Kathe Rita Lasnik
Kathe Rita Lasnik (født 13. oktober 1927 i Oslo, død 1. desember 1942 i Auschwitz–Birkenau) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz som følge av deportasjonen av jødene under andre verdenskrig.
Familien Lasnik i Kristiania/Oslo
Familien
Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (f. 1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til Kristiania fra Vilnius i det daværende russiske keiserrike sommeren 1908 da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius, og de reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjeneste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.
Elias var blikkenslager og fikk jobb i blikkenslagerverkstedet Norsk Metalvarefabrik i bakgården til Waldemar Thranes gate 63, mens Dora begynte hos Moritz Glotts Cigar & Cigaretfabrik som da lå i Storgaten 24 (noen kilder sier Tollbugata 24). I februar 1909 hadde de skaffet seg inntekter slik at de kunne gifte seg, og vielsen var 4. mars 1909 i Den Isrealitiske Menighet i Brogaten 5, som var noe av det siste denne menigheten gjorde før den gikk inn i Det mosaiske trossamfund.
Ekteparet bodde en kort periode i Grüners gate 5, men flyttet samme høst til andre etasje i bakbygningen i Markveien 28.
Fra august 1912 Wilses gate 6, i en gård som på den tiden var eid av Abraham Josef Koritzinsky, hvor Dora skulle passe sine to barn mens hun drev en fruktbutikk der mens de bodde på bakrommet, fram til Elise ble født i 1913, da flyttet de til en leilighet i tredje etasje. Fruktbutikken måtte oppgis med tre små barn, men de tok inn leietakere i det ekstra rommet i leiligheten, lagerarbeider Kristen Solheim fra Gloppen og kjørekar Mikjel Skaalheim fra Kvam i Hardanger.
Fra 1921 drev Elias eget blikkenslagerverksted i bakgården i Karl Johans gate 20, fra 1927 i Prinsens gate 12. Etter også ha vært i Storgaten 26, flyttet han i 1933 virksomheten til Brogaten 6.
Kathe
Familien bodde fortsatt i Wilses gate 6 da Kathe ble født, men hadde en måned i forveien flyttet til en større leilighet i fjerde etasje. 26. mai 1931 ble familien norske statsborgere, etter å tidligere har hatt status som statsløse. Kathe begynte 18. august 1934 i en ren jenteklasse på Møllergata skole, som ligger rett over gaten for der hvor familien bodde. Familien flyttet 21. april 1936 til Fredensborgveien 2, og flyttet videre 15. desember 1938 til en helt nybygget leilighet i første etasje i Hertzbergs gate 7 B på Fagerborg, og hun byttet da skole til klasse 5 C på Majorstuen skole 4. januar 1939, etter juleferien. Etter at skolen ble rekvirert som kaserne for tyske soldater i april 1940, måtte Majorstuen skole ha sin undervisning om ettermiddagen i lokalene til Uranienborg skole i Briskebyveien 7. Hun tok her folkeskoleeksamen 22. juni 1941 i klasse 7 C.
Hun begynte deretter 18. august 1941 på realskolen på Fagerborg skole, hvor hun var elev i klasse IID da hun ble arrestert. Imidlertid var også skolebygningen på Fagerborg rekvirert av den tyske militærmakten slik at Kathe og hennes klasse var blant de som fikk ettermiddagsundervisning i lokalene til Vestheim skole i Skovveien 9, og fra høsten 1942 da hun ble arrestert på Foss skole i Steenstrups gate 20 på Grünerløkka.
To av Kathes søstre, Jenny og Elise, flyktet til Sverige i oktober-november 1942 og unnslapp dermed arrestasjonene. Jenny hadde giftet seg med Leopold Bermann 7. november 1937 og fått sønnen Ivar året etter. Elise giftet seg med svenske Julius Bassist 26. oktober 1942 og ble da svensk statsborger. Begge søstrene overlevde krigen.
De første jødetiltakene
Etter at hun tidlig i 1942 hadde vært på sin lokale politistasjon i Schultz' gate og fått stemplet en J i legitimasjonskortet, var hun fornærmet og følte seg forurettet behandlet, men var ikke redd eller bekymret for hva dette kunne brukes til. Samme høst, etter at søstrene hadde kommet seg til Sverige, sa hun imidlertid urolig til sin klassevenninne Dagny Nilsen, som hun hadde følge med til skolen da de hadde lokaler på Foss skole: «Å Dagny, du er heldig som er norsk. Tyskerne hater ikke dere. Tyskerne hater oss jøder.»
