Åserud (Brandval vestside)
Åserud er en tidligere husmannsplass under Unum i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
| Åserud | |
|---|---|
| |
| Aaserud, Storhaugen og Sløtten (Slåtten) avmerket på kart fra 1887. Glomma i nordøst. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Blåkollshaugen |
| Først nevnt: | Ca. 1840 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 93 |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Plassen lå 1,4 km vest for Vestre Solørveg og 300 m nordvest for bruket Vestli, og skal ha blitt ryddet rundt 1840 og fraflyttet 40 år senere.
Martin Arnesen, født 1815 i Odal, bodde på Furderudhaugen da han i 1840 ble gift med Johanne Nilsdatter, født 1816 på Østre Hellerud under Ramsøien. Martin ryddet da plassen og ga den navn etter sitt fødested. Ved tellingen 1865 er Martin 51 år og husmann med jord. Kona Johanne er 49, og det bor tre generasjoner på plassen. To døtre, Marthea 10 år og Johanne 7 år, samt sønnen Ole på 24 år og hans familie. Datteren Maren var tjenestepike på Brauter dette året. Martin døde i 1868, og enka drev plassen noen år før Ole overtok, se Blåkollshaugen under.
Åserud var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og havre. I 1875 da enka Johanne var ansvarlig for driften, hadde plassen 4 sauer. Det ble satt 1 tønne poteter, mens plassen da ikke hadde noen avling. Denne plassen synes ubebodd både 1891 og 1900, og ble utlagt.
Blåkollshaugen
Sønnen på Åserud, Ole Martinsen, ble i 1863 gift med Karen Johnsdatter, 34 år fra Rymoen, og de fikk sønnen Martinius i 1864. Så kom Thea i 1866, Otto i 1871, Johanne i 1874, tvillingene Johan og Albertha i 1877 og Elise i 1879. Ole ble kalt Åserudsnekkeren, og han satte opp egen stue på Åserud hvor han og familien bodde en tid. Stua lå på nedre Åserud og ble omtalt som Blåkollshaugen. Ved tellingene 1891 og 1900 bor familien på plassen Søndre Sletholen under Gjølstad og flyttet senere til Unumbsberget.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt historielagets arkiv og avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.