Bergen
Bergen | |
---|---|
Basisdata | |
Kommunenummer | 1201 |
Fylke | Hordaland |
Kommunesenter | Bergen |
Areal | 0 km² |
Areal land | 0 km² |
Areal vann | 0 km² |
Folketall | (2018) |
Målform | Nøytral |
Nettside | Nettside |
Bergen er en by og en kommune i Hordaland og er Norges nest største by med ca. 260 392 innbyggere (2011). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad.
Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte erstattes i blant med Rundemanen bak eller Blåmanen på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen.
Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Kommunen
Bergen ligger på Bergenshalvøyen midt i distriktet som kalles for Midthordland, som er ett av de fem distriktene i Hordaland. Bergen deltar i Regionrådet Bergen og Omland sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet Nordhordland.
Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene Vaksdal, Samnanger og Os, sjøgrenser i sør og vest mot øykommunene Austevoll, Sund, Fjell, Askøy og Meland, og sjøgrenser i nord mot Lindås og Osterøy.
Bergen var et eget byamt fra 1831 og fylke fra 1919, inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med Hordaland fylke i 1972, i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene Bergenhus (Sentrum), Fyllingsdalen og Ytrebygda.
Bergen kommune utgjør rettsområdet for Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter virkeområdene for Bergen domprosti, Fana prosti, Laksevåg prosti og Arna og Åsane prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.
Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561. Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities.
Middelalderen
En av Norges eldste kongsgårder fra vikingtiden, Alrekstaðir, lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet frem til 1299 da denne funksjonen ble flyttet til Oslo. Byen var like fullt Nordens største by på 15-1600-tallet og Norges største by til ut på 1830-tallet, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid.
Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som Bryggen i Bergen (Tyskebryggen) minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.
Nyere tid
Bergen ble på 1500- og 1600-tallet en mer variert by enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig Sunnfjord og Nordfjord var godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet et mer innenlandsk preg.
I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel Finnegården og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og Dorothe Engelbretsdatters hus (nå i Gamle Bergen).
Det 20. århundret
Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.[1] I 1944 fant Eksplosjonen på Vågen sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens Bryggens Museum like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.
Bergens byvåpen
Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk.
Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull. |
De syv fjell
Byfjellene består av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet.
I 1694 laget konrektor Edvard Edvardsen en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/Kolbeinsvarden på Askøy, også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når du kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.
Berggrunnen består av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner. Øygarden i vest består av gamle prekambriske gneiser.[2]
Utdanning og forskning
Bergen fikk eget universitet i 1946. Universitetet i Bergen har i dag rundt 17 000 studenter og 3 000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Sjøkrigsskolen og Handelshøyskolen BI.
I og fra Bergen
Kulturminner
Andre severdigheter
|
Spesielt for Bergen
Aviser fra Bergen
|
Vennskapsbyer
Bergen har følgende vennskapsbyer. [3]
- Göteborg, Sverige
- Newcastle upon Tyne, Storbritannia
- Seattle, Washington, USA
- Åbo, Finland
- Århus, Danmark
Bergen har også samarbeidsavtaler med Lübeck i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i Brasil.[4]
Se også
- Bydeler i Bergen
- Bergen sentrum
- Liste over Bergens gater
- Strøk i Bergen
- Uteliv i Bergen
- Kjente bergensere
- Statsarkivet i Bergen
- Bergen byarkiv
- Bergen kino
- Kong Oscars Gate
Referanser
- ↑ denne sida for kart over brannene i byen.
- ↑ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
- ↑ Bergen kommune: vennskapsbyer
- ↑ bergen.kommune internasjonalt samarbeid
Litteratur
- Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9
- Rommetveit, Knut: «Bilder fra Bergen. Temaer fra byens historie 1850–1905» (PDF) Bergen 2004
- Skreien, Norvall; Bergen Kulturguide fra A til Å , Oslo 1999, ISBN 82-573-0989-3
Eksterne lenker
- Bergen kommune
- Regionrådet Bergen og Omland
- Bergen Næringsråd
- Bergen-guide
- Værvarsel og -kart for Bergen
- Bergenskart
- Bergen på Kulturnett.no
- Kirker i Bergen
- Bilder fra Bergen
- ScenicNorway, bilder fra Bergen
- Organization og World Heritage Cities
Historie med mer
- Historisk bergenskart
- Bymuseet i Bergen
- Bybanen i Bergen
- Prospektkort fra Bergen før 1916
- Prospektkort fra Bergen etter 1916
- Historiske fotografier fra Bergen i Nasjonalbibliotekets arkiv
- Filmer om andre verdenskrig i Bergen
- Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen hentet fra historier.no
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Bergen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |