Forside:1945

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1945
17. mai 1945 - bare en drøy uke etter frigjøringsdagen kunne medlemmer av hjemmestyrkene lede an i 17. mai-tog etter fem år med okkupasjon. Her Milorggruppe 1412-1 på Øvre Eiker.

1945 ble frihetens år for Norge etter fem år med tysk okkupasjon. Den 7. mai kom meldingene om at tyskerne var i ferd med å kapitulere, og på frigjøringsdagen den 8. mai kunne folk slippe jubelen løs og finne fram de norske flaggene igjen. Allerede den 13. mai kom kronprins Olav tilbake til Norge, og 7. juni kom kong Haakon VII til Oslo etter fem lange år i eksil.

Året er også starten på perioden vi kjenner som etterkrigstida. Den kjennetegnes av gjenoppbygging av landet, utvikling av den moderne velferdsstaten og utviklinga som førte fram til oljeeventyret. Einar Gerhardsen ble statsminister i en samlingsregjering som skulle føre landet gjennom den første tida med omstilling fra krig til fred.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».

Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo.   Les mer …

Planteikning utført av okkupasjonsstyret.
Krokelva fangeleir var ein tysk fangeleir omlag 300 meter nordom den seinare Semska stasjonSemska i Saltdal kommune under andre verdskrigen. Leiren vart etablert i 1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med Operasjon asfalt i 1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet.   Les mer …

Rennebu Idrettslag vart konstituert 9. desember 1945 ved at dei sju idrettslaga som da fanst i Rennebu kommune vart slegne saman til eitt. Laget reknar likevel historia si attende til 1905, da det første organiserte laget, Rennebu skilauparlag, vart starta. Utgangspunktet var truleg dei to ungdomslaga som vart starta i midtbygda og på Havdal. Det neste idrettslaget i kommunen var Birkebeineren, stifta i Grindalsgrenda i 1910. Det laget endra namn til Trollheimen idrettslag i 1912. Same året tok tok skilauparlaget opp fotball og endra namn til Idrettslaget Fram. Da vart òg Skogbyggen idrettslag etablert.   Les mer …

Katti Anker Møller
Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller.

Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892).

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907.[1] Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.   Les mer …

Marthinsen (tredje fra venstre) sammen med andre ledende NS-medlemmer foran Slottet i 1944.
Foto: Ukjent

Karl Alfred Nicolai Marthinsen (født 25. oktober 1896, død 8. februar 1945) var sjef for Statspolitiet under den tyske okkupasjonen 1940–1945. Statspolitiet var en politisk styrke med ansvar blant annet for å bekjempe Hjemmefronten, og Marthinsen ble på grunn av sin stilling der likvidert.

Marthinsen startet sin karriere på sjøen. Han tok så befalsutdannelse, og deltok som frivillig under vinterkrigen i Finland. Etter den norske kapitulasjonen i 1940 gikk han inn i politiet. Han steg i gradene, og i 1941 var han en av de sentrale initiativtakerne til opprettelsen av Statspolitiet, som han ble sjef for. Han fikk tittelen politigeneral, og rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie.

Hans sønn Kjell Andreas Marthinsen var SS-Untersturmführer i Waffen-SS og hadde utdanning fra SS-Junkerschule Tölz fra september 1943 til mars 1944, og ble drept i en flyulykke 16. oktober 1944.

Våren/sommeren 1944 ble han landshirdsjef, en posisjon han hadde til sin død.   Les mer …

Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa Oslo-Pressen, og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.
Foto: Håkon Prestkværn (1945)
Fellesaviser var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen. Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni.   Les mer …
 
 
Kategorier for 1945
 
Mest lest
  1. Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. Digital versjonNettbiblioteket