Fjordbåttrafikken i Oslofjorden

Fjordbåttrafikken i Oslofjorden har sin opprinnelse tilbake til 1850-årene. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av Oslofjorden, var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til Drøbak.

Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra Bekkelaget

Bakgrunn

 
Pappabåtenes avgang kl 16:30 røyla hele Pipervika med sotrøyken fra alle skorsteinene.
Foto: Oslo byarkiv (1950-årene?).

Særlig utbyggingen av sommerhus og fritidshus fra 1870-årene viktig for trafikkgrunnlaget, og skapte også begrepet «Pappabåter». Særlig områder som Bygdøy, Fornebulandet, Snarøya, Askerlandet og Hurum, samt også østsiden av langs Bunnefjorden ble først bebygget. Sjursøya, Ormøya og Malmøya gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder.

Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunnefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. En rekke av bryggealeggene på disse anløpstedene finnes fortsatt.

Indre Oslofjord

Hjuldamperen D/S «Dragen», eid av Christiania og Omegn Dampskibsselskab gikk fra 1856 i den første lokalruten i indre Oslofjord. Ruten gikk mellom Bunnefjorden, byen og Sandvika, hvor den anløp en ny brygge på Kadettangen.

Bygdøyfergene

 
«Framnæs 5» ved Utstikker A (i dag Rådhusbrygge 1) på Rådhusbryggene i Oslo havn. Restaurant Skansen oppe på festningsvollene til høyre.

Første ruten innenfor byens nåværende grenser kom allerede året etter, da et provat interesseselskap åpnet en rute mellom Ladegaardsøen og Christiania med hjuldamperen «Bygdø». I 1865 ble denne ruten fornyet av det nystartede selskapet Ladegaardsøens Dampskibsselskab, senere navn var Bygdø Dampskibsselskab med det nye dampskipet «Oscar». Denne ruten gikk mellom Pipervika og Langvik på Bygdøy.

I 1884 fikk dette selskapet konkurranse av Bygdø nye Dampskibselskab som hadde sikret seg rettigheter til anