Maridalsveien (Oslo)
Maridalsveien er en lang og gammel vei i Oslo. Den går fra krysset Rosteds gate / Møllergata / Hausmanns gate på Fredensborg til snuplassen i Maridalen ved Skar leir. Veien går innom bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker og Marka. Gateløpet er stedvis noe forvirrende fordi det ikke følger det som i dag framstår som en naturlig trasé; i stedet følger det gamle veifar.
Maridalsveien ved Vulkan.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Maridalsveien sett nordover ved Brekkekrysset.
Foto: Roy Olsen (2008).
Den gamle kjøreveien fra Oslo til Ringerike og derfra videre mot Vestlandet fulgte Maridalsveien fra Akers bro (nå Grünerbrua) opp til Telthusbakken.
På Sagene var veien tidligere splitta i to veifar; det østre ble kalt Saugveien, og er nå definert som en egen vei kalt Sagveien. Den går i en bue fra Maridalsveien ved nr. 58, opp til nr. 75 og har en avstikker på midten, bort mot Beierbrua.
På Bjølsen er et stykke av Maridalsveien, mellom Moldegata og Bergensgata / Badebakken gjort om til gang- og sykkelvei. I dette området er den gamle traséen bevart, og Maridalsveien tar en sving vekk fra det som oppfattes som den naturlige traséen med dagens veiløp og fortsetter som Bergensgata inntil denne igjen møter Maridalsveien.
Ved Brekke begynner Maridalen, og veien skifter karakter fra å være bymessig til å bli landevei. Rett nord for Hammeren bru går veien nå i en krapp sving østover, mens den opprinnelige traséen fortsetter som Gamle Maridalsvei. De to møtes igjen ved Skarselva på Skar.
Maridalsveien er navngitt på kart fra 1860-åra, og starta da der man nå finner den nordlige delen av Møllergata, der Hammersborg torg opprinnelig lå. Veien er eldre enn dette, og det er usikkert når navnet egentlig ble tatt i bruk. Det har aldri blitt fatta noe formelt navnevedtak.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 2 | Bygård | Taxi Take Away holdt til her fra 2005 til 2017. | 
| |
| 3 | 1850-åra | Industribygninger | Oppført for Christiania Bryggeri, som i 1916 ble kjøpt av Schous bryggeri. Fra 1918 til 1972 lokaler for Nora Fabrikker. Etter 1972 galleri, småindustri og kommunale kontoret. Malteribygningen fra omkr. 1887 ombygd 1996 for Oslo byantikvar. Mineralvannlager fra 1950-åra ombygd for Oslo byarkiv i 1999. |   
|
| 4 | omkr. 1870–1900 | Murgård | 
| |
| 6 | omkr. 1870–1900 | Murgård | 
| |
| 8 | omkr. 1870–1900 | Murgård | Gården ble revet i mai 2016. Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere. | 
|
| 9 | Blokk | 
| ||
| 10 | 1938 | Bensinstasjon | Ark. F.H. Reppen. Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere. | 
|
| 11 | Blokk | 
| ||
| 12 | Tidl. løkke | Ble utskilt fra Billedhuggerløkken og solgt til tollbetjent Tvethe, som så solgte til kjøpmann Olaf Svenneby. Huset som sto der sank stadig mer, og ble revet i 1962. | ||
| 13A | 2000-åra | Hotell | Scandic Vulkan Hotell. | 
|
| 14 | Øvre Hukebak Løkkebygning, var serveringssted. | |||
| 15 | 2010-åra | Forretningsbygg | 
| |
| 17 | 1873 | Jernstøperi | Tidligere Vulkan Jernstøberi og mekanisk verksted. Bak bygningene lå gassverkets hovedbeholder. | 
