Forside:Religion og livssyn

RELIGION OG LIVSSYN
dharmiske religioner • folketru • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •

Om Religion og livssyn
Religion og livssyn er en betegnelse på alle former for trossystemer og sekulære livssyn. I historisk tid har kristendommen vært den dominerende religion i Norge, og fortsatt tilhører et stort flertall av befolkningen forskjellige kirkesamfunn. Siden 1800-tallet har også en rekke andre trossamfunn etablert seg i Norge, og på 1900-tallet kom også sekulære livssynssamfunn.

Går man tilbake til forhistorisk tid er åsatroen den viktigste religionen som er kjent fra Norge. I tillegg kommer samisk religion, en naturreligion med røtter langt tilbake i tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Joralf Gjerstad fotografert i 1980-åra.
Foto: Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989
Joralf Gjerstad, kjent som Snåsakaill'n eller Snåsamannen (født 11. april 1926 i Snåsa, død 18. juni 2021 samme sted) hadde ry for å være synsk og for å ha helbredende evner. Han var også gjennom mange år en aktiv lokalhistorisk forfatter. Gjerstad var blant annet klokker i Snåsa kirke og melkekontrollør for meierene.   Les mer …

Hurdal Verk folkehøgskole, der Aanestad ble ansatt som skolestyrer i 1945.
Lars Aanestad (født 16. september 1893 i nåværende Randaberg kommune på Jæren, død 20. mai 1984) var lærer og bestyrer ved Kinaforbundets skoler. Aannestad, som også var lærer og herredskasserer i Randaberg, er særlig kjent for sin innsats for kristne sanger og salmer. 1. juli 1958 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I perioden 1915-25 var han lærer i Randaberg, og 1918-25 var han også herredskasserer. I 1925 ble han ansatt som lærer ved Kinaforbundets skoler på Fjellhaug, Østre Aker ved Oslo. Høsten 1945 ble Aanestad bestyrer ved forbundets nye ungdomsskole i Hurdal, der han ble til han gikk av med pensjon.   Les mer …

Ole Hallesby fotografert i sitt hjem i Haakon den godes vei 1 i Oslo i juni 1949.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.
Ole Hallesby (født 5. august 1879 i Aremark kommune, død 22. november 1961) var teolog, professor i teologi ved Menighetsfakultetet fra 1909 til 1951, en av de sentrale konservative teologer i sin tid, men omstridt på grunn av sitt ortodoks-pietistiske kristendomssyn. Ole Hallesby var sønn av gårdbruker Christian Andersen Hallesby (1844-1923) og Lina Tollefsdatter Dahl (1842-1891), og ble gift i 1911 med Anne Marie («Mia») Riddervold (1882-1961). Da den nye lærerskole i Kristiania (senere Oslo lærerskole) ble etablert i 1912, var Hallesby var en av initiativtakerne. Han stod også bak etableringen av Kristelig Gymnasium (KG), der han var styremedlem fra starten i 1913.   Les mer …

Nicolai Ulstad.
Foto: Faksimile fra Forfang: Klæbu seminar (1902)

Nicolai Ulstad (født på Torven i Klæbu 8. mars 1808, død 8. mars 1875) var utdannet teolog. Da Klæbu seminar ble opprettet i 1839, ble han andrelærer der. I årene 1860 til 1874 var han styrer for seminaret.

Han var representant for Søndre Trondhjemske Amt på Stortinget i 1857, 1858, 1859 og 1860. I tillegg var han ordfører i Klæbu fra 1856 til 1863 og direktør for Klæbu Sparebank fra 1858 til 1860.   Les mer …

Alfred Gjengedal (fødd i Gloppen 25. november 1904, død i Lom 1995) var teolog og skulemann. Det meste av yrkeskarrieren sin var han styrar/rektor ved Lom og Skjåk realskule i Lom.

Foreldra var Anders Jakobsen og Ane Gjengedal, som dreiv gard i Hyen sokn i Gloppen i Nordfjord.

Alfred Gjengedal gifta seg i 1938 med Martha Elisabeth Rønnekleiv (1904-1984), dotter på ein annan gard i same bygda. Alfred og Martha fekk fem born: Audun (fødd 1939), Kristi Synnøve (fødd 1940), Arvid (fødd 1943), Anstein Birger (fødd 1944) og Sigrun Dorthea (fødd 1946).

Alfred Gjengedal gjekk på latinlinja ved Firda landsgymnas, og studerte deretter teologi i Oslo. Han tok embetseksamen i 1936, og vart ordinert til prest. Han var ei tid hjelpeprest i Gransherad. I 1939 fekk han stilling som styrar for Skjåk private millomskule, og budde da eit års tid på Nedre Hjeltar i Skjåk. Skulen vart året etter flytta til Lom, og Gjengedal-familien følgde med dit.

Etter at realskulen var nedlagd i 1968, var Gjengedal eit års tid lektor ved eit gymnas i Bergen (1968-1969). Deretter arbeidde han i ungdomsskulen i Skjåk til han gjekk av med pensjon (1974).

  Les mer …

Mange borgere og bønder ønsket Christian II tilbake på tronen.
Grevefeiden var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til 1536/1537. Feiden la grunnen for gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.


Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø Christian II i 1523. Han hadde i 1532 fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.   Les mer …
 
Kategorier for Religion og livssyn


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Religion og livssyn


Flere endringer ...