lokalhistoriewiki.no

Hans Borgenstjerne Andersen

Hans Borgenstjerne Andersen (født 19. november 1850 i Jevnaker kommune, Kristians amt, død etter 1914), i alminnelighet kjent som Borgenstjerne, var en seriekriminell person som i hovedsak livnærte seg av å bedra kvinner økonomisk. Han vokste opp på Hadeland, hvor foreldrene var selveierbønder på et mindre bruk. Senere kom Borgenstjerne til Kristiania, hvor hans modus operandi ble å love kvinner ekteskap, låne penger fra disse, og stikke av. Fra 1874 til 1912 ble det derfor ført over ti straffesaker mot ham. Borgenstjerne skal etter egen påstand ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper i tillegg til to ekteskap. Herav ble han far til over femti barn. I sin samtid ble Borgenstjerne til slutt berømt. Sakene mot ham trakk fullsatte tilskuerbenker, og Kristianias aviser formidlet detaljerte referater. Under Chat Noirs åpningsforestilling i 1912 ble det fremført et stykke om Borgenstjerne.

Borgenstjerne

Biografi

Familie

Hans Andersen kom fra Jevnaker kommune (dagens Lunner kommune), Kristians amt. Han ble født den 19. november 1850, og ble døpt den 25. desember samme år.[1] Foreldrene var Anders Halvorsen og Mari Hansdatter, som da bodde som husmenn på Berger.

Kriminalitet

 
Fra Tønsbergs Blad i 1890: «Efter de af Politibetjent Klinkenberg i den sidste Uge i Thelemarken og Buskerud anstillede Undersøgelser er det ikke længere tvivlsomt, at den her arresterede Person med de mange Navne virkelig, som formodet, er den samme Borgenstjerne, hvis utallige Bedrifter i længere Tid har foruroliget Landsbefolkningen paa disse Kanter af Landet. Det Fotografi, som Hr. Klinkenberg har medbragt paa sin Reise, er gjenkjendt af utallige Personer, som ved at fortælle om Angj[eldende]s Streger. Det er ikke alene Frierier paa Narreri i mængdevis, men Tyverier, Bedragerier, Overfald, Indbrud […] Det er en komplet Gjest Baardsen eller Ole Høiland […]»

Som voksen gav Borgenstjerne seg tidlig inn på en forbrytersk løpebane. Borgenstjernes alminnelige fremgangsmåte var å innynde seg hos kvinner ved å fremstille seg som formuende og love nært forestående ekteskap. Antallet narrede kvinner tyder på at Borgenstjerne var en sjarmerende og trolig også manipulerende person som i tillegg var flink til å utse seg de mest godtroende kvinnene, for Borgenstjerne skal til slutt ha hatt nærmere 500 bekjentskaper av dette slaget.

1870-årene

Virksomheten som forbryter ble innledet i Kristiania. Deretter utvidet Borgenstjerne sitt nedslagsfelt til Buskerud, til Vestfold og til Telemark samt videre nedover Sørlandskysten. Blant annet skal han under navnet Halvdan Andersen i 1877 ha gjestet Kristiansand, og foregav seg da å være ankommet rett fra England.[2] Borgenstjerne var også i Østfold samt i Sverige.

Bamble

Ved Bamble sorenskriveris dom ble Borgenstjerne i 1884 idømt to års fengsel med straffarbeide for bedragersk forhold.[3] I folketellingen 1885 nevnes Hans Andersen Sørum som innsatt på Akershus festning. Da hadde han sju dommer bak seg.

Nøtterøy

Rundt 1887 var Borgenstjerne i Nøtterøy.[4] Hos en gårdbruker fremstilte Borgenstjerne seg som kaptein Falchenberg fra Slagen, og fortalte at han på vei fra Larvik til Tønsberg hadde forlist. Deretter skal Borgenstjerne gjentatte ganger ha fridd til husets datter. Det ble fortalt at Borgenstjerne med ferdighet hadde spilt på fiolin for sitt nye vertsfolk. Ved avreisen derfra fikk han låne en regnfrakk, som to uker senere ble levert tilbake.

