Forside:Middelalderkirker

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Middelalderkirker
Bamble kirkeruin.
Foto: Dag Bertelsen
(2011)

Det finnes mange middelalderkirker rundt om i landet, enten i form av kirker som fortsatt ser ut omtrent som de gjorde da de ble reist, eller kirker hvor store deler av dagens bygning er fra middelalderen. De fleste av dem er steinkirker, men også en del stavkirker har blitt bevart.

Kirkene som ble reist før reformasjonen var katolske kirker, noe man enkelte steder kan se spor etter i innredning og utsmykning. De fleste ble ved reformasjonen tilpassa til den nye tid, og en del er fortsatt i bruk som soknekirker eller som kapeller som brukes ved spesielle anledninger.

I tillegg til de kirkene som står eller som vi finner tydelige spor av i landskapet finnes det også mange papirkirker og kirkeindikasjoner. Papirkirkene kjenner vi bare gjennom skriftlige kilder, og kirkeindikasjoner er gjerne bevart gjennom stedsnavn og lokale tradisjoner.

Bygninger fra før reformasjonen er automatisk freda kulturminner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Bauta på graven til Eidsvollsmann Gullik Madsen Røed

Sande kirke og kirkegård ligger i sentrum av Sande, Holmestrand kommune i Vestfold, langs Prestegårdsalleen, fylkesvei 950, vest for Sandeelva. Sande kirke er en steinkirke i romansk stil fra middelalderen, opprinnelig fra rundt år 1100. Det er en bevart døpefont fra omkring denne tiden som har vært med på å datere kirken.

Kirken ble restaurert og ombygd omkring midten av 1600-tallet. I 1631 ble den utstyrt med tårn, som ble plassert midt på taket. Hele kirken ble restaurert i 1665. Kirken brant i 1783. Den ble antent av en brann i prestegården, som lå nærmere kirken enn dagens prestegård. Etter brannen ble kirken gjenoppbygget og igjen ombygget. Tårnet ble da flyttet og plassert der det er i dag. Kirken gjennomgikk restaureringer og oppussinger i 1860, i 1890-årene, i 1922 og i 1955.   Les mer …

Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet.
Foto: Wolfmann
(2017)

Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».   Les mer …

Eidsberg kirke kalles også «Østfolddomen».
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Eidsberg kirke og Eidsberg kirkegård ligger i Eidsberg i Indre Østfold kommune, ned mot Glomma ved fylkesvei 124 (Rakkestadveien) og Grønnsundveien. Eidsberg kirke er en steinkirke som stammer fra andre halvdel av 1200-tallet. Den erstattet da en tidligere kirke på stedet, som det er bare er funnet noen få steiner fra. Kirken er viet til St. Olav, som er avbildet på en steinskulptur over inngangen til kirken.

Kirken har blitt ombygget flere ganger. Tårnets østmur har brannskadede steiner, og kirken har sannsynligvis brent i middelalderen, kanskje rundt år 1420.   Les mer …

Domkirkeruinene i 1890-årene.
Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av HedmarksmuseetDomkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer …

Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.
Foto: Chr. Christie

Herøy kirke er en steinkirke fra middelalderenSør-Herøy i Herøy kommune på Helgeland. Kirka ble antagelig bygget som fylkeskirke for «Herøy halvfylke» på siste halvdel av 1100-tallet. Senere ble den annekskirke i Alstahaug prestegjeld, for så å bli hovedkirke i Herøy prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på 1950- og 1960-tallet. Kirka er nå soknekirke i Herøy sokn.

I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som seglingsmerke og fiskemed. På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller stavkirke på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som skip, mens gammelkirka har vært kor. Etter en tid ble apsis og skip oppført, og gammelkirka revet.   Les mer …

Gol stavkyrkje.
Foto: Olve Utne
Gol stavkyrkje er ei stavkyrkje frå Gol i Hallingdalen i Buskerud frå kring 1200 som no står på Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. Kyrkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsliten og fullstappa at kyrkjelyden fekk bygd ei ny. Stavkyrkja skulle rivast, men vart redda av Fortidsminneforeningen og kong Oscar II, som fikk henne flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore før reformasjonen. Opprinneleg stod stavkyrkja — Garðar kirkia — på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande Gol kyrkje på Leikvollen i Golreppen. Årringsdateringar tyder på at deler av bygninga er oppførte etter 1216, men ho har òg element som er frå så tidleg som 1157. Mange trekk ved kyrkja liknar Hegge stavkyrkje i Valdres; truleg har same byggmeister leidd bygginga av begge kyrkjene. Ho stod truleg i den opprinnelege utforminga si heilt til 1600-talet, med svalgang kring skip og kor. Takryttaren vart fornya i 1694.   Les mer …
 
Kategorier for Middelalderkirker


 
Andre artikler