|
| 19 | 1924 | Fyrhuset | Oppført som kjelehus for Oslo Gassverk 1924. På- og ombygd 2005, serveringssted for Kuba Kultur. | 
|
| 22 | omkr. 1800 | Trehus | Rester av gruveganger fra Akersberget gruver i bakgården. | 
|
| 29 | 1938 | Oppr lager/verksted, fra 2001 skolebygning |
Oppr. Nedre Schultzehaugen, og Schultzehaugen teglverk. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. | 
|
| 30 | omkr. 1870–1900 | Murgård | 
| |
| 31A/B | Bygård | Med veggreklame for «Goodrich Silvertown Balloon» bilgummi. | 
| |
| 31 og 33G-L | 1958 | Bygård/blokk | Kirkens Bymisjons hovedkontor 1916 til 2003. Boligblokk for sosialklienter fra 1958, ombygd til ordinære leiligheter 2003. | 
|
| 33A/B | Øvre Schultzehaugen. | 
| ||
| 33N, P, R | Bygård | 
| ||
| 35 | omkr. 1870–1900 | Murgård | 
| |
| 37 | 1897 | Murgård | Ark. Eduard Carlén. Stall i bakgården. | 
|
| 39 | Bygård | 
| ||
| 45 | 1876 | Bygård | Ark. Carl Schøyen, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen hadde opprinnelig nr. 49, og tilhørte Brukseier E. M. Erichsen, ble etter hans død lagt ut for salg, ifølge Aftenposten 23 mars 1886. Ifølge skattematriklene i 1896, tilhørte den da Joh. Gulbrandsen, var på 609,5 m² og brannforsikret for 50.600 kr. | 
|
| 45B | omkr. 1930–1935 | Pølsebu | Syverkiosken, med front mot Waldemar Thranes gate. | 
|
| 46 | 1893 | Bygård | Ark. Anselm Liljeström, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomten på 283,9 m² var opprinnelig en del av Maridalsveien 46B, eid av Nordfamilien, men kjøpt av kontorist A. Nordby og H. Holm. Ifølge skattematriklene i 1896, sto Nordby som eier alene, og gården var brannforsikret for 31.050 kr. | 
|
| 47 | 1899 | Bygård | Ark. A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen var på 318,55 m².
Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47–51). |
|
| 48 | 1899 | Bygård | Frittliggende boligbygning på fem etasjer, ifølge Byantikvarens gule liste. 212,6 m² tomt. | 
|
| 49 | 1899 | Bygård | Ark. A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 507,7 m² tomt. Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47–51). | 
|
| 50 | 1889 | Bygård | Ar. Anselm Liljeström, oppført av A. Nordby, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 436,1 m² tomt. | 
|
| 51 | Bygård | Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47-51). | 
| |
| 52 | 1890 | Bygård | Oppført av A. Nordby, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 491,8 m². | 
|
| 52B | 1890 | Bygård | Gården er fra 1890, eid av O. Sander i 1892, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 561,6 m². | 
|
| 54 | 1893 | Bygård | Ark. J. Brøstad, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 653,7 m². | 
|
| 56 | 1858 | Bygård | Består av en øvre del fra 1858 i tre, fasaden forblendet med slemmet tegl, og en nedre del fra 1893 i mur. I 1909 tegnet murmester P. Kristensen en moderne fasade, og portrommet ble fjernet og bygningene ble slått sammen. | 
|
| 58 | 1856 | Trehus | Ifølge Alf Næsheims «Hovedstadsvandring med skisseblokk» bok 8, ble den panelte tømmerbygningen oppført 1856 av malersvenn Ole Lyngaas, og i 1860 ble det innredet butikk i første etasje, deretter var gården eid av underbrannmester Engebret Hovelsen Ruud. I 1865 bodde det 29 personer i huset. Fra 1915 drev pastor Eugene Hanssen gamlehjem her; i 1930 overtok verksmester Sigv. Halvorsen og fra 1940–1980 satt familien Sæbe med eiendommen. Renovert i 1990-åra. | .JPG)
|
| 59 | 1939 | Boligblokk | Ark. A. Vejre. | 
|
| 60 | 1900/1901 | Bygård | Hjørnegård i fire etasjer mot Lofotgata, arkitekt Carl Aaman. | 
|
| 61 | Liten murblokk. | Tidl. Grueløkken | 
| |
| 63A-D | 1989 | Våningshus | To bygninger oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. Arkitekt Ole D. Bruun. Tidl. Grueløkken | 
|
| 64 | 1932 | Blokker | Tidl. løkka Reginehaug. Regineborg teglverk og potteri lå også her en periode fra 1840/1850-åra. Tre fireetasjes blokker, oppført for OOBS (nå OBOS). Første prosjekt som fullt ut var OOBS' verk. Arkitekt Einar Engelstad. | 
|
| 65 | 1865 | Trehus | Enetasjes våningshus og uthus. Tidl. Grueløkken | 
|
| 67 | Trehus | Nyere enebolig. | 
| |
| 68 | Tidl. del av Hammergården. Haammergården revet i 1950-årene. | 
| ||
| 69 | Trehus | 
| ||
| 70 | 1675-1699 | Eneste gjenstående del av Hammergården. Våningshuset på hjørnet mot Claus Riis' gate, omgitt av en liten hage, og danner en L-form, og er i halvannenetasje. | 
| |
| 71A-B | Trehus | 
| ||
| 71C | Trehus | 
| ||
| 72A | 1985 | Trehus | Ett av fire hus oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | 
|
| 72B-D | Trehus | 
| ||
| 73A-B | 1850-åra | Murgård | Arbeiderbolig. Renovert 1984. | 
|
| 73C | 1850-åra | Murgård | Løkkegården, oppført for høker Christian Olsen. Renovert 1984, nå kontorer. | 
|
| 74 | Trehus | 
| ||
| 75 | 1861 | Murgård | Hjørnebygning mot Sagveien. På slutten av 1800-tallet frisør og barber. Fra omkr. 1900 melkebutikk og kolonialbutikk; nedlagt på samme tid som fabrikkene i området. | 
|
| 76 | 1600/1700 | Trehus | Haugensgården. Enetasje med innredet loft, panelt tømmerbygning, fra enten siste kvartal 1600-tallet eller første kvartal 1700-tallet, dagens utseende fra 1800-tallet. | 
|
| 78 | Trehus | Biermannsgården | 
| |
| 82 | Murhus | Forretningsmannen Martin Edvard Nords hjem | 
| |
| 84 | 1980-åra | Trehus | Sagenes første allmueskole fra 1790-åra, skole 1806–1848. Huset revet 1983, nybygg med tilnærmet kopi av gammel fasade. | 
|
| 85 | 1889 | Industribygg | Hjula Væveri | 
|
| 86A | 1855 | Murgård | Treetasjes murgård fra 1855. Tidl. bakeri i første etasje. Sagene brannstasjon i bakgården 1861 til 1872. Fra 1870-åra restaurant, senere kolonialforretning, bolig fra 1995. Renovert 1989. | 
|
| 86B | 1700-tallet | Trehus | Enetasjes panelt trehus fra 1700-tallet | 
|
| 87 | 1783 | Våningshuset på Nedre Vøyen, toetasjes tømmerbygning. Også en industribygning fra 1983 reist på muren fra eldre bygning. Granittbue fra eldre bygg innfelt i fasaden. | 
| |
| 87B | omkr. 1858–1872 | Industribygning/brannstasjon | Fra 1872 Sagene brannstasjon, tidligere i nr. 86. Flytta til Sandakerveien i 1913. 87B består av flere bygninger. |
|