Tønsberg

Rundt 1887 var Borgenstjerne i Tønsberg og omegn.[5] Der hadde han som skipsførersønn Lexow fra Drøbak fridd til og forlovet seg med en bemidlet enke i Sem. Forlovelsen gikk så langt at de med enkens penger kjøpte gården Solberg i Borre, hvor hun til og med flyttet inn. For å underbygge sin historie hadde han i enkens påsyn blant annet skrevet «Enkefru Lexow, Drøbak» på et brev til sin påståtte mor. Selv fortalte Borgenstjerne at han var testamentert arving til gården Halstenrud på Ringerike etter «Tryg Røising», hvis enke fremdeles var i live. På denne måten ble enken forespeilet økonomisk gjensidighet i det kommende ekteskapet.

Men det hele skar seg da Borgenstjerne skulle hente innboet i Sem. Der ble han møtt av enkens bror, som hadde fattet mistanke: broren hadde reist til Drøbak for å samle opplysninger, og ingen der kjente til at skipsfører Lexow hadde noen sønn av navnet Hans. Det var således også løgn at han hadde familie i Christiania, herunder en kjøpmann som hadde butikk ved bryggene. Borgenstjerne fikk med andre ord en ublid mottakelse: broren «vilde fly'e paa ham», men skal heller ha forlangt å få se Borgenstjernes attester. Borgenstjerne pekte da med revolver på enkens bror, sa at han ikke ønsket håndgemeng, og la på sprang. Broren gav en litt avvikende forklaring, nemlig at han og en nabo først hadde jaget Borgenstjerne for å få tilbake enkens penger, men at de avbrøt forfølgelsen da Borgenstjerne viftet med revolver. Fra enken hadde Borgenstjerne for øvrig stjålet den avdøde mannens styrmannspatent og eksamensbrev.

Lensmannen satte seg straks i bevegelse, og Borgenstjerne ble etter kort tid pågrepet mens han vandret sammen med en ung kvinne som han hadde møtt på Barkåker stasjon eller ved Kjær skysstasjon. Ved pågripelsen var han i besittelse av 750 kroner, hvorav 110 skal ha vært hans egne. De øvrige stammet fra et beløp som enken hadde hevet i Sem Sparebank.

Eiker

I 1889 hadde Borgenstjerne tatt opphold på et gårdsbruk i Fiskum ved at han «hypnotiserede» datteren der.[6] Faren maktet ikke å få Borgenstjerne ut på egen hånd, og så seg nødt til å påkalle hjelp. For øvrig gjenkjente lensmannen Borgenstjernes signalement fra Polititidende, og hentet derfor inn arrestordre fra fogden. Lensmann Robert Strøm og fire medhjelpere innfant seg deretter i huset, hvor Borgenstjerne ble påtruffet i seng med sin kjæreste. Under påskudd av å få på seg bukser bad Borgenstjerne om et øyeblikk alene, men fant isteden frem en «Blykugle» som han truet lensmannsfolkene med, og rømte deretter gjennom vinduet inn i nærmeste skog. Av Borgenstjerne selv ble våpenet angivelig omtalt som «Lifepreserver». Men Borgenstjerne reiste ikke langt av gårde. Noen dager senere var han på Vestfossen, hvor han foregav seg å komme fra Nedre Eiker, og sa at han var på leting etter noen bortkomne hester. Her benyttet Borgenstjerne anledningen til å fjerne sin knebelsbart.

Til slutt hadde øvrigheten sett seg lei på Borgenstjernes langvarige virke i området. Lensmennene i Fiskum, Lunner og Gjerpen gikk deretter målrettet inn for å finne ham. Blant annet ble det gått manngard gjennom skogene for å drive Borgenstjerne ut fra hans skjulested. I juli 1890 ble Borgenstjerne pågrepet av lensmannen i Sem.[7] Han ble samme år dømt til seks års fengsel med straffarbeide for bedragersk forhold med mer.[8] I dommen inngikk svindelen av enken i Sem.

Etter noen år bak murene synes Borgenstjerne å ha hatt en – om ikke lovlydig – periode hvor han klarte å unngå lovens lange arm. Men fra 1900-årene var han tilbakefalt i gammelt mønster, og straffesakene kom nesten på rad. Borgenstjerne fikk i 1905 sin niende fengselsstraff, og påfølgende år fulgte den tiende.[9] Endelig punktum for Borgenstjernes karrière ble trolig satt da han i 1912 av Borgarting lagmannsrett ble dømt til fire års fengsel.[10] Da var Borgenstjerne 62 år gammel, og hadde i nærmere førti år bedrevet slik straffbar virksomhet.

Rettssak i 1912

Med årene begynte rettssakene mot Borgenstjerne å trekke fullsatte tilskuerbenker. I boken Retten er satt (1937) av Vilhelm Dybwad, som vier et kapittel til Borgenstjerne, står det at Borgenstjernes «meritter var så fantastiske, og hans optreden i retten så frekk og kynisk, at tilhørerne satt snart stive av forbauselse, snart tvekrokete av latter».[11] Dybwad beskrev hvordan den tiltalte «i rask og spenstig gang» kommer inn i rettssalen, og tolket det slik at han nøt det å være midtpunkt for alles oppmerksomhet. Om Borgenstjernes antrekk skrev Dybwad at det var «ulastelig, næsten elegant», nemlig «mørkeblå gentlemans-dress, flagrende kunstner-slips, skinnende hvitt stivetøy. Han er glattbarbert, har flott opstrøket hår, gullkjede over vesten, hvit lommetørklæ-snipp, blomst i knapphullet».

Rettssakene fikk preg av folkeunderholdning. Dette skyldtes ikke bare sakens tema, nemlig unge, godtroende kvinner som i håp om ekteskap hadde latt seg rundlure, men også det at Borgenstjerne gjerne fremviste sine skuespillerferdigheter i retten, herunder med vittigheter og kjappe replikker til latter, jubel og applaus fra tilskuerne.

Som kvinnebedårer hadde Borgenstjerne benyttet en lang rekke navn, herunder Anker, Berger, Bull, Bøhn, Eg/Ek, Falkenberg, Gjersø, Hafnor, Kinstad, «Larsen fra Drøbak», Lexow, Riis, Rosenskjær, Sjøgaard, Stat, Sørum og Wesselthorn.[12] Borgenstjernes ulike personae var blant andre Martinius Sjøgaard, Hartvig Halvorsen, sjømann Johan Halvorsen fra Haugesund, Haakon Anker/Rosenskjær,[13] foruten Christian Bøhn, Hans Bøhn, Hans August Hansen, Ole Halvorsen Kvistad, Hans Johan Andersen Eg, Hans Johan Andersen Riis og Hans Lexow.[14] Rundt 1890 hadde Borgenstjerne forklart vekslingen mellom ulike navn som sjømannsskikk, nemlig at «naar Søfolk gaar iland, er det meget almindeligt, at de giver sig et andet Navn, naar de er ude paa Kommers».[15]

Med årene var det likevel Borgenstjerne som kom til å bli hans hovednavn, og det var også under dette navnet han ble alminnelig kjent. En rettssak i 1912 ble innledet med følgende utspørring mellom lagmannen og Borgenstjerne.[16]

– Vil De reise Dem op! Deres navn?
– Hans Andersen.
– Bopel?
– Ingen bopel for tiden.
[…]
– Hvorfra har De fått navnet «Borgenstjerne»?
– Det er et navn jeg har antatt som kunstner. Jeg pleier bruke det på konsertplakater.
– Er De opmerksom på, at det ligner meget et bekjent familienavn her i landet?
– Ja, men jeg skriver morgen med b, og da syntes jeg ikke det kunde gjøre noe.

