lokalhistoriewiki.no

Kirkeveien (Oslo)

Kirkeveien i Oslo går fra Frogner plass i bydel Frogner til Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen. Den fikk i 1855 navn etter Vestre Aker kirke, som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i Oslo vest, og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av Ring 2. Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstua, mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. Kristiania elektriske sporvei forlenget sin linje fra Frogner plass til Majorstuen gjennom veien i forbindelse med jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914.

Ingangen til Jubileumsutstillingen sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.
Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra Kristiania elektriske sporvei i venstre billedkant.
Foto: Anders Beer Wilse (1922)
Motiv fra midtre del av Kirkeveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Marienlystblokkene fra 1934-1936, Kirkeveien 98 til 114, regnes som Norges tettest utnytta boligområde og er verna.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kirkeveien midt i bildet, Marienlystblokkene til venstre, og Jessenløkken til høyre for denne.
Panoptikontelt i Kirkeveien 3.
Foto: G. V. Johansen (Ukjent dato).

Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra Frogner hovedgård. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med Valkyriegata en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe, og besørget av Charlotte Andersen på Tuengen. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.

Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom Blindernveien ved Vestre Aker kirke og Trudvangveien nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og Aker herred.

Før 1879, mens den lå i Aker herred, het Akersbakken også Kirkeveien. Etter byutvidelsen det året skifta den navn.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 1916–1919 Villa Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl.
1 1916–1919 Villa Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl.
5 1916–1919 Villa Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl.
7 1901 Villa Murvilla, ark. Karl Høie.
11 1898 Villa Ark. Hj. Torp.
15 1890 Villa Trevilla.
19 omkr. 1905 Bygård Murgård, ark. Karl Høie.
21 1987
23 1988 Boligblokker To boligblokker, ark. Hille + Melbye ved Kjell Godøy. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for August Herman Franckes barnehjem, også kalt Egede Nissens barnehjem av ark. Olaf Boye. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av Statspolitiet og Grensepolitiet. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene.  
27 1875/1885 Villa Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende Sognsløkken Ombygd av Carl Konopka. Bernhard Getz bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer Karl A. Jensen sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker.
32 Idrettsanlegg Tennisbaner
34 Barnepark Barnepark ved Frognerparken/Frogner stadion  
36 2020 Ishall Adkomst til Sonja Henie ishall, som har adresse til Middelthuns gate 26, sammen med Frogner stadion  
39 1935 Boligblokk Hjørnegård mot Middelthuns gate, bygård i funksjonalisme, ark. Henrik Nissen og Gunnar Brynning  
40 1939 Bygård Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot Middelthuns gate og inngang fra denne. Oppført i funksjonalisme, ark. Reidar Arnesen. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»).  
(42)
44 1960 Leiegård Utleiegård i syv etasjer, hvor den øverste er tilbaketrukket. Adkomst fra gaten. Gården har 23 et- eller to-roms leiligheter på mellom 30 og 50 m², samt to næringslokaler, disse i første etasje og er fra 70 til 120 kvm. Eiendommen eies og administreres av Stiansen eiendom.
47 1892 Bygård Hjørnegård mot Maries gate. Leiegård i tre etasjer, ark. Carl Aaman.
48 1939 Bygård Hjørnegård mot Maries gate. Oppført i funksjonalisme, ark. Wilhelm Kielland. Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten.
50 1939 Hybelhus Ark. Ark. Fritz Jordan
51 Bygård Valentes restaurant ble åpna her av Luigi Valente i 1970. Etter at den ble solgt i 1987 har det vært flere andre spisesteder i bygningen. I 2007 ble gården delvis ødelagt av brann.
54 1919 Bygård Leiegård på fem etasjer, ark. Kristian Biong.
57 1930 Bygård Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, ark. Fritz Jordan og Bjarne Hjortnæs.  
59 1935 Forretningsbygg Vinkelgården, funkisbygg tegna av ark. K. Bakke-Jacobsen. Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her fra 1992 til 2008; flytta så til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning etablert i 1937. Plassen foran gården fikk uoffisielt navn Vinkelplassen; navnet ble offisielt i forbindelse med rehabilitering 2008-2009. I 2013 måtte leietagerne flytte ut, og det ble etablert banklokaler i bygningen.
61 1956 Forretningsbygg Majorstua posthus, ark. Odd B. Pedersen.  
62 1898 Bygård Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for Metodistkirken. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor Otto H. Treider forkynte. I 1906 tok Frelsesarméens 8. korps over, og har eid gården siden. Fretex har butikk i bygningen.  
