 Nordlia kirke ca. 1928. Kirkegarden på vestsida av vegen blir opparbeida. Bak til høgre skimtes kirkestallene. Nordlia kirke (Nordlikjørkja) er ei langkirke fra 1901 i Nordlia i Østre Toten, Oppland fylke, med adresse Kjørkjevegen. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og Kapp menigheter utgjør Kapp og Nordlien sokn.
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av Johan Meyer, er oppført på tomt fra garden Breili, inntil den gamle kongsvegen til Trondheim. Altertavla er malt av Eivind Nielsen, som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.
Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle Bjørnsgård skolekrets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard. Les mer …
 Lillestrøm bedehus i 1880-åra. Foto: Akershusbasen. ble innviet 22. oktober 1876. Interessen for å få reist bedehus vokste etter at Skedsmo Indremisjonsforening ble stiftet i 1865 av Ole Jensen som var stasjonsmester ved Strømmen stasjon. Bedehuset ble benyttet som kirke fra november 1889 til september 1935 da Lillestrøm kirke ble tatt i bruk. I 1983 ble bedehuset revet, og i 1985 skaffet indremisjonen seg lokaler i nabobygget i Kirkegata.For å skaffe midler til bedehuset arrangerte foreningen basarer og pengeinnsamlinger. Dessuten kom det en del midler fra indremisjonsforeninger rundt om i landet. Sagbrukseierne gav alle trematerialene til bygningen, Sørum gård gav gratis tomt og kommunen kjøpte pipeorgel i 1892. Dermed var store kostnader dekket. Dampsageierne støttet tiltaket fordi indremisjonen sto for ordnede og etablerte forhold både når det gjaldt religion og samfunnsliv. Les mer …
Vardåsen kirke, Vardefaret 40 i Asker, er kirke for Vardåsen menighet. Den sto ferdig i 2004 og ble vigslet 14. mars dette året. Arkitekt var Terje Grønmo i arkitektfirmaet Østgård.
Kirkebygget er utført i moderne stil med minimalistisk preg. Arkitekturen fremstår som et kunstverk i seg selv. Bygningen er oppført i betong, tegl, glass og tre av ask. Barnehage i tilknytning til kirken. Uinnredet underetasje på 500 m2. Bruttoarealet er ca. 2000 m2. Kirkerommet har plass til 400 personer inkludert galleriet, med mulighet for utvidelse til 800 plasser med kirketorg og menighetssal. Døgnåpent bønnerom ved kirkens inngangsområde til ettertanke og bønn. Døpefont i asketre og børstet stål. To kirkeklokker fra Olsen Nauen klokkestøperi med innskrift: «Kom, kom og hør et gledens ord» og «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære». Les mer …
 Vallset kirke fra sør. Foto: Chris Nyborg (2014) er soknekirke for Vallset sokn i Stange kommune i Hedmark. Den ligger på et lite høydedrag i bygda Vallset. Kirken ble oppført som en korskirke i lafta tømmer i 1850. Kirken ble reist av Thomas Aasen, med kaptein Frisak som arkitekt. Den ble innvia 25. september 1850 av biskop Jens Lauritz Arup. I 1874 ble den bordkledd utvendig, og spiret ble påbygd.
Vallset gamle kirke var på midten av 1800-tallet blitt for liten for menigheten, og den ble revet for å gi plass til dagens kirke. Inventaret ble lagra på loftet i nykirken, og ved hundreårsjubileet i 1950 ble det påbegynt en restaurering som medførte at prekestol og altertavle fra gamlekirken ble satt inn i nykirken. Også et tjuetalls gamle minnetavler ble satt opp i kirken. I 1961 ble så en trestatue av «Madonna med barnet» og en av « St. Laurentius» satt opp i kirken. Begge ble trolig skåret ut på 1200-tallet, og hadde stått i gamlekirken. Også ved 150-årsjubileet i 2000 ble det utført restaurering av kirken. Les mer …
 St. Jetmundkyrkja Foto: Vanylven kommune St. Jetmundkyrkja på Åheim i Vanylven er ei rekonstruert steinkyrkje. Opphavleg stod det på same stad ei steinkyrkje som truleg var bygd midt på 1100-talet. Ho var soknekyrkje i Vanylven prestegjeld fram til 1860-åra, og vart òg nytta av folk frå Stadlandet og Kjødepollen i Selje kommune. Kyrkje fekk da eit tilbygg av tre på vestsida, kalla «pollakyrkja».
Kyrkja har namnet etter den engelske helgenkåra kongen Edmund (død 870 evt.). På Vestlandet fekk namnet forma Jetmund, som òg vore nokså vanleg på Søre Sunnmøre i nyare tid. Ein veit berre om to Jetmund-kyrkjer i Noreg, den andre er på Oppdal. Les mer …
| 