Videre påstod Borgenstjerne at han hadde to opphold bak seg i Statene, at han hadde stått i «Speratimusikken», og at han hadde virket som fotograf, som fiolinist og som omreisende skuespiller.[17] I kilder fra 1890-årene heter det seg at Borgenstjerne i ganske ung alder skal ha vært sliper på Hadelands Glassverk.[18] Deretter lot han seg angivelig verve i militærmusikken, hvor han var elev av Paolo Sperati. Men det sies også at han tidlig dro til sjøs.[19] Etter egen beretning skal Borgenstjerne ha gått underoffiserskole i tre år, foruten virket som fiolinist i USA, fotograf i Moss og skuespiller og konsertgiver.[20]

Det kan neppe festes full lit til Borgenstjernes bekreftelse på at navnet Borgenstjerne var en parodisk etterlikning av navnet Morgenstierne. Borgenstjerne var nemlig ikke bare skuespiller og komiker, men også lystløgner. Borgenstjernes svar til lagmannen må derfor ikke oppfattes som en saksopplysning, men som en kjapp, impulsiv replikk som Borgenstjerne der og da laget på grunnlag av stikkord i lagmannens spørsmål, og som trolig vel så meget var myntet på tilskuerne. Borgenstjerna var for øvrig også navnet på en svensk slekt.

Ekteskap og barn

 
Borgenstjerne

I forbindelse med rettssaken i 1912 opplyste aktor at Borgenstjerne to ganger hadde vært gift.[21] Det første ekteskapet ble inngått i 1876, og opphørte de facto da konen angivelig dro til Statene. Deretter fulgte det andre ekteskapet i 1895. Dette gav tre barn. Borgenstjerne skal etter kort tid ha forlatt konen og ungene.

Videre skal Borgenstjerne ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper, hvorav over femti barn.[22] I et forhør som sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal i 1889 foretok, angav Borgenstjerne å ha hatt 477 kjærester i inn- og utland.[23] Da var Borgenstjerne ikke engang halvveis i sin kriminelle karrière, som kom til å vare i ytterligere 23 år. «Dette tall betegner kanskje en mild overdrivelse,» skrev Vilhelm Dybwad, «men ved gjennemlesning av hans senere akter får man det inntrykk, at han i de efterfølgende år har bestrebt sig for at utfylle antallet eller helst runde det av – oppover». I 1910 og i 1911 alene skal Borgenstjerne ha inngått ti «forlovelser».[24]

Se liste over koner, kjærester og barn nederst i denne artikkelen.

Populærkultur

Rettssakene mot Borgenstjerne fikk raskt rykte på seg for å være underholdende. Tilskuere møtte opp i hopetall, og Kristianias aviser skrev detaljerte referater som dessuten ble gjengitt i distriktsaviser. Under Chat Noirs åpningsforestilling i 1912 ble rollen Borgenstjerne spilt av en skuespilleren Hans Hedemark. En tilhørende vise ble fremført, som lød slik:[25]

Her ser De en raritet av rang:
Norges berømteste Don Juan.
Hadeland er min fødestavn.
Hans Andersen er mitt døpenavn.
Men jeg pleier jo ellers gjerne
kalle mig Pedro Borgenstjerne.
Når jeg skriver Morgen med B,
kan vel ikke Bredo ha no' mot det!
Når jeg er ferdig med en idyll,
bytter jeg navn «for proforma's skyld».
Har jeg gjort lykke hos én som Stang,
kaller jeg mig Schweigaard neste gang.
Dette gjør jeg av praktiske hensyn,
mest for å undgå pinlige gjensyn.
En forfører av mitt renommé
må da jamen ha lov til det!
Hvordan man pikebørn skal ta
lærte jeg i Amerika.
Helst bør man straks, hvis man er klok,
overta hennes sparebankbok.
Jeg har nådd store resultater
i nesten alle forenede stater.
At jeg samler på liggende-fæ,
det er vel ikke no' galt i det!
[Osv.]

En som kalles Borgenstjerne er også en av karakterene i Mikael Stolpes roman Under loven (1907).

Analyse

Borgenstjernes liv åpner for mange slags analyser: ikke bare av Borgenstjernes forhold til andre mennesker, men også av hvordan rettsvesenet, mediene og storsamfunnet med ord og gjerninger behandlet Borgenstjerne som avviser av juridiske og sosiale normer. For normer brøt Borgenstjerne mange av. Han var småbrukersønnen som gjerne skrev seg for Lexow. Han var vedvarende arbeidsledig, men fikk flere barn enn noen annen. Ikke minst hadde han et aktivt kjønnsliv uten å være gift.

