 Vestfossen kapell på 1920-tallet. Foto: Ukjent Vestfossen kapell ligger på grunn som er skilt ut fra Fossesholm (gnr. 39), rett sør for tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune.
Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn. Det ble opprinnelig oppført som bedehus i 1863 for private midler. Innviet som kapell i 1902. Da kommunen ble skjenket kirketomt i Vestfossen i 1910, ble det diskutert om kapellet skulle rives eller flyttes til den nye tomta og utvides. I og med at det tok lang tid før disse planene ble realisert, har kapellet blitt stående på sin opprinnelige plass, og det tjente som gudshus for Vestfossen menighet fram til 2010. Les mer …
St. Olafs kyrkje, óg kalla Engelskkyrkja, er ei anglikansk kyrkje i Balestrand. Ho vart reist i 1897, og er ei etterlikning av ei stavkyrkje, men ho er reist med laft, ikke stavar.
Bakgrunnen for at det ligg ei engelsk kyrkje i Balestrand er stadens popularitet hjå engelske turistar på 1800-talet. Ei av dei var Margaret Sophia Green Kvikne, som var prestedotter og klatrepioner. Ho gifta seg i 1890 med Knut Kvikne, som var vert på Kviknes Hotel i Balestrand. Ho døydde der av tuberkulose i 1894, og på dødsleiet hadde ho røpa for mannen at ho hadde ein draum om å få ei engelsk kyrkje på staden. Knut æra dette ynskjet, og skilde ut ei tomt. To amerikanske kvinner ga store pengegåvar, og berre tre år etter Margaret Kviknes død kunne kyrkja innviast. Les mer …
 St. Jetmundkyrkja Foto: Vanylven kommune St. Jetmundkyrkja på Åheim i Vanylven er ei rekonstruert steinkyrkje. Opphavleg stod det på same stad ei steinkyrkje som truleg var bygd midt på 1100-talet. Ho var soknekyrkje i Vanylven prestegjeld fram til 1860-åra, og vart òg nytta av folk frå Stadlandet og Kjødepollen i Selje kommune. Kyrkje fekk da eit tilbygg av tre på vestsida, kalla «pollakyrkja».
Kyrkja har namnet etter den engelske helgenkåra kongen Edmund (død 870 evt.). På Vestlandet fekk namnet forma Jetmund, som òg vore nokså vanleg på Søre Sunnmøre i nyare tid. Ein veit berre om to Jetmund-kyrkjer i Noreg, den andre er på Oppdal. Les mer …
 Fredtun kapell Foto: Jan Fredrik Lysaker Engedahl, Eiker Arkiv Fredtun kapell ligger i Killingrudalleen i Solbergelva, Nedre Eiker i Drammen kommune. Bygget ble oppført i 1899, som et forsamlingshus for arbeiderne ved Solberg Spinderi. I 1968 ble huset vigslet som kirkerom.
Thea Haug var ei driftig dame. På initiativ av henne ble det opprettet et pensjonsfond for arbeiderne ved Solberg Spinderi. Fondet var et av de aller første i sitt slag i landet, og fru Haug hadde selv utarbeidet statuttene til fondet. Fru Haug hadde godt med penger, samt mange aksjer i Solberg Spinderi, og hun innså ganske tidlig at arbeiderne ved bedriften trengte et forsamlingshus. Hun mente at dette skulle være et sosialt og religiøst møtested. Fru Haug sørget for at Fredtun ble bygd, og huset sto ferdig i 1899. Les mer …
Grytten kirke er en åttekantet, enskipet hallkirke, på det gamle handelsstedet Veblungsnes, i Rauma. Kirken ble innviet 27. september 1829, og bygget av laftet tømmer som utvendig er bordkledd. Kirken ble bygd på gården Setnes sin grunn, men ligger nedenfor, nærmere fjorden i forhold til selve gården. Kirken er åpen som veikirke om sommeren.
Grytten kirke er bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod litt lengre inn i dalen, nærmere Brønnsletten. Klokketårnet har to kirkeklokker. Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i 1751, den andre kirkeklokken er eldre. Et ganske stort krusifiks finnes i kirken, og er trolig fra middelalderen. Alterklede er fra 1733. Les mer …
 Hvitsten kirke. Foto: Torstein Furnes, 2006 Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.
Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.
Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde. Les mer … | 
