Oslo Folkerestauranter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Oslo Folkerestauranter flyttet tidlig produksjonen til de nyoppførte lokalene for Bryn Hermetikfabrik i Østensjøveien 34 på Bryn, og etter fusjonen med Christiania Dampkjøkken i 1971 var hovedproduksjon for det fusjonerte firmaet her.

Oslo Folkerestauranter ble grunnlagt 9. november 1914 som Kristiania Folkerestauranter, for å drive produksjon, restauranter og utsalg, hvor folk kunne få billig og god mat og drikke.

Bakgrunn

Etter at første verdenskrig brøt ut ble det etter hvert en vanskelig forsynings- og ernæringssituasjon, og med en tilhørende dyrtid.

Utdypende artikkel: Christiania Dampkjøkken

En bakgrunn for etableringen var også at flere sosialt orienterte personer, som daværende formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, Ole Olsen Lian opplevde at det eksisterende tilbudet, Christiania Dampkjøkken hadde utviklet seg i en mer kommersiell retning. Også tidligere styremedlem i 20 år, den politisk konservative professor Bredo Morgenstierne som hadde kjempet hardt, for at Dampkjøkkenet skulle opprettholde seg filantropiske orientering og avstå fra store utbyttebetalinger, var en av de drivende kreftene bak etableringen av Folkerestaurantene.

Også andre som hadde vært tilknytet Dampkjøkkenet var med på oppstarten av Folkerstaurantene, som bankier Johannes Heftye og lærer Helga Helgesen. Også en annen av Dampkjøkkenets kritikere, ordfører Hieronymus Heyerdahl ble representantskapets ordfører.

Aksjebrevene slår fast at virksomhets formål var «at skaffe sund og nærende mat og drikke til billige priser på forskjellige steder i Kristiania og nærmeste omegn».

Produksjonssteder

Folkerestaurantene startet produksjonen i Melkeforsyningens gård i Schweigaards gate 34, men da lokalene her snart ble for små, kjøpte man fabrikk og kontorlokaler i Østensjøveien på Bryn, opprinnelig Bryn Hermetikfabriks nybygde anlegg.

I 1917 ble Christiania Fiskematkjøkken, byens eldste i bransjen, kjøpt opp.

Restauranter

Fra den første restauranten, beliggende på Grønland.
Restaurant nr. 5 og delikatesseutsalg nr. 10 i Vogts gate 46 på Torshov.

Folkerestaurantene hadde i de første etableringsårene en trang økonomi, men dette bedret seg og virksomheten ekspanderte særlig utover mot 1930-åra. De anla flere små serveringssteder, med småbord, i stedet for det som ble opplevd som Dampkjøkkenets gammeldagse og primitive matfabrikk med stor spisesal med langbord og plass til 200 personer.

Den første restauranten med delikatesseutsalg ble åpnet i Grønland 7 på Grønlands torg, deretter kom en i Markveien 57 på Grünerløkka.

I slutten av 1930-årene hadde Oslo Folkerestauranter følgende restauranter:

De to siste hadde bevilling til å servere brennevin.

De hadde også andre restauranter og delikatesseutsalg, blant annet i Jernbanetorget 2 og Thorshaug Folkerestaurant i Vogts gate 46 på Torshov som var restaurant nr 5 og utsalg nr 10.

Delikatesseutsalg

I tillegg hadde virksomheten på slutten av 1930-åra følgende elleve delikatesseutsalg:

Selskapet hadde i 1966 fremdeles sju restauranter og 15 butikker.

Opphør

I 1971 ble virksomheten slått sammen med med konkurrenten Oslo Dampkjøkken og drev i 1970- og 1980-årene drev under navnet Christiania Dampkjøkken med cateringvirksomhet med hovedvirksomheten i Folkerestaurantenes lokaler i Østensjøveien 34, og hadde serveringssteder på Bjerke travbane og Gartnerhallen på Økern. Blant cateringskundene var særlig oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Bedriften ble 1988 overtatt av SAS Service Partner.

Kilder

Aksjebrev, Kristiania Folkerestauranter, 1918.
Foto: Stig Rune Pedersen
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Folkerestauranter&oldid=1684340»