Som forklaring på hvorfor flere hundretalls kvinner falt for Borgenstjerne viste daværende doktorkandidat Kari Telste i 1999 til 1800-tallets mentalitet som ganske ulik dagens.[26] I et samfunn hvor stand, slekt og arv ikke bare regulerte sosial prestisje, men også kan sies å utgjøre deler av samfunnets funksjonelle strukturer, kan Borgenstjernes hell hos damene i anselig grad tilskrives hans fremstilling av seg selv. Han brukte nemlig navn som gav assosiasjoner til høyere bondestand, til borgerstand og sågar til adel. Han var pent antrukket. Han fortalte kvinner at han var formuende eller at han skulle arve storgårder i østlandsområdet. Han fortalte at han var i slekt med skipsførere i Drøbak, med kjøpmenn i Kristiania med mer. Han fremstod som spennende kosmopolitisk ved å uriktig berette at han var ankommet rett fra England. I tillegg til gikk han etter kvinner som var rike nok til å ha litt penger, men fattige nok til å drømme om en bedre tilværelse.[27]

Flere av kvinnene fortalte da i ettertid at Borgenstjernes angitte slektsbakgrunn, herunder slektsnavn, påvirket valget av ham.[28] En kvinne påstod i retten at navnet Lexow var utslagsgivende for at hun i det hele tatt lot seg inn med ham. Med andre ord la Hans Berger ned betydelig flere kvinner enn Hans Andersen ville ha klart. Flere kvinners preferanse for kondisjonert kultur skimtes så vidt i følgende passiar, som ifølge rettsforhandlinger skal ha funnet sted mellom Borgenstjerne og en kvinne.[29] Han hadde nemlig fortalt henne at han het Andersen, men at han også kunne kalle seg Sørum eller Berger.

– Hvilket navn liker du best?
– Berger, sa hun.
– Well, så kaller jeg mig Berger.

I 1912-rettssaken mot Borgenstjerne kan det også fornemmes hvordan storsamfunnet betraktet disse kvinnene, som juridisk sett var rammet av kriminalitet, jf. straffeloven av 1842, men som likevel ble klandret og ikke helt tatt alvorlig. Som Kari Telste (1999) har skrevet, har det til alle tider funnes visse menn som har «gjort det til en kunst å kurtisere, forføre og bedra kvinner», herunder legender som spanske Don Juan og italienske Casanova.[30] På samme måte har folk alltid latt seg fascinere av denne typen drama. Det siste forklarer Telste delvis med paradokset at Borgenstjerne faktisk hadde lykkes med sine illgjerninger, mens kvinnene ikke bare hadde mistet ære og formue, men også drømmen om ekteskapslykke, sosial prestisje og rikdom (sammenlikn med Janteloven): rollene vendes her opp-ned ad absurdum, slik at forbryteren blir helt, mens offeret blir skurk.[31]

Den ambivalente fascinasjonen er til stede i [storsamfunnets dekning] av saken mot Borgenstjerne. Rettssaken mot «den store Don Juan og Kvindeforfører» får karakter av et skuespill. Rettssalen forvandles til en scene der Don Juan har hovedrollen og spiller for et publikum som uttrykker skrekkblandet fryd. En tragikomedie utspilles der de forførte kvinnene fremtrer som tvetydige. De er ofre, men ses som erobringer. De er bedratt, men samtidig avslørt. De har mistet alt, men møtes med skadefro latter
– Kari Telste (1999)[32]

Flere av kvinnene møtte likevel sympati fra ordensmakt og fra dommere. Kari Telste mener at Borgenstjernes freidige oppførsel i retten kontrasterte kvinnenes egen oppførsel, det vil si at kvinnene fremsto som sakligere desto mer rappkjeftig eller sprikende Borgenstjerne ordla seg.[33] Men sympatien hadde en bakside, for den synes å ha bunnet i samme menns bedømmelse av kvinnene som troskyldige og sågar som enfoldige.