| 89 | Murgård | «Skyskraper» – flere selskaper for produksjon av reklame, informasjon og underholdning holder til her i dag (2015). | 
| |
| 90 | 1949 | Boligblokk | Femetasjes blokk, Ila borettslag med 87 små leiligheter. Oppført av OBOS for Ullevål sykehus som sykepleierleiligheter. Ark. Ragnar Nilsen. | 
|
| 90B | Nords isdammer | 
| ||
| 91 | Utleie av kontorlokaler | 
| ||
| 97 | 1700-tallet | Trehus | Toetasjes trehus, påbygd flere ganger siden 1700-tallet. Andre etasjes antagelig påbygd i 1850-åra. | 
|
| 99A-B | Trehus | 
| ||
| 101 | Trehus | 
| ||
| 103 | Trehus | Toetasjes bolighus. | 
| |
| 104 | Ca. 1850 | Trehus | Tidligere forretning i nedre del av huset. | 
|
| 106 | Trehus | 
| ||
| 107 | 1800-tallet | Trehus | Toetasjes trehus fra omkr. 1855 og enetasjes fra omkr. 1800. Renovert 1972. | 
|
| 108 | 1857 | Trehus | Står på byantikvarens gule liste. | 
|
| 110 | Trehus | 
| ||
| 112 | 1850-åra | Trehus | Lafta tømmerhus. | 
|
| 113-115 | 1983 | Trehus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | 
|
| 117-119 | 1983 | Trehus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | 
|
| 120 | Vøyenvollen | Løkkeeiendom med historie tilbake til 1683. Fredet i 1941. | 
| |
| 121-123 | 1983 | Murhus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | 
|
| 125 | 1983 | Trehus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | 
|
| 127 | Trehus | 
| ||
| 129 | Trehus | To sammensatte hus - B og C. Kun B-delen står på Oslo oppmålingsvesens kart fra 1940. | 
| |
| 129A | Murhus | Solglimt Catering & Crew AS | 
| |
| 131 | Trehus | 
| ||
| 136 | omkr. 1830 | Trehus | 
| |
| 138 | omkr. 1830 | Trehus | Står på byantikvarens gule liste. | 
|
| 139 | 1898–1917/2021 | Industribygg/skolebygg | Idag Sandakerveien 24D. Det gamle industribygget er rehabilitert og huset kontorer. 2022–2024: Den tysk-norske skolen under flytting hit. Fra 1932 holdt Oslo Sveisebedrift til her. Under andre verdenskrig lagte de feltkjøkken for Wehrmacht, og 8. november 1944 ble produksjonslokalene ødelagt i en sabotasjeaksjon utført av Pellegruppa. |
|
| 140 | Trehus | 
| ||
| 145 | Maridalsveien barnehage | 
| ||
| 146 | Trehus | Pay-gården | 
| |
| 148 | Trehus | Byens eneste furasjeforretning. Revet i 2014. | 
| |
| 153 | 2000-åra | Sagene Lunsjbar | Tidl. Folkvang kafé. Restaurant og dansehall Kaysalen fra 1850-åra i stor bygning bak dagens kafé. Overtatt av Sagene Arbeidersamfund. Brukt av Næss Chokoladefabrik, fra 1965 av Fontana Mineralvannfabrikk. Nye boligblokker bak på tomta 2004–2006 med adresse Arendalsgata 20. Bygningen mot gata revet samtidig, gjenoppbygd (delvis rekonstruert). |  
|
| 154 | Murgård | Bygård/forretningsbygg | 
| |
| 157 | 1925 / 1936 | Bygård | Treetasjes gård fra 1925 og femetasjes fra 1936. Oppført for Johs. Linde. Eldste bygning i nyklassisistisk stil, nyeste i funkis. | |
| 158 | 1749 | Israels hus | Frelsesarmeen. Murhus med et enkelt tilbygg av tre på én etasje med pulttak. | 
|
| 161 | Cirka 1790 | Trehus | Enetasjes panelt tømmerhus. Tidligere Smedstuen og Liggerstien. | 
|
| 166 | 1856 | Fabrikkbygning i bakgården, ant. 1870-åra. | ||
