Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler C. Mølbach. Ukjent kunstnar. Christen Mølbach (fødd 8. november 1766 i Kristiansand, død i Egersund 7. juli 1834) var kjøpmann og skipsreiar i ladestaden Egersund, dansk og nederlandsk visekonsul, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var blant dei leiande og mest velståande i det egersundske borgarskapet dei fyrste tiåra av 1800-talet, med base i det staselege herskapshuset Nesgård, ein eigedom som hadde følgt med ekteskapet. Mølbach kom til Egersund som sorenskrivarfullmektig. Kva slag utdanning han hadde, framgår ikkje av gjennomgåtte kjelder. Det blir påpeikt i Egersund byhistoriske leksikon at Mølbach hadde eit utgangspunkt i danningsborgarskapet. Han hadde reist mykje, og hadde kanskje juridisk utdanning. Danningsbakgrunnen og hans praktiske verksemd som kjøpmann på den internasjonale marknaden gav han god innsikt i europeisk politikk og maktforhold i tida.   Les mer … Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad Foto: Morten Stene 2008 Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gardbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til Selvstendighetspartiet. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til proprietærene, en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer … Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo Museum. Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold. I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etter hvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær. I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.   Les mer … Eidsvollsbåten på Puddefjorden, truleg tidleg i 1890-åra «Eidsvollsbåten» har sidan tidleg på 1800-talet vore namnet var ein vengbåt som vart bygd kring 1770 for futen Hans Thiis Nagel eller sonen hans, Jens Worm Nagel, på Svanøy i Sunnfjord. Båten hadde fem par årar og var opphavleg råseglrigga på jektevis. Båten hadde akterspegel, og mellom bakronga og bakbandet var vengen som fungerte som lugar for dei som vart skyssa. Da enkja etter J.W. Nagel gifte seg med hoffagent Herman Dietrich Janson på Damsgaard i Bergen i 1791 (eller 1798?), vart vengbåten med som medgift. Frå den tida av var denne vengbåten Janson-slekta sin eigedom. Namnet «Eidsvollsbåten» fekk båten etter at han vart bruka til å skysse bergensrepresentantane frå Bergen til Lærdalsøyri på veg til Eidsvoll i samband med riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.   Les mer … Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Det berømte maleriet ble malt av Oscar Wergeland (1844-1910) 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885. Christian Magnus Falsen står oppreist foran forsamlingen og leser opp grunnloven, mens Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av ham. I alt omfatter bildet 55 portretter. Bildet henger i Stortingssalen. Riksforsamlingen, også kalt Eidsvollsforsamlingen etter møtestedet, besto av 112 representanter som mellom 10. april og 19. mai 1814 utarbeidet Grunnloven. Forsamlingen hadde sine møter i Eidsvollsbygningen. Grunnloven ble vedtatt 16. mai. Dagen etter, den 17. mai 1814, ble loven underskrevet og datert, og forsamlingen valgte konge. 17. mai ble derfor seinere valgt til Norges nasjonaldag. Debattene under riksforsamlingen skulle komme til å bli toneangivende for frontene i norsk politikk. Mange av de som der var samlet, var «vanlige» folk, og det var få erfarne politikere i tidens eller dagens forstand. Ordskiftene kunne derfor bli enda mer uforsonlige enn det vi er vant til fra dagens Storting. Gjennomsnittsalderen var også lav. De fleste representantene var under 45 år.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Adresse og fullmakt Valg til Riksforsamlinga 1814 i Kråkstad Valg til Riksforsamlinga 1814 i Vefsn Valet til riksforsamlinga i Nordre Bergenhus 1814 Beleiringen av Fredriksten 1814 Val til Riksforsamlinga 1814 i Lesja Petter Johnsen Ertzgaard Christopher Frimann Omsen Fredrik Meltzer Andreas Aagaard Kiønig Palle Rømer Fleischer Asgaut Olsen Regelstad Ole Elias Holck Niels Dyhren Thomas Konow Christian Hersleb Horneman Frederik Motzfeldt Ole Clausen Mørch Peder Paulsen Balke 17. maisteinen ved Ranem kirke