I Betragtning af Tiltaltes tidligere straffbare Vandel, hans i høieste Grad frække Person og løgnagtige Forklaringer, samt hans hele Optreden, der røber en rutineret, slu og farlig Forbryder, der som sagt har gjort sig til Levevei under falske Foregivender at indlede Forbindelser med godtroende Kvindemennisker, for derpaa at udplyndre eller besvige dem
– Sorenskriveren i Bamble (1884)[34]

Lister

Koner

  1. 1876: NN
  2. 1895: Maren Finbosen (f. 1864), Kristiania.[35]

Kjærester

  1. 1886: pike Karoline Gurine Mathiasdatter, Helgeroa i Brunlanes[36]
  2. om. 1889: pike Ragnhild Vebjørnsdatter, Eiker (benektet av Borgenstjerne)[37]
  3. 1881: pike Elise Larsdatter, Findal i Bamble[38]
  4. 1882: pike Diktine Marie Danielsdatter, et sted mellom Langesund og Arendal[39]
  5. om. 1888: enke NN, Tønsberg[40]
  6. 1889: enke Andrine[41] (kan være identisk med enke NN, Tønsberg om. 1888)
  7. 1890: enke Marine/Martine Larsdatter, et sted ved Sem[42]

Barn

  1. om. 1887: sønnen NN sammen med Inger Andrea Andersdatter, Larvik[43]
  2. 1887: datteren Hilda Mathilde med Karoline Gurine Mathiasdatter, Asker, oppr. Helgeroa i Brunlanes[44]
  3. 1889: sønnen Alexander sammen med Karoline Gurine Mathiasdatter, Asker, oppr. Helgeroa i Brunlanes[45]
  4. 1890: datteren Mina Nilsine sammen med Petra Borgine Nilsdatter Kofstad, Eiker.[46]
  5. 1895: datteren Atlanta Olava Jordvilla sammen med kone Maren Finbosen, Kristiania.[47]
  6. e. 1895: barnet NN sammen med kone av 1895[48]
  7. e. 1895: barnet NN sammen med kone av 1895[49]
  8. 1907: sønnen Thor Herman sammen med Thea Gustava Theodorsen, Kristiania.[50]

Domfellelser

  • 1874: 20 dagers fengsel med vann og brød for tyveri[51]
  • 1876: 15 dagers fengsel med vann og brød for tyveri[52]
  • 1878: 25 dagers fengsel med vann og brød for bedragersk forhold[53]
  • 1879: 5 dagers fengsel med vann og brød for overfall[54]
  • 1879: 1 års fengsel med straffarbeide for tyveri[55]
  • 1882: 6 måneders fengsel med straffarbeide for tyveri og bedragersk forhold[56]
  • 1884: 2 års fengsel med straffarbeide for bedragersk forhold[57]
  • 1890: 6 års fengsel med straffarbeide for bedragersk forhold m.m.[58]
  • 1905: 1 års fengsel[59]
  • 1906: 3 års fengsel[60]
  • 1912: 4 års fengsel[61]
  • samt angivelig minst en dom i Sverige

Sitater

Der findes nok dem af vore Læsere, som vil erindre en Person, hvis Bedrifter for ikke saa længe siden paa Kristiania og Drammenskanten satte manges Sind i Bevægelse. Personen, der almindeligvis førte det velklingende Navn „Borgenstjerne“, var Specialist i at fange troskyldige Pigehjerter, en Kunst, hvori han synes at have bragt det til stor Fuldkommenhed. […] I disse Dage er der paa disse Kanter passeret en Historie i samme Genre, der neppe staar tilbage for nogen af den meget omtalte Hjerteknusers Bedrifter, saa det er ikke saa umuligt at det er Hr. Borgenstjerne i egen høie Person, som nu har stiftet Bekjendtskab med Øvrigheden her i Distriktet
– Moss Tilskuer (24. juni 1890)
Denne berygtede Plattenslager stod […] nylig for Lagmandsretten i Drammen, tiltalt for grovt og simpelt Tyveri, Bedrageri og usædeligt Forhold, idet han med 4 forskjellige Kvindepersoner havde uægte Børn[.] Som man vil erindre, blev han kjendt skyldig i samtlige Poster og af Retten idømt 6 Aars Strafarbeide. […] Han begyndte sine Løbebane i Kristiania som en Slags Bondefanger og har senere under en Uendelighed af falske Navne fremturet paa Forbryderbanen og gjentagende været straffet saavel her i Landet som i Sverige
– Fædrelandsvennen (26. september 1890)
Den mand her i landet, som antages at ha de fleste barn, er den bekjendte kvindebedrager Borgenstjerne, som for tiden hensitter paa Akershus. Han er efter eget opgivende far til 53 barn
– Øieren (13. februar 1914)