| 169 | 1929 | Murgård | Oppført for Oslo Samvirkelag, oppr. adresse Skjoldgaten 2, arkitekt Børre B. Ulrichsen. Samvirkelagsbutikk (avd. 18), tolv leiligheter, forsamlingssal, garasjer og kjølerom. Fasaden har relieffer med motiver fra vareproduksjon og -handel av Arthur Gustavson. Samvirkesalen utsmykka med malerier av Asbjørn Åmodt. Snarkjøp fra 1952, nå Coop Prix. | 
|
| 171 | 1937-1939 | Boligblokker | Trasopløkka A/S: Boligblokker i fire-fem etasjer, arkitekt Ragnvald Tønsager, sammen med Gjøvikgata 6, Trasopgata 2–4 og Treschows gate 15–17. | |
| 172 | 1878 | Bjølsen skole | Oppført i nyrenessansestil, arkitekt Ove Ekman. Utvidet i 1886. | 
|
| 173 | 1937-1939 | Boligblokker | Trasopløkka A/S: Boligblokker i fire-fem etasjer, arkitekt Ragnvald Tønsager, sammen med Gjøvikgata 6, Trasopgata 2–4 og Treschows gate 15–17. | |
| 174 | Murgård | Firetasjes hjørnegård med forretninger og spisested på gateplan. | 
| |
| 175 | Tidl. husmannsplass | Trasop, revet rundt 1950 til fordel for lamellblokkene i Gjøvikgata og Ålesundgata | 
| |
| 176 | Tidl. Effata. | |||
| 188 | 1939 | Murgård | Femetasjes gård, oppr. 47 leiligheter og to butikker. Butikken Laksen Fisk og Vilt er en av få gjenværende fiskeforretninger i byen. | 
|
| 196 | Tidl. forsamlingslokale | Her lå forsamlingslokalet Smieloftet, to etasjes trebygning med utvendig trapp. Lokalet kunne ta 150 mennesker, brukt til foreninger, dans og religiøse møter. 1881 til 1896 leid av metodistkirken. | ||
| 207-211 | 2003–2005 | Bjølsen studentby | Tre boligblokker. | |
| 215 | 1958 | Boligblokk | Tidl. kommunal boligblokk med 167 leiligheter. Store sosiale problemer i gården, stengt i 1990-åra og ombygd til Akerselva sykehjem. Har nå adresse Mor Go'hjertas vei 22. | |
| 223 | Bolighus av mur | Det har også vært smie på eiendommen. Folketellinga fra 1900 viser at det bodde både skomaker og smed her. | 
| |
| 225-237 | 1940 | Maridalsveien borettslag | Sju blokker på fem etasjer, 356 leiligheter. Ark. Einar Engelstad. Nr. 225 beslaglagt av tyskerne i 1940 og brukt til innkvartering av soldater. Kristiania Brødfabrikk hadde tidligere utsalg i nr. 229. | 
|
| 250 | Trehus | Revet, sannsynligvis rundt 2004-05. | 
| |
| 254 | Siste del av 1800-tallet | Trehus | Skolebygning? Montessoribarnehagen Solsikken, avdeling Maristova holder til her pr. 2015. | 
|
| 255A | Trehus | 
| ||
| 255B | Trehus | 
| ||
| 256A-B | 1889 | Trehus | Sveitserbygning med uthus og gårdsplass. «Nydalens kolonial» pr. mars 2004. «Nydalen Kebab og Pizza» pr. juni 2015. | 
|
| 256C | Trehus | Tidligere uthus. | 
| |
| 256D | ca. 1990 | Trehus | 
| |
| 258 | 1892 | Trehus | To og en halv etasjes sveitservilla med gammelt uthus og hage. | 
|
| 265 | ca. 1890 | Trehus | 
| |
| 266D | Boligblokk | Kalt «Strykejernet» lokalt. Boligblokk med butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 kjøttforretning og tobakksforretning, senere glassmester. | 
| |
| 267A | Trehus | Toetasjes trehus, butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 frisør og manufakturforretning, senere interiørforretning. | 
