 Bykle gamle kyrkje i desember 2011. Foto: Reidar Tveito Bykle gamle kyrkje vart innvia i 1619 eller 1620, og er ei langkyrkje i tre. Ho vart restuarert og noko ombygd 1803–1806. Kyrkja nyttast av Bykle sokn, men soknekyrkja er no Bykle kyrkje frå 2004. Kyrkja er freda. Denne kyrkja må ha erstatta ei eldre kyrkje, som vi lyt kalla Bykle mellomalderkyrkje.
Kyrkja er oppført i lafta tømmer med utvendig, kvitmalt panel. Koret er noko smalare enn skipet, og har rett avslutning.
Kyrkja er rosemåla innvendig. Aslak A. Wasshus og Knut Å. Byklum måla ho opphavleg i 1828, og i 1938 vart rosemålinga restaurert av Ulvik Hendrisen. Altertavla er frå om lag 1650, og er delt i fleire felt med motiva «Kristus som ber korset», «Kristus på korset» og tre englehovud over. Ein har slege fast at det er eldre motiv under desse, som kanskje er dei opphavlege. Døypefonten er frå om lag 1600, medan alterringen er frå 1776. Det er galleri frå nord og vest; ein veit ikkje når desse vart konstruert. Les mer …
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel. Les mer …
 Motiv fra Hovin kirke i Ullensaker. Hovin kirke i Ullensaker er kommunens eldste kirkebygg, innviet i 1695. Kirken er en tømret korskirke, og erstattet en eldre stavkirke på stedet. Stavkirken var i bruk til den nye kirken sto klar. Det er kirkegård ved kirken. Den er soknekirke i Hovin sokn, og var tidligere hovedkirke i Hovin prestegjeld.
Kirken og kirkegården ligger i Hovinbygda, vest for Jessheim og nær Raknehaugen, landets største gravhaug. Hovin kirke har 380 sitteplasser og er bygget som laftet korskirke med vesttårn. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet bærer preg av arbeider utført rundt 1850.
Noe inventar ble overført fra stavkirken, blant annet altertavle (1675) og døpefont (1637). Prekestolen er utført i innvielsesåret 1695. I tårnet er et spir med årstallet 1793 angitt. Les mer …
Oslo domkirke, også kjent under sitt opprinnelige navn Vår Frelsers kirke, er domkirken i Oslo bispedømme og sognekirke for Oslo domkirkes menighet. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Den ligger ved Stortorvet i Oslo sentrum, og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i 1697.
Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra Nidarosdomen, men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at staten benytter den ved offisielle begivenheter, tronarvingen gifter seg i kirken og medlemmer av kongefamilien bisettes fra den.
Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble foretatt på 1850-tallet under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf med Heinrich Ernst Schirmer som byggeleder. Les mer …
Hellig Trefoldighets kirke var en kirke på Christiania torg i Christiania. Den ble innviet i 1639 som ny domkirke, og brant allerede i 1686.
 Christian IV beordret bygging av en ny domkirke i Christiania. Etter bybrannen i 1624 ble Oslo flyttet til vestsiden av Bjørvika og fikk navnet Christiania. Hallvardskatedralen hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente Christian IV man måtte gjøre noe med, og i 1632 befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i 1634. Den ble lagt ned av Niels Toller den eldre, som var borgermester og medlem av byggekomitéen.
Den 10. mars 1639 kunne kirken innvies av Bergen biskop Ludvig Munthe. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til 1642. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 riksdaler, men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye. Les mer …
| 