64 1932 Forretningsbygg Majorstuhuset, nyklassisistisk bygg. Ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange. Den opprinnelige Majorstuen sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for Holmenkolbanen, senere for Oslo Sporveier. Inngang til Majorstuen stasjon, knutepunkt på T-banen. Samson konditoris lokaler er reg. i Fortidsminneforeningens interiørregister.  
65 1926 Bygård Arne Steens Bok og papirhandel, A. Magnussens kolonialforretning, delikatesseutsalg fra Oslo Folkerestauranter og andre butikker holdt til her.
67 1909 Bygård
68 1922 Bygård Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Georges Heindecke.
69 1929 Bygård Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt Ragnvald Tønsager. Hjørnegård mot Hammerstads gate og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. Knut Møyen holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet.  
70 1910 Bygård Bygget sammen med nr 72. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Avrundet hjørne, med en forhøyende attika (oppbygg over hovedgesims) og balkonger som følger fasadens krumning. Utleieleiligheter.
71 1915 Bygård
72 1910 Bygård Bygget sammen med nr 70. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Utleieleiligheter.
73 1915 Bygård
74 1925 Bygård Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Gunnar Schultz.
75 1915–1916 Bygård
77 1902–1903 Bygård Del av Waglekomplekset, ark. Morten Wagle.
79 1905 Bygård Del av Waglekomplekset, ark. Morten Wagle.
81 1919–1922 Boligblokk Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.  
83 1919–1922 Boligblokk Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontorv/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
84 1926 Kirke Majorstuen kirke, også kjent som Prestenes kirke da den oppført av Oslo småkirkeforening med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: August Nielsen og Harald Sund.  
85 1919–1922 Boligblokk Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
86 1922 Bygård Fire-etasjes hørnegård mot Åsaveien, bygget i klassisk karrébebyggelse.
87 1919–1922 Boligblokk Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
89 1919–1922 Boligblokk Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
93 1919–1922 Boligblokk Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
95 1919–1922 Boligblokk Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
98 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Hans S. Wang.
100 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Finn Bryn og Johan Ellefsen.
102 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Olav Olson.
104 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen.
106 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen.
108 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen.
110 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen.
112 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Frithjof Stoud Platou.
114 1930-åra Boligblokk Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Frithjof Stoud Platou.
116 1855 Kirke Vestre Aker kirke.  
123 1919 Boligblokk Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
123B 1919 Boligblokk Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
125 1919 Boligblokk Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll.
127 1919 Boligblokk Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll.
129A omkr. 1870–1900 Bygård Har også adr. Gørbitz' gate 7.
129B 1931 Bygård Leiegård i seks etasjer, med 12 leiligheter og butikklokale, arkitekt H.F. Coll
131 1921 Bygård Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Bjarne Hjortnæs.
147 1933 Bygård Arkitekt Gunnar Schultz
153 Transformatorstasjon Tilhører Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159)
157 1966 Transformatorstasjon Utvidelse av Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) med boligdel. Ark. G. Greve og G. Grung.
159 1924 Transformatorstasjon Ullevål transformatorstasjon, ark. Thorvald Astrup. Ominnreda til kontorer 1995.
161 1922–1926 Sykehjem Adamstua sykehjem.
163 1927 Aldershjem Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), ark. H. Petersen.  
165 1927 Aldershjem Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), ark. H. Petersen.
166 1887 og senere Sykehus Ullevål universitetssykehus, eldste bygning oppført 1887. Også et stabbur fra 1874 på eiendommen, tilhørende Lille Ullevål.
167 1927 Aldershjem Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen.
169 1927 Aldershjem Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen.
171 1927 Aldershjem Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen.
173 1913 Barnehage Opprinnelig H. T. Heftyes barnehjem, nå barnehage. Ark. Oscar Hoff.  
177 1910–1920 Boligblokk Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183).
179 1910–1920 Boligblokk Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183).
181 1910–1920 Boligblokk Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals
183 1910–1920 Boligblokk Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals

Kilder


Koordinater: 59.9333208° N 10.7263056° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kirkeveien_(Oslo)&oldid=1901788»