| |
| 267B | 
| |||
| 267E-F | 1936 | Villa | Funkisvilla oppført for maleren Reidar Aulie, som hadde atelier her til sin død i 1977. | 
|
| 268 | Bakkehaugen | |||
| 271 | Trehus | 
| ||
| 273 | Trevilla | 
| ||
| 274 | Trevilla | 
| ||
| 281 | Trehus | 
| ||
| 282 | Trehus | 
| ||
| 284, 286 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag. | 
|
| 290 | 1886 | Våningshus | «Villa Solbakken». sveitservilla med laftekjerne flyttet fra Lillo. Det er en jernaldergravhaug på eiendommen. | 
|
| 292 | Ca. 1800 | Boligblokk og gammelt våningshus | Rachel Grepp Heimen, tidl. familiesenter og Nygård, Nydalen barnehage. | 
|
| 293 | Bolighus med verksted | 
| ||
| 295 | 
| |||
| 297 | Trehus | 
| ||
| 303 | Trevilla | 
| ||
| 305-307 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag. | 
|
| 309-311 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag. | 
|
| 323 | 2002 | Kontorblokk | Oppført som hovdkontor for TV- og bredbåndsleverandøren Get. Ark. Niels Torp. | |
| 348 | Villa og kiosk | Brekkehagen kiosk ligger ut mot Maridalsveien, villaen har adkomst fra Krossvegen. | 
| |
| 425 | Husmannsplass | Engelsrud, tidligere husmannsplass. Stue og uthus bevart. | 
| |
| 439 | Gård | Brennengen | ||
| 440 | Enebolig | «Skogly» | 
| |
| 442 | Husmannsplass | Salmakerstua, tidl. husmannsplass. | 
| |
| 447 | Gård | Store Brennenga | 
| |
| 458 | Småbruk | Berg under Brennengen, tidl. husmannsplass. | 
| |
| 466 | Gård | Låkeberget nordre | 
| |
| 469 | Gård | Skjerven | 
| |
| 496 | Gård | Kirkeby nedre. Våningshus og stabbur bevart. | 
| |
| 500 | Gård | Kirkeby øvre | 
| |
| 501 | Gård | Ødegården, tidl. husmannsplass kalt Tømte. Kjøp av Kristiania kommune i 1908. | ||
| 506 | 1888 | Kirke | Maridalen kapell | 
|
| 539 | Gård | Hauger, gnr. 64. | ||
| 551 | 1800-tallet | Gård | Sørbråten, utskilt fra Vaggestein rundt 1850. Kjøpt av kommunen i 1918. | 
|
| 553 | 1850 | Hagastua, tidl. husmannsplass under Sørbråten ved Movassbekken. Utskilt i 1918 da kommunen kjøpte Sørbråten. | ||
| 563 | 1915 | Gård | Granum, utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915. | 
|
| 567 | 1915 | Gård | Bjørnstad, utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915. | 
|
| 571 | Gård | Nedre Vaggestein | ||
| 577 | Gård | Øvre Vaggestein, det opprinnelige hovedbølet | 
| |
| 580 | Gård | Halset Utskilt tun (gnr. 66/70) fra gnr. 66/3 rundt 1850. | 
| |
| 1880-åra | Bolig | Bergerud, opprinnelig arbeiderbolig for Christiania Uldspinderi. Ombygget. | ||
| 587 | Husmannsplass (tuft) | Halvorsrud under Vaggestein, antagelig tufter etter husmannsplassen. | ||
| 601 | Gård | Nordbråten, utskilt fra Vaggestein rundt 1830. | 
| |
| 611 | Tidl. husmannsplass | Sakariasbråten under Nordbråten, tidl. Vaggestein | ||
| 621 | Militærleir | Skar leir, oppretta rundt Skar kruttverk. Brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Flere tyske bygninger er bevart og freda. | 
|
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Faktaark fra Kartverket finnes.
- Sagene bevaringsområde. Oslo. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket