Forside:Kirker fra nyere tid

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker fra nyere tid
Piperviken småkirke i Oslo var en av de første arbeidskirkene, og varsla en ny tidsalder i kirkearkitekturen.

Med kirker fra nyere tid tenker vi på kirker som ble reist etter 1814, da dansketida endte. Det var særlig i andre halvdel av 1800-tallet at det ble oppført mange kirker. Dessverre hadde dette sin pris, for ofte ble den eldre kirken revet for å gi plass til den nye.

På 1900-tallet kom en ny trend i kirkebygginga. Man forlot de tradisjonelle langkirkene med tårn i vestenden som vi ser så mange steder, og begynte i stedet å prioritere arbeidskirker. Dette hadde sitt utspring i småkirkebevegelsen, som i utgangspunktet jobba for å få reist kirker i underpriviligerte områder i byene. Kirken ble kombinert med aktivitetsrom, hybler og kontorer. Denne typen kirker ble en periode nær sagt enerådende.   Les mer ...

 
Smakebiter
Nordlia kirke ca. 1928. Kirkegarden på vestsida av vegen blir opparbeida. Bak til høgre skimtes kirkestallene.

Nordlia kirke (Nordlikjørkja) er ei langkirke fra 1901 i Nordlia i Østre Toten, Oppland fylke, med adresse Kjørkjevegen. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og Kapp menigheter utgjør Kapp og Nordlien sokn.

Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av Johan Meyer, er oppført på tomt fra garden Breili, inntil den gamle kongsvegen til Trondheim. Altertavla er malt av Eivind Nielsen, som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.

Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle Bjørnsgård skolekrets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard.   Les mer …

Vallset kirke fra sør.
Foto: Chris Nyborg
(2014)
Vallset kirke er soknekirke for Vallset sokn i Stange kommune i Hedmark. Den ligger på et lite høydedrag i bygda Vallset. Kirken ble oppført som en korskirke i lafta tømmer i 1850. Kirken ble reist av Thomas Aasen, med kaptein Frisak som arkitekt. Den ble innvia 25. september 1850 av biskop Jens Lauritz Arup. I 1874 ble den bordkledd utvendig, og spiret ble påbygd. Vallset gamle kirke var på midten av 1800-tallet blitt for liten for menigheten, og den ble revet for å gi plass til dagens kirke. Inventaret ble lagra på loftet i nykirken, og ved hundreårsjubileet i 1950 ble det påbegynt en restaurering som medførte at prekestol og altertavle fra gamlekirken ble satt inn i nykirken. Også et tjuetalls gamle minnetavler ble satt opp i kirken. I 1961 ble så en trestatue av «Madonna med barnet» og en av «St. Laurentius» satt opp i kirken. Begge ble trolig skåret ut på 1200-tallet, og hadde stått i gamlekirken. Også ved 150-årsjubileet i 2000 ble det utført restaurering av kirken.   Les mer …

Strømbråten kapell.
Foto: Chris Nyborg, 2006
Strømbråten kapell er et kapell med kirkegård i Son i Akershus. Det ble reist i 1924, som følge av et ønske om å ha en egen gravplass med kapell i Son; tidligere hadde man måttet bruke kirkegården ved Såner kirke, som er stedets sognekirke. Kapellet har omkring 75 sitteplasser. Fondveggen ble utsmykket i 1954 av Erling Nordtvedt. Det er innredet bårehus i kjelleren.   Les mer …

Hustad kyrkje.
Foto: Halvard Hatlen
Hustad kyrkje er ei einskipa langkyrkjeHustad i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke. Kyrkja er frå 1874 og bygd i treverk. Ho har 450 sitjeplassar. Det er kyrkjegard ved kyrkja.   Les mer …

Gjemnes kirke
Foto: Halvard Hatlen
Gjemnes kirke ligger på Gjemnes, et nes og opphav til navnet på Gjemnes kommune. Den er den første kirken på dette stedet. Den er bygd like ved det gamle tingstedet på Gjemnes, og tingbordet utgjør i dag deler av kirkens grunnmur. Kirken er åpen som veikirke om sommeren. Kirken ble bygd i 1893 i trematerialer. Den er en langskipskirke eller enskipet hallkirke, med omkring 230 sitteplasser. I tårnet henger to kirkeklokker fra 1893. Interiøret er malt i avstemte farger. Altertavlen ble laget til kirken i 1893, og er malt av salmaker C. Waleur.   Les mer …

Hvitsten kirke.
Foto: Torstein Furnes, 2006

Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.

Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.

Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.

Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde.   Les mer …
 
Kategorier for Kirker fra nyere tid


 
Andre artikler