Forside:Middelalderkirker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Middelalderkirker
Bamble kirkeruin.
Foto: Dag Bertelsen
(2011)

Det finnes mange middelalderkirker rundt om i landet, enten i form av kirker som fortsatt ser ut omtrent som de gjorde da de ble reist, eller kirker hvor store deler av dagens bygning er fra middelalderen. De fleste av dem er steinkirker, men også en del stavkirker har blitt bevart.

Kirkene som ble reist før reformasjonen var katolske kirker, noe man enkelte steder kan se spor etter i innredning og utsmykning. De fleste ble ved reformasjonen tilpassa til den nye tid, og en del er fortsatt i bruk som soknekirker eller som kapeller som brukes ved spesielle anledninger.

I tillegg til de kirkene som står eller som vi finner tydelige spor av i landskapet finnes det også mange papirkirker og kirkeindikasjoner. Papirkirkene kjenner vi bare gjennom skriftlige kilder, og kirkeindikasjoner er gjerne bevart gjennom stedsnavn og lokale tradisjoner.

Bygninger fra før reformasjonen er automatisk freda kulturminner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest.

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere.

Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert.   Les mer …

Reinli stavkyrkje.
Foto: John Erling Blad (2005)

Reinli stavkyrkje står på ein terrasse i den bratte dalsida i Reinli i Sør-Aurdal. Kyrkje vart truleg reist på 1300-talet som ei hallkyrkje med eitt stort rom. Seinare vart koret utvida med apsis, og kyrkja fekk ein svalgang. Det er funne spor etter tidlegare kyrkjer på same staden. Rett nedafor stavkyrkja står Reinli kyrkje, som er soknekyrkje i dag. Stavkyrkja nyttast ved spesielle høve, som bryllaup og dåp, og ho er ope for turistar om sumaren.

Fyrste gongen Reinli kyrkje nemnast i skriftlege kjelder er i 1327, då eit rekneskap frå den pavelege nuntien nemner ecclesia de Reglir cum capella, Reinlikyrkja med kapell. Ein trur at kapellet kan vere Ule kyrkje i Bagn. Reinli sokn vert så nemnd ein rekkje gonger i brev, som i 1338 («j Reínliid»), 1366 («i renlida kirkiu sokn») og 1395 («Reinlidar kirkie sokn»).

Arkeologiske undersøkingar har synt at det har vore to eldre kyrkjer på staden. Ein av dei brann ned. Tømmeret i kyrkja som står er datert med dendrokronologi, og vart hogd i åra 1323–1326. Det finst også noko eldre tømmer, som truleg kjem frå ei eldre kyrkje. Ein kan difor rekne med at den fyrste kyrkja brann, og at den andre vart reven. Ein av bjelkane er datert til 1172.   Les mer …

St.Michaels kirkeruin på Rokoberget i 2008.
Foto: Merete Trettebergstuen
St. Michaels kirkeruin ligger på Rokoberget i Løten kommuneHedmarken. Kirken på Rokoberget var en Michaelskirke viet til erkeengelen St. Michael. Byggeåret er ukjent, men den er nevnt i et pavebrev fra 1254. I pavebrevet skrev pave Innocentius til biskop Laurentius av Skara at Roko kirke på Hedmarken måtte overdras til Cannichen Thord (Theodorus) som erstatning for at han ikke fikk bispestolen i Hamar.   Les mer …

Kornstad stavkyrkje i Averøy kommune var frå først av ei enkel stavkyrkje, som blei reven i 1871. Over kordøra stod namnet “Niels Hindricksøn”. Tyder dette “Niils Henrikson Gyldenløve til Østråt” (fru Ingers ektemake), kan vel kyrkja vera bygd av han mellom år 1510 og 1520, og kom da i lag med Giske-godset. Joh. Brodal meiner ho er eldre. Han fortel at ho vart laga til korskyrkje med to timbra sideskip i 1649. I 1665 var det fleire store reparasjonar i koret, i korset og i kyrkjestolane, og loft innlagt. Da Chr. Lossius 1725 kjøpte kyrkja, var ho forfalla. Han gjorde storflidnad, bygde tårn som fekk årstalet 1761 på spiren. Truleg var det da dei to galleri “for mandspersoner” vart bygde. På altertavla var måla: Jesus innset nattverden. Kring tavla var sett fem trefigurar, truleg Moses og dei fire evangelistar. Ei innskrift synte at altertavla var sælebotsgåve i 1638 av enkja etter kongeleg gastgjevar på Smørholmen, Ole Olsen Helt (“Jelt”), fødd 1571, død 1637. Nederst på altertavla var utskore ein smågut som kvilde på høgre hand og heldt eit timeglass i venstre. På austre vegg hang ei tavle med to felt. I øvste felt var bilete av Jesus på krossen og dei to røvarar. I nederste felt var Ole Helt sjølv teikna med langt kvitt skjegg mellom fem søner på den eine sida, og på den andre sida var enkja Marit Svendsdotter avbilda med sine fem døtre. Denne tavla var og forært av “Oluf Heltis efterleverske” anno 1638.   Les mer …

Rokke kirke sett fra sydøst
Foto: Siri Johannessen
(2007)
Rokke kirke ligger på Rokkeraet i Halden kommune i Østfold, omtrent 15 km nord for Halden ved Rokkeveien. Den er soknekirke for Rokke, og var en periode hovedkirke for Rokke prestegjeld. Kirken ble så en privateiet annekskirke til Berg kirke, men er i dag selvstendig og faller under Halden kirkelige fellesråd, Sarpsborg prosti i Borg bispedømme. Den er en romansk stenkirke, bygget på 1100-1200 tallet, og kirken fikk et tilbygg i øst under restaureringen i 1886. Under restaureringen i 1966 fikk kirken et nytt våpenhus, og i 2010 ble kirkens utvendige murpuss fjernet og vedlikeholdt. Den østre delen har omtrent 1 meter tykke murer, mens skipets vegger er circa 1,60m tykke. Den har to sakristier i østpartiet, begge har egne innganger fra øst. Kirkegården ligger rundt kirken, og den ble utvidet mot syd i 1861 og mot vest i 1886. Da kirken ble restaurert og bygget om i 1886 fant man rester etter flere begravelser under kirkegulvet. Vestenfor kirken ligger et gravkapell. Frem til slutten av 1700-årene bodde kirkens kapellan på Rokke gård, i årene 1785-1857 var gården enkesete.   Les mer …

Sem kirke utenfor Tønsberg, sett fra sørøst.
Foto: Kristian Hunskaar

Sem kirke i Tønsberg var en av fylkeskirkene i Viken, nevnt i Eldre Borgartings kristenrett fra første haldel av 1100-tallet. Den nåværende steinkirken kan være fra omtrent samme tid, men trolig sto det en kirke på stedet før steinkirken ble bygd. Sem kirke er viet til St. Olav. Kirken ligger ved Jarlsberg hovedgård, som egentlig het Sem og var en gammel kongsgård.

Sems prestegård lå nord for kirken. I Ulrik Frederik Gyldenløves tid som greve, mellom 1678 og 1683, ble imidlertid Sem prestegjeld (sognene Sem og Slagen) slått sammen med St. Laurentii kirkes sogn i Tønsberg. Sognepresten fikk da tilhold i St. Laurentii kirkes prestegård i Tønsberg, og prestegården på Sem ble lagt inn under Jarlsberg hovedgård.   Les mer …
 
Kategorier for Middelalderkirker


 
Andre artikler