Den samme Dagny Nilsen formidlet ekstra kopier av fotografier som elevene hadde tatt. Kathe betrodde sin venninne at det var en gutt hun var spesielt begeistret for og ha henne gi ham en kopi «etterpå». Hun presiserte ikke etter hva, men det kan ha vært en forutanelse om at de ville komme til i hvert fall å bli sendt bort.
Spørreskjema for jøder i Norge ble innført våren 1942 for alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge. Etter at Kathe 13. oktober hadde fylt 15, måtte hun også fylle dette ut, i tre eksemplarer. Hennes utfylte skjema, med håndskrift, er datert 16. november 1942, bare ti dager før hun ble arrestert og deportert. I dette skrev hun «Alltid vært i Norge» som svar på spørsmålet «Når kom De til Norge?».
Arrestasjon og deportasjon
Kathe var på besøk hos faren på Lovisenberg sykehus da han ble arrestert 25. november 1942 mens han lå innlagt fordi han var dårlig og avmagret av det som var blitt en kronisk lungesykdom. Hun prøvde å holde ham igjen til ingen nytte, også hans lege Otto Jervell protesterte høylytt. Samme natt til 26. november 1942 ble også Kathe arrestert sammen med moren og søsteren Anna arrestert hjemme i Hertzbergs gate.
Alle fire ble den følgende dagen kl 15:00 sammen med 525 andre jøder transport med D/S «Donau» fra Utstikker 1 på Amerikalinjens kai til havnebyen Stettin som da var i Tyskland, etter krigen overført til Polen. De ankom Stettin 30. november kl 11:10, et døgn forsinket på grunn av storm.
Transporten med D/S «Donau» under svært dårlige forhold. Skipet var satt under SS' kommando, under ledelse av Sipo-offiseren, SS-Untersturmführer Klaus Grossmann og oberleutnant Manig fra den tyske hæren. Kvinner og barn ble plassert i et lasterom forut i skipet, mens mennene i et annet akterut. De sanitære forholdene var helt uholdbare, svært lite proviant og vann, og det forekom flere tilfeller av mishandling fra de tyske vaktene side, særlig ved avreise og ankomst.
Fra Stettin ble de samme dag kl 14:10 fraktet med godsvogner til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. De kom 1. desember kl 21:00 fram til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som var en enkel rampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble Kathe Lasnik sammen med alle de andre, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor.
Allerede dagen etter drapene låste advokat Haakon Høst fra Likvidasjonsstyret for inndratte formuer seg inn i leiligheten i Hertzbergs gate sammen med de to takstmennene S. C. Knutsen og Bjarne Russel og tok beslag i leiligheten og eiendelene. Noen av eiendelene, som den nye og moderne komfyren og familiens piano og finere møbler ble solgt til privatpersoner på vestkanten i Oslo, og noe møbler ble gitt bort til soldathjemmene på Ris og Voksenkollen (Soldatheim Ragnar Berg).
Selve leiligheten var det mange som var interesserte i å overta, men høyere funksjonærer innen NS-styret ble prioritert. Etter en del fram og tilbake, kunne redaktøren for Germanske SS Norges avis Germaneren, Egil Holst Torkildsen flytte inn i februar 1943.
Minne
| LASNIK, KATHE RITA, gymnasist, Oslo. Født 13. oktober 1927 i Oslo, datter av Elias Lasnik, f. 1887 i Vilna, og Dora f. Meszansky, f. 1888 s.st. Ble arrestert under jødeforfølgelsene i Norge og ført til Tyskland 26. november 1942 sammen med foreldre og en søster. Ved ankomsten til Auschwitz i desember s.å ble hun straks sendt til gasskammer. | ||
| – Våre falne 1939–1945 | ||
Det henger bilde av Kathe Lasnik på Fagerborg skole ved siden av bronserelieffet over elever som ble drept under andre verdenskrig hvor hun også er nevnt. Det er lagt ned snublesteiner utenfor familiens bolig i Hertzbergs gate 7B i Oslo.
Hennes liv og skjebne brukes aktivt av HL-senteret i formidlingen av jødenes skjebne under holocaust.
I 2011 ble parkområdet mellom Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) og Akerselva ved Ankerbrua gitt navnet Kathe Lasniks plass etter henne. Den har adresse Østre Elvebakke 7 og ligger rundt 500 meter fra boligen i Wilsesgate hvor hun ble født og bodde fram til 1936.
Kilder og litteratur
- Kathe Rita Lasnik i Store norske leksikon
- Kathe Rita Lasnik hos HL-senteret
- Kathe Rita Lasnik på snublestein.no
- Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge, Oslo: Forlaget Oktober, utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kathe Rita Lasnik i Historisk befolkningsregister.
|
Kathe Rita Lasnik inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |