Forside:1945

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1945
17. mai 1945 - bare en drøy uke etter frigjøringsdagen kunne medlemmer av hjemmestyrkene lede an i 17. mai-tog etter fem år med okkupasjon. Her Milorggruppe 1412-1 på Øvre Eiker.

1945 ble frihetens år for Norge etter fem år med tysk okkupasjon. Den 7. mai kom meldingene om at tyskerne var i ferd med å kapitulere, og på frigjøringsdagen den 8. mai kunne folk slippe jubelen løs og finne fram de norske flaggene igjen. Allerede den 13. mai kom kronprins Olav tilbake til Norge, og 7. juni kom kong Haakon VII til Oslo etter fem lange år i eksil.

Året er også starten på perioden vi kjenner som etterkrigstida. Den kjennetegnes av gjenoppbygging av landet, utvikling av den moderne velferdsstaten og utviklinga som førte fram til oljeeventyret. Einar Gerhardsen ble statsminister i en samlingsregjering som skulle føre landet gjennom den første tida med omstilling fra krig til fred.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Oversiktsbilete Åmdals verk gruver, omlag 1905.
Foto: Ukjend.
Åmdals Verk gruver ligg i Tokke kommune og har ei historie som strekkjer seg tilbake til 1600-talet. I alt skal det ha vore utvunne over 8000 tonn kopar frå gruveanlegget. Verksemda var prega av skiftande eigarskap, vekslande stillstand og aktivitet, oppgang og nedgang. På det meste skal over 400 mann ha vore i arbeid ved kopargruvene, som var i drift frå 1691 til 1945. Samfunnet som vaks fram rundt gruvedrifta var særeigent og fargerikt. Dei fyrste funna av koparhaldig malm ved Åmdal i Tokke kommune (tidlegare Mo) i Telemark blei gjort omkring 1689. Johan Pettersen Bergmann, borgarmeister i Christiania, søkte 29. mars 1690 Oberbergamtet i Kongsberg om privilegiar for Åmdal koparverk. Året etter blei gruvedrifta starta opp. Bergmann mista livet i eit forlis i 1701, og det gjekk gradvis nedover med drifta til ho skal ha blitt stansa i 1712. Koparverket har etter den tid hatt mange ulike eigarar, med korte og ofte lite lønsame driftsperiodar. Lang veg til kysten og høge fraktkostnader gjorde drifta vanskeleg.   Les mer …

Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».

Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo.   Les mer …

Tromsdalens Samvirkelags avdeling i Turistveien 15 - som fra 1961 ble til avdeling 6 i Tromsø Samvirkelag.
Foto: Ukjent 1960-åra

Tromsdalen Samvirkelag ble stiftet i 1945 etter et folkemøte på Bellevue den 21. oktober. Det var Charles Jensen som hadde tatt initiativet. På det konstituerende møtet på Solhaug møtte 60 av de 118 inntegnede medlemmene, som var vervet etter folkemøtet på Bellevue, der alle de 35 frammøtte hadde tegnet seg som medlemmer. Forberedelseskomiteen som ble valgt på Bellevue besto for uten Charles Jensen av Edvin Johansen, Ole Jakobsen, Andor Skjærnes, Oscar Gamst og Jakob Kalvebakk med Sigmund Larsen som sekretær. Det var blitt arrangert folkemøter både i Movika og Sandvika, slik at hele det nære omland kunne nåes.

De 60 vedtok mønstervedtektene som Tromsdalen Samvirkelags gjeldende, og valgte (selvsagt) Charles Jensen som lagets formann.Laget holdt det gående i 16 år, med tildels store vansker underveis. Fusjonen med Tromsø Samvirkelag ble redningen for kooperatørene i gamle Tromsøysund kommune   Les mer …

Rennebu Idrettslag vart konstituert 9. desember 1945 ved at dei sju idrettslaga som da fanst i Rennebu kommune vart slegne saman til eitt. Laget reknar likevel historia si attende til 1905, da det første organiserte laget, Rennebu skilauparlag, vart starta. Utgangspunktet var truleg dei to ungdomslaga som vart starta i midtbygda og på Havdal. Det neste idrettslaget i kommunen var Birkebeineren, stifta i Grindalsgrenda i 1910. Det laget endra namn til Trollheimen idrettslag i 1912. Same året tok tok skilauparlaget opp fotball og endra namn til Idrettslaget Fram. Da vart òg Skogbyggen idrettslag etablert.   Les mer …

Katti Anker Møller
Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller.

Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892).

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907.[1] Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.   Les mer …

Marthinsen (tredje fra venstre) sammen med andre ledende NS-medlemmer foran Slottet i 1944.
Foto: Ukjent

Karl Alfred Nicolai Marthinsen (født 25. oktober 1896, død 8. februar 1945) var sjef for Statspolitiet under den tyske okkupasjonen 1940–1945. Statspolitiet var en politisk styrke med ansvar blant annet for å bekjempe Hjemmefronten, og Marthinsen ble på grunn av sin stilling der likvidert.

Marthinsen startet sin karriere på sjøen. Han tok så befalsutdannelse, og deltok som frivillig under vinterkrigen i Finland. Etter den norske kapitulasjonen i 1940 gikk han inn i politiet. Han steg i gradene, og i 1941 var han en av de sentrale initiativtakerne til opprettelsen av Statspolitiet, som han ble sjef for. Han fikk tittelen politigeneral, og rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie.

Hans sønn Kjell Andreas Marthinsen var SS-Untersturmführer i Waffen-SS og hadde utdanning fra SS-Junkerschule Tölz fra september 1943 til mars 1944, og ble drept i en flyulykke 16. oktober 1944.

Våren/sommeren 1944 ble han landshirdsjef, en posisjon han hadde til sin død.   Les mer …
 
 
Kategorier for 1945
 
Mest lest
  1. Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. Digital versjonNettbiblioteket