Buekorps
Buekorps er i dag en viktig del av Bergens immateriell kulturarv. På 1800-tallet fantes det slike korps i mange byer, men bare de i Bergen har overlevd inn i vår tid. Det var opprinnelig organisasjoner der barn fikk sin første opplæring i militær eksersis, gjerne ledet av offiserer i tilknytning til borgervæpningen. Dagens buekorps kan sies å fungere som et alternativ til skolekorps og speiderforeninger - her finner man korpsenes marsj- og musikktradisjoner kombinert med speidernes fysiske fostring gjennom turer og andre akviteteter. De fungerer også som en kulturhistorisk imitasjonslek. De har en sterk tilknytning til sine lokalsamfunn, og rundt om i Bergen ser man veggmalerier som forteller hvilket buekorps' område man befinner seg i.
Historie og utvikling
Da buekorpsene ble danna på 1800-tallet var det som forberedelse til militærtjeneste i borgervæpningen eller Hæren. At barn fikk militær trening var vanlig; offiserskandidater begynte militærkarrieren som barn, og i Sjøforsvaret hadde man barn som kadetter.
De fleste steder hadde man to sett buekorps, lørdagskorpsene og søndagskorpsene. På lørdagene ekserserte guttene fra borgerlige hjem, og på søndagene de fra arbeiderhjem. Sistnevnte måtte nemlig oftest jobbe på lørdager. Dermed var det på 1800-tallet et tydelig klasseskille. I dag er dette oppheva, og det er geografiske grenser som avgjør hvilket korps man går inn i.
Mens det tidligere var offiserene i borgervæpningen som ledet korpsene, er det i dag barna selv som styrer gjennom rådet. De har offiserer og en korpssjef, men disse velges av rådet. I noen korps har man en ordning hvor rådet velges direkte av medlemmene, mens andre har holdt seg til tradisjonen om at det avtroppende rådet utpeker sine etterfølgere.
I Bergen har det vært en diskusjon omkring opphavet til de første korpsene. Men det helt klart er et sterkt bånd mellom borgervæpning og buekorps, vet vi at Dræggens Buekorps ble stiftet i 1856 etter inspirasjon fra eksersisen på Bergenhus festning. Dette er beskrevet i korpsets protokoller. Spørsmålet er hvor langt man kan strekke dette; vi vet at andre steder var det borgervæpningen som grunnla buekorpsene, og vi kjenner ikke historien til de andre tidlige korpsene i Bergen i like stor detalj som Dræggens Buekorps hvor protokollene er svært detaljerte.
Det nevnte Dræggens Buekorps er det eldste korpset i Bergen som kan dateres helt sikkert. Men Skutevikens Buekorps fant i 1928 en fane med årstallet 1853, hvilket førte til at de regner seg som eldst. Det finnes også en fane fra Nøstets Kårdekorps med årstallet 1855; dette korpset er forlengst nedlagt, men må ha vært blant de tidligste. Det vi kan si med rimelig sikkerhet er at stiftelsen av Dræggens Buekorps i 1856 var avgjørende for at fenomenet ble så utbredt.
I utgangspunktet var det gutter som skulle ha militær eksersis, og det første jentekorpset kom ikke før i 1991. Per 2005 var det tolv guttekorps, to jentekorps og ett blandet korps. I 2008 ble det ene jentekorpset, Vågens Bataljon, nedlagt.
Aktiviteter
Buekorpsene har sin største aktivitetsperiode på våren, mens de på høsten fokuserer på å forberede neste sesong og å rekruttere. Det er sterk konkurranse mellom korpsene om å trekke til seg flere medlemmer. Tradisjonelt har rekrutteringen skjedd i korpsets kjerneområde, men med noe bosetningsmønstre går man gjerne bredere ut.
Når buekorpsene begynner å øve i gatene er dette et av de sikreste vårtegnene i Bergen. Det er ikke en udelt positiv innstilling til det, og særlig for buekorpsene som holder til nær Universitetet i Bergen har det blitt noen konflikter omkring tromming rundt lesesaler i eksamenstida.
Ut over marsjering er også idrett og turer viktige. Flere av korpsene har egne hytter. Av idrett er det særlig friidrett, bueskyting og fotball som er viktig. Konkurranser organiseres både mellom pelotongene i hvert enkelt korps og mellom korps som har inngått allianser. Det er også populært når buekorpsveteraner stiller opp til fotballkamp mot dagens medlemmer. Det blir noen ganger arrangert fellesturneringer for alle buekorps. Etter at vårsesongen er over er det flere korps som arrangerer lengre turer, både i Norge og til utlandet.
Grunnlovsdagen 17. mai er selvsagt en svært viktig dag, og buekorpsene gir barnetogene en helt spesiell karakter i Bergen. Men for korpsene er stiftelsesdagen vel så viktig; det er den dagen de markerer seg selv og hedrer sine grunnleggere. Det deles ut hederstegn og medaljer, og aller gjevest er det å motta en av buekorpsordnene.
Buekorpsene har også en felles festdag, Buekorpsenes dag som markeres hvert fjerde år. Da kåres beste trommeslager og beste fanebærer, og korpsene marsjerer sammen gjennom Bergen sentrum med veteraner som fanebærere. Historien bak denne dagen går tilbake til 1937, da Løvstakkens Jægerkorps tok initiativ til å danne en felles organisasjon og arrangere Guttekorpsenes dag. Korpsene prøvde igjen i 1946, men uten særlig hell. Først i 1970, da Bergen markerte sitt 900-årsjubileum, ble ideen tatt fram igjen. Siden den gang har dagen blitt markert hvert fjerde år.
Oppslutning
Mens deltakelse i buekorpsene av mange ble regna som obligatorisk i den første tida, er det i dag en av mange fritidsaktiviteter som kjemper om barns oppmerksomhet. I mellomkrigstida var korpsene et svært viktig tilbud. Andre verdenskrig førte til at man ikke kunne ha noen særlig aktivitet, fordi tyskerne oppfatta det som protester. Mange medlemmer ble involvert i motstandskampen, og en finner flere minnesmerker over falne buekorpsgutter rundt rundt i Bergen.
Da krigen var over ble det igjen enorm oppslutning om buekorpsene, så voldsomt at det var vanskelig å skaffe nok uniformer og effekter. Slik var det fram til 1960-årene, da man gikk inn i en nedgangsperiode. Dette knyttes særlig til utflytting fra sentrumsområder til nye bydeler som Fyllingsdalen; det lokalpatriotiske elementet ble brutt, og venneflokker ble splitta opp. Flere korps ble i løpet av 1960- og 1970-årene nedlagt.
Det kom så et oppsving i 1980-årene som varte inn i neste tiår, før det igjen ble vanskelig å rekruttere. Per 2005 var det omkring 600 medlemmer totalt i buekorpsene, med Nordnæs Bataillon som det største med omkring 120 medlemmer.
Per 2018 er det fjorten aktive buekorps, av de omkring 200 som har eksistert siden midten av 1800-tallet.
Korpsene
Aktive korps per 2018
Samtlige aktive korps har tilhold i Bergen.
| Korps | Grunnlagt | Kjerneområde | Kjønn | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Dræggens Buekorps | 1856-03-24 | Dreggen og Bergenhus | Gutter | Lørdagskorps | |
| Fjeldets Bataljon | 1857-05-22 | Pitterhaugen | Gutter | Søndagskorps | |
| Laksevågs Bueskyttere | 1894-05-08 | Laksevåg | Gutter | Søndagskorps | |
| Lungegaardens Buekorps | 1994-10-07 | Ved Lille Lungegaardsvannet | Jenter | 
| |
| Løvstakkens Jægerkorps | 1999-05-11 | Ny Krohnborg skole | Blandet | Nyetablering av eldre korps. | |
| Markens Bataljon | 1859-06-04 | Marken | Gutter | Søndagskorps | |
| Mathismarkens Bataljon | 1887-06-15 | Meyermarken | Gutter | Søndagskorps | |
| Nordnæs Bataillon | 1858-05-03 | Nordnes | Gutter | Lørdagskorps | 
|
| Nygaards Bataljon | 1857-06-14 | Nygård og Møhlenpris | Gutter | Lørdagskorps | 
|
| Sandvikens Bataljon | 1857-05-17 | Sandviken | Gutter | Søndagskorps | |
| Skansens Bataljon | 1860-05-22 | Skansen | Gutter | Søndagskorps | |
| Skutevikens Buekorps | 1853-06-08 | Skuteviken | Gutter | Søndagskorps | |
| Sydnæs Bataljon | 1863-06-07 | Sydnes | Gutter | Søndagskorps | |
| Wesselengens Bataljon | 1873-04-24 | Eidemarken | Gutter | Søndagskorps |
I tillegg finens det to vervekompanier: Eidsvaags kompani (stiftet 2008) for Mathismarkens Bataljon og Holmens Kompani (stiftet 2007) for Laksevågs Bueskyttere.
Nedlagte korps i Bergen
Med ett unntak, Vågens Bataljon, er alle de nedlagte korpsene rene guttekorps. Det er derfor ikke tatt med egen kolonne for kjønn her. Stiftelses- og nedleggelsesår er ukjent for svært mange av korpsene; dersom noen har opplysninger om dette mottas det med takk.
Korps utenfor Bergen
Dette er ikke en fullstendig oversikt, og tillegg mottas med takk. Det er for de fleste korpsene ukjent når det ble opprettet og nedlagt.
For Kristianias del var buekorpsene hovedsakelig et blaff rundt århundreskiftet, men var kontroversielle og ble beskylt for snobbisme, klasseskille og militarisering av barna. De få korpsene som oppsto var også en vestkantfenomen. Etter at alle de større høyere allmennskolene for gutter, katedralskolen, Aars og Voss, Anderssens, Frogner og Vestheim trakk seg fra 17. mai-toget i 1901, ble buekorpsene i hovedstaden fra 1902 nektet å delta i 17. mai-togene.
Samtlige korps i denne tabellen var guttekorps, og alle er nedlagt. De er sortert etter sted, men kan sorteres etter navn eller andre kriterier ved å trykke i øverste rad.
Litteratur og kilder
- Buekorps på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Buekorps i Store norske leksikon.