Se også

Referanser

  1. ↑ SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 52. https://media.digitalarkivet.no/kb20070205630579
  2. ↑ Fædrelandsvennen 1890. 26. september.
  3. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  4. ↑ Tønsbergs Blad 1890. 23. juli.
  5. ↑ Tønsbergs Blad 1890. 20. juni.
  6. ↑ Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1889. 20. september.
  7. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 24. juli.
  8. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  9. ↑ Dybwad 1937:10.
  10. ↑ Dybwad 1937:20.
  11. ↑ Dybwad 1937:7.
  12. ↑ Dybwad 1937:8.
  13. ↑ Dybwad 1937:8.
  14. ↑ Romsdals Amtstidende 1890. 26. juni.
  15. ↑ Moss Tilskuer 1890. 24. juni.
  16. ↑ Dybwad 1937:8.
  17. ↑ Dybwad 1937:8.
  18. ↑ Tønsbergs Blad 1890. 27. juni.
  19. ↑ Moss Tilskuer 1890. 24. juni.
  20. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  21. ↑ Dybwad 1937:9.
  22. ↑ Øieren 1914. 13. februar.
  23. ↑ Dybwad 1937:21.
  24. ↑ Telste 1999:420.
  25. ↑ Dybwad 1937:23.
  26. ↑ Telste 1999:433.
  27. ↑ Telste 1999:434.
  28. ↑ Telste 1999:432.
  29. ↑ Dybwad 1937:10.
  30. ↑ Telste 1999:421.
  31. ↑ Telste 1999:449.
  32. ↑ Telste 1999:421.
  33. ↑ Telste 1999:448.
  34. ↑ Telste 1999:448.
  35. ↑ Hans Andersen i Ministerialbok for Paulus prestegjeld 1891-1901 fra Digitalarkivet.
  36. ↑ Telste 1999:425.
  37. ↑ Telste 1999:425.
  38. ↑ Telste 1999:425.
  39. ↑ Telste 1999:427.
  40. ↑ Telste 1999:435.
  41. ↑ 1999:443.
  42. ↑ Telste 1999:428.
  43. ↑ Telste 1999:425.
  44. ↑ Hilda Mathilde i Ministerialbok for Brunlanes prestegjeld, Tanum sokn 1878-1899 fra Digitalarkivet.
  45. ↑ Alexander i Klokkerbok for Brunlanes prestegjeld, Tanum sokn 1877-1898 fra Digitalarkivet.
  46. ↑ Mina Nilsine i Ministerialbok for Fiskum prestegjeld 1890-1905 fra Digitalarkivet.
  47. ↑ Atlanta Olava Jordvilla i Ministerialbok for Paulus prestegjeld 1894-1899 fra Digitalarkivet.
  48. ↑ Telste 1999:426.
  49. ↑ Telste 1999:426.
  50. ↑ Thor Herman i Ministerialbok for Paulus prestegjeld 1906-1911 fra Digitalarkivet.
  51. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  52. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  53. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  54. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  55. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  56. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  57. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  58. ↑ Fredriksstads Tilskuer 1890. 23. september.
  59. ↑ Dybwad 1937:10.
  60. ↑ Dybwad 1937:10.
  61. ↑ Dybwad 1937:20.

Litteratur

Databaser
Bøker
Aviser og tidsskrifter
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Borgenstjerne_Andersen&oldid=1861844»