<onlyinclude>
Annonse for Nilfisk støvsuger, 1914. Fra Føreren gjennem utstillingsbyen Kristiania og omegn 1914
er ei spørjeliste sendt frå
Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel
Rydding og rengjøring. Utsendarar var
Anne Moestue og
Göran Rosander.
Utarbeidinga av denne spørrelista er gjort i et samarbeid mellom Norsk etnologisk gransking, Nordiska Museet, Dialekt- och folkeminnesarkivet, Svenska Folkkultursarkivet med flere.
Introduksjon til spørrelsita
Denne spørrelista blir sendt ut til medarbeidere ved NEG, Nordiska museet i Stockholm, Dialekt- och folkminnesarkivet i Uppsala, Svenska Folkkultursarkivet i Helsingfors og flere lensmuseer i Sverige og Finland. Den vil med andre ord bli besvart av atskillig flere enn vanlig. Dette gir mulighet for å sammenlikne forholdene i de tre landene. I tillegg har man i Sverige planer om å foreta en parallell minneinnsamling blant folk som har rengjøring som yrke.
Rengjøring kan innebære alt fra å tørke støv og rydde aviser til storrengjøring. At det er ”gjort rent” kan ha ulikt innhold for ulike mennesker. Det har også funnet sted store forandringer med nye rengjøringsmidler og -redskaper, med endrede familiemønster og med øking i antallet kvinner med arbeid utenfor hjemmet.
Med denne spørrelista vil vi undersøke hva folk mener med at det er ”rent og ryddig” – eller ”skittent og rotete”; – hvordan rengjøring og rydding påvirker familielivet, hvordan rengjøring forgår i dag og hvilke forandringer som har skjedd i vår tid. Du behøver ikke føle deg bundet til spørsmålene, – besvar dem i den rekkefølge som passer deg, eller konsentrer deg om det du synes er mest interessant. Men les gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare.
Det er ikke ofte man finner fotografier av rengjøring. Derfor vil vi denne gangen komme med en spesiell oppfordring: ta bilder i forbindelse med rengjøring i hjemmet! Helst bør det være svart-hvitt bilder, men det går også bra med papirbilder i farge. Ta gjerne to bilder av det samme motivet, så kan du sende oss et negativ og beholde ett til familiearkivet. NEG betaler for film og fremkalling. Det kan bli interessante bilder for slekten din om noen tiår! Prøv å ta virkelige arbeidsbilder, ikke bare oppstilling foran fotografiapparatet. Ta bilder av arbeidsprosesser, hvordan du flytter møbler, banker tepper og støvsuger, rydder og pusser messing. Ta gjerne bilder før og etter vanlig opprydding. Ta også gjerne bilder av de redskaper du bruker og av deg selv i arbeidstøy. Hvis du ikke kan fotografere selv, eller om du selv gjør rent, kan kanskje en annen ta bilder for deg!
I tillegg er vi som alltid interessert i eldre bilder hvis det finnes. Så sant det er mulig vil vi gjerne vite når de er tatt, hvem de forestiller og hvor/ved hvilken anledning de er fra.
Denne listen er lang og krevende, men det er et emne som alle har vært borte i, tror vi. Det betyr at vi håper at også menn besvarer listen. LYKKE TIL!
Brukt i publikasjonar
- Arntzen, Marit Westli: Gift eller delikatesse. Sopp i det norske kostholdet 1880-1940. Hovedoppgave i etnologi Oslo, 1999. 129 s.
- Borgen, Kari: «Det lyser i stille grender...» : juleskikker i Iveland på 1900-tallet. Studentoppgave. Bø i Telemark, 1997
- Høye, Elisabet: Ren glede : Norges mest effektive vaskemetoder. Utg. Kagge forlag. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
Torvhesje på Galtedalsmyran som høyrde til Nordistog Tveito i Lårdal.
Lårdal torvstrøylag blei truleg oppretta ei gong på byrjinga av 1900-talet. I rekneskapsprotokollen frå laget går det fram at eit "Torvstrøanlæg" blei starta i 1906. Anlegget var eit aksjeselskap, og i løpet av året vart det kjøpt 29 aksjer av 10 kroner. I den same protokollen ser det ut til at selskapet har endra namn til Eik torvstrøyfabrik i 1909. Anlegget låg ein eller annan stad i Lårdal i noverande Tokke kommune.Fylkesagronom Ambr. Sollid skreiv i 1909 at Lårdal hadde lite skikka mosemyr, og ein måtte reise langt for å finne egna myrer. Torva frå Lårdal blei turka på hesjer med eit tett tak over. Etter at den var tørr blei den transportert 2-3 kilometer til «rivehuset», der torvstrøriveren blei drive av vasskraft. Kvar dette anlegget låg er det i dag ingen som veit.
Torvstrøet blei oppbevart i rivehuset fram til det vart henta av gardsbrukarane. Grunna den lange transportetappa frå hesjene til rivehuset blei produksjonskostnaden høg samanlikna med produksjonen elles i regionen, og det er grunn til å tru at produksjonen ved anlegget ikkje varte spesielt lenge. "Torvstrømyren er neppe ovet 2 maal stor, men meget dyp", skriv Sollid, og seier det også fanst ein del privat torvstrøproduksjon i den gamle kommunen.
Les mer …
Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.
I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved
Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han
statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i
Hamar.
Les mer … 
