka og Iran, begge med 7 prosent.
Langt de fleste innvandrerne i Lørenskog – 73 prosent – er førstegenerasjonsinnvandrere. Dette tallet kan virke høyt, men er likevel mindre enn landsgjennomsnittet, som ligger på 83 prosent. Blant lørenskogingene med innvandrerbakgrunn er det altså en relativt sett høy andel av etterkommere. Aller flest etterkommere er det fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka. Færrest etterkommere er det fra noen av våre naboland, som Sverige, Russland og Finland. En viktig årsak til det siste er at lørenskoginger fra disse landene i større grad gifter seg med personer med etnisk norsk bakgrunn, og dermed forvinner etterkommerne fra statistikken.
Botida varierer veldig innenfor de ulike migrantgruppene. Dansker, pakistanere og svensker har lengst botid blant førstegenerasjonsinnvandrere. Nesten 44 prosent av danske førstegenerasjonsinnvandrere og nærmere 32 prosent av pakistanerne som tilhører denne gruppa, har bodd i Lørenskog i mer enn 26 år. Alderssammensetningen blant migrantene varierer også en god del. Det er flere unge i innvandrerbefolkningen enn blant lørenskoginger for øvrig: Omtrent halvparten av alle innvandrere er under 30 år, mot bare tredjeparten av befolkningen ellers. Høyest andel unge er det blant afrikanere og asiater.
Lørenskog – et sammensatt samfunn
Innvandringen den siste generasjonen har varig endret Lørenskog som lokalsamfunn. Lørenskog er blitt et mer sammensatt samfunn. Slike store endringsprosesser er krevende. Det kan ta tid før nykommerne er integrert i samfunnet.
På enkelte samfunnsområder er det forskjeller mellom innvandrede lørenskoginger og resten av befolkningen. Den store undersøkelsen til SSB og IMDi fra 2006 viste for eksempel at bare 48 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter går i barnehage, mot 71 prosent for resten av befolkningen. Videre avdekket undersøkelsen at åtte av ti lørenskoginger med ikke-vestlig bakgrunn tok videregående utdanning, mot ni av ti i befolkningen som helhet. Særlig trakk guttene blant etterkommere av ikke-vestlige innvandrere tallene ned. Som i landet for øvrig viste det seg også at ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i mindre grad enn befolkningen som helhet tok høyere utdanning.
På den annen side avdekket undersøkelsen også noen overraskende trekk. Enkelte av dem var faktisk særpreget for Lørenskog: For eksempel tok etterkommere av innvandrere i Lørenskog i langt høyere grad høyere utdanning enn befolkningen totalt sett. Omtrent 46 prosent av kvinnelige etterkommere av innvandrere i Lørenskog tok høyere utdanning – mot 32 prosent av den kvinnelige befolkningen som helhet; 33 prosent av mannlige etterkommere av innvandrere tok høyere utdanning, mot 27 prosent av alle menn.
Også når det gjaldt sysselsetting, skilte Lørenskog seg ut på en positiv måte. Lørenskog hadde for eksempel den høyeste sysselsetting av innvandrere blant de 12 kommunene i Norge med størst innvandrerbefolkning. Hele 60 prosent av innvandrerbefolkningen i Lørenskog var sysselsatt; i Oslo var tallet 51, i Skedsmo 54.
Et annet interessant funn var at ikke-vestlige innvandrere i Lørenskog hadde vesentlig høyere gjennomsnittsinntekt enn innvandrere i landet som helhet. Sammenlignet med de andre kommunene med størst innvandrerandel i befolkningen var det bare Bærum som hadde høyere gjennomsnittsinntekt for denne gruppa. Undersøkelsen viste endelig at det var relativt mange selvstendig næringsdrivende blant innvandrere i Lørenskog; mens 3,8 prosent av alle bosatte drev egen virksomhet, var det faktisk 5,6 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere som var selvstendig næringsdrivende.
Se også
- Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter
- Den kurdiske kulturforeningen i Lørenskog
- Lørenskog tamilske sportsklubb
- Tyrkiske Kvinneforening i Lørenskog
|
Innvandrere i Lørenskog er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Videre lesning
- Ahsan, Aslam 2007: Regnbønnen: et liv i kontraster, Andresen og Butenschøn, Oslo
- Imdi-rapport 2007: Fakta om innvandrerbefolkningen i Lørenskog
- Ahsan, profilert norskpakistaner, forteller sin historie til prosjektet Mangfoldige minner
- "Nani", opprinnelig fra Sri Lanka, forteller om sitt møte med Norge og Lørenskog