Forside:Religion og livssyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
dharmiske religioner • folketru • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •

Om Religion og livssyn
Religion og livssyn er en betegnelse på alle former for trossystemer og sekulære livssyn. I historisk tid har kristendommen vært den dominerende religion i Norge, og fortsatt tilhører et stort flertall av befolkningen forskjellige kirkesamfunn. Siden 1800-tallet har også en rekke andre trossamfunn etablert seg i Norge, og på 1900-tallet kom også sekulære livssynssamfunn.

Går man tilbake til forhistorisk tid er åsatroen den viktigste religionen som er kjent fra Norge. I tillegg kommer samisk religion, en naturreligion med røtter langt tilbake i tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Svartebok fra Stavanger, 1699
Foto: Norsk Folkeminnesamling, UiO
NEG 76 Dei "kloke" er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Dei "kloke". Utsendar var Olav Bø. Spørsmåla i denne spørjelista har samanheng med dei som er stilt i NEG 80 Folkemedisin frå same året.   Les mer …

Sosialarbeidere og forkynnere Haakon Storm (1879–1966) t.h. og Ludvig Monsen (1874–1949).
Foto: Fra boken Folk og forhold i Gamle Stavanger.
NEG 109 Forkynnarar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Forkynnarar. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Mjølner 23.oktober 1899 hadde en annonse fra kvinneforeningen i Elim-kapellet i Steinkjer.
Foto: Mjølner, 1899
NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 88 Møtestaden sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Møtestaden. Etter at det kom svar inn til NEG 88 kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Kristnebleie (dåpssmekke) frå Onarheim, Tysnes i Sunnhordland. Ca. 1850.
Foto: Britt Kjellesvik Rage
Kristnebleie var ein mykje brukt dåpsskikk på Vestlandet med å leggja ein brodert duk over brystet på dåpsbarnet når ein heldt det fram til døypefonten. Kristnebleien var dekorert med forskjellige symbol som skulle halda vonde maktar ute. Det er ei smal, avstiva smekke utan knyteband, som berre var meint å leggja oppå barnet, frå halsen til føtene. Smekken var utbreidd særleg på Vestlandet, frå Vest-Agder og langs kysten til Sogn og Fjordane. Det finst også nokre få døme på dåpssmekker frå Telemark og Aust-Agder, men desse er av ein mindre type. Brystduken har gått under forskjellige namn og har gjerne hatt ein ulik form, alt etter dei ulike landsdelane. På Vestlandet har ein gjerne nytta omgrepet «kristnaduk», mens ein i Agder har brukt termen «smykke». Men som oftast har ein kalla denne brystduken for «bleie» eller «kristnebleie», truleg eit namn som har vorte overført frå ein tidlegare type plagg, det kvite dåpslakenet som vart kalla bløye eller bleie. Kristnebleien må difor vera av yngre type enn dåpslakenet.   Les mer …

Ole Hallesby fotografert i sitt hjem i Haakon den godes vei 1 i Oslo i juni 1949.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.
Ole Hallesby (født 5. august 1879 i Aremark kommune, død 22. november 1961) var teolog, professor i teologi ved Menighetsfakultetet fra 1909 til 1951, en av de sentrale konservative teologer i sin tid, men omstridt på grunn av sitt ortodoks-pietistiske kristendomssyn. Ole Hallesby var sønn av gårdbruker Christian Andersen Hallesby (1844-1923) og Lina Tollefsdatter Dahl (1842-1891), og ble gift i 1911 med Anne Marie («Mia») Riddervold (1882-1961). Da den nye lærerskole i Kristiania (senere Oslo lærerskole) ble etablert i 1912, var Hallesby var en av initiativtakerne. Han stod også bak etableringen av Kristelig Gymnasium (KG), der han var styremedlem fra starten i 1913.   Les mer …

Marta Steinsvik omkring 1935.
Marta Steinsvik (født 23. mars 1877 i Bakke i dagens Flekkefjord kommune, død 27. juli 1950 i Oslo) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i Den norske kirke. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.   Les mer …
 
Kategorier for Religion og livssyn


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Religion og livssyn


Flere endringer ...