Forside:Sørasiatisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkisk • sørasiatisk • tamilsk • austasiatisk

Om Sørasiatisk historie og kultur
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sørasiatisk historie og kultur.
 
Smakebiter
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, avdeling Lørenskog, ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Skolens elevtall var i starten 22, passerte 196 i 2008 og var 220 da skolen feiret sitt tiårsjubileum i 2012. Ved siden av Lørenskog kommune rekrutteres elevene i vesentlig grad fra Lillestrøm, Nannestad og Oslo. Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke identiteten til norsk-tamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig. Senteret fungerer også som voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet.   Les mer …

Ilangko Basilingham.
Foto: Tamilenes liv og historie i Norge.

Ilangko Balasingham (født ca. 1968, Sri Lanka) er professor i medisinsk signalbehandling og kommunikasjon ved Institutt for elektroniske systemer, NTNU, og seksjonsleder ved Seksjon for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Oslo Universitetssykehus. Etter endt utdannelse i Trondheim flyttet Balasingham i 1998 til Oslo.

  Les mer …

Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.   Les mer …

Foto: C. Hill
Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission, populært kalla World Islamic Mission (WIM) er den største muslimske meinigheita i Norge med 6 000 medlemmer. WIM vart etablert i oktober 1984 av muslimar med pakistansk bakgrunn som den fjerde muslimske meinigheita i Oslo. Det vart etterkvart planlagt bygging av eigen moské i Oslo, og omsider fikk meinigheita eiga tomt i Åkebergveien 28b på Grønland. Grunnsteinen vart lagt fredag den 12. april 1991, men det nye moskébygget var klart for innflytting først i 1995. I januar 2000 søkte meinigheita om lov til å kalle til bøn frå minareten i Åkebergveien. Etter endelig løyve frå fylkesmannen vart det sett i gang med adhan éin gong kvar fredag frå april 2000.   Les mer …

Khuong Viet Tempel, Den vietnamesiske buddhistforenings tempel i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Buddhismen er en av verdensreligionene, med utspring i Sør- og Sørøst-Asia. Det er en ikke-teistisk religion; man ærer altså ikke et guddommelig vesen. Hovedtrekk i buddhistisk lære er tro på karma, en moralsk kausalitet der ens handlinger blir bestemmende for ens skjebne og sjelevandring (reinkarnasjon). Målet for det religiøse liv er å nå nirvana, en tilstand der man er fullstendig opplyst og hvor man ikke lenger blir født på ny. Det var pr. 2012 omkring 25 000 buddhister i Norge. Av disse vet man at omkring 1300 har norsk bakgrunn, og man antar at det også er noen flere, uorganiserte buddhister med norsk bakgrunn. De resterende, det vil si et betydelig flertall, har innvandrerbakgrunn.   Les mer …

Samosa-kiosken som tidlegare låg på Vaterlandsbrua i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk (2009).
Samōsā (hindī समोसा [sɐ'mo:sɑ:], panjabi ਸਮੋਸਾ [sɐ'mo:sɑ:], marāṭhī सामोसा [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein indisk matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med grønsaks- eller kjøtfyll, særleg med potet, løk og erter. Retten oppstod truleg i Uttar Pradesh og er no vanleg i India, Pakistan, Burma og nordetter til Uzbekistan. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med det sørasiatiske miljøet Oslo finst det mange gatekjøken og kioskar som sel samosa.   Les mer …
 
Kategorier for Sørasiatisk historie og kultur


 
Andre artikler