Forside:Kirker fra dansketida

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker fra dansketida
Kirker fra dansketida, det vil si perioden fra reformasjonen i 1537 til løsrivelsen fra Danmark i 1814, kan man finne mange steder i landet. Mange steder ble det reist nye kirker ettersom befolkninga vokste. Andre steder forfalt kirker på grunn av fraflytting, slik at man til slutt måtte bygge noe nytt. Særlig på landet ser man ofte at kirkene erstatta eldre stavkirker som ble revet.
 
Smakebiter
Årdal gamle kyrkje i Ryfylke.
Foto: Knut Rage (2013)

Den gamle kyrkja i Årdal, Hjelmeland i Ryfylke, vert rekna som ei av dei mest særprega renessansekyrkjene på Vestlandet. Kyrkja ligg i Årdal sokn i Søre Ryfylke prosti. Kyrkja har langplan og 175 sitjeplassar, og har vernestatus som freda.

Bygginga tok til i 1619, då vart skipet bygd, så kom tårnet på plass i 1623 og koret stod ferdig i 1626. Ettersom folketalet i bygda auka utetter 1600-talet vart det bygd på endå eit korparti i åra mellom 1707 og 1709. Kyrkja vart altså utvida to gongar, og det er dette som har gjeve kyrkja den særeigne forma og kallenamnet "kyrkja under tre tak". Kyrkja er kanskje vel så kjend for sine frodige dekorasjonar.

Tårnet viste seg å vera lite motstandsdyktig mot ver og vind. I 1670 vart det tilrådd å riva tårnet og byggja eit nytt. Men det skulle koma til å gå nokre år før det skjedde. Først då kyrkja vart utvida i åra 1707-1709 kom det nye tårnet på plass. Det er det same tårnet som framleis står i dag.   Les mer …

Frogner kirke i Lier er fra 1694. Den erstattet en middelalderkirke som brant i 1651.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Frogner kirke og Frogner kirkegård ligger i Lier kommune i Viken fylke, med adresse Kirkeveien 69. Kirken er en murkirke som erstattet en middelalderkirke på stedet. Årstallet for innvielsen, 1694, er å finne på kirkeveggen sammen med Christian Vs monogram. Ved kirken ligger Frogner prestegård (eller Lier prestegård) fra 1730-tallet. Kirkegården har flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Blant de gravlagte er prest og stortingsmann Frederik Rode (1800–83), opphav til navnet Rodeløkka i Oslo.   Les mer …

Aure kyrkje sett frå sjøsida.
Foto: Olve Utne
(2008)
Aure kyrkje (nynorsk Aure kyrkje, bokmål Aure kirke), lokal uttale Örkjerkjå (NA) / Örkjerkjonn (D), er ein i hovudsak attoppbygd kopi av korskyrkja av tre som vart innvigd i 1727. Kyrkja, som ligg på ei lita høgd nede ved Aursundet i Aure sentrum i Aure kommuneNordmøre, er soknekyrkje for Aure sokn og var hovudkyrkje for Aure prestegjeld i Ytre Nordmøre prosti av Møre bispedømme.   Les mer …

Rennebu kyrkje
Foto: Olve Utne
Rennebu kyrkje i Rennebu kommune i Trøndelag er ei såkalla Y-kyrkje bygd i 1669 på same plass som det hadde stått ei eldre stavkyrkje. Byggmeister var Ole Jonsson Hindrum eller Brodal. Alter, altertavle og det gamle korskiljet var laga av Ole Biltsnider i 1672. Fram til 1862 var Rennebu annekssokn i Meldal prestegjeld. I 1870- og 80-åra vart det gjennomført betydeleg vedlikehaldsarbeid m.a. med ny panel både innvendig og utvendig og takskifer.   Les mer …

C03683 Gloeshaug krk.jpg
Gløshaugen kyrkje ligg på Gartland i Harran sokn i Grong kommune i Namdalen. Kyrkja inngår i Namdal prosti og vart bygd som langkyrkje i 1689 på ein gammal kyrkjestad som har vore møtestad mellom sørsamar og nordmenn både i handelssamanheng og i kyrkjeleg samanheng sidan føre reformasjonen. Kyrkja er lafta og har våpenhus, skip og kor. I tillegg er det eit tilbygg med sakristi. Taket over skipet er kombinert ås- og sperretak. Det er fire åsar av rundtømmer på kvar side av mønet, og oppå desse att kviler fem firhogde originale sperrer på kvar side som i sin tur ber sutaket saman med supplerande rundstokkar av gran.   Les mer …

Oslo domkirke 2005.jpg
Oslo domkirke, også kjent under sitt opprinnelige navn Vår Frelsers kirke, er domkirken i Oslo bispedømme og sognekirke for Oslo domkirkes menighet. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Den ligger ved Stortorvet i Oslo sentrum, og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i 1697.

Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra Nidarosdomen, men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at staten benytter den ved offisielle begivenheter, tronarvingen gifter seg i kirken og medlemmer av kongefamilien bisettes fra den.

Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble foretatt på 1850-tallet under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf med Heinrich Ernst Schirmer som byggeleder.   Les mer …
 
Kategorier for Kirker fra dansketida


 
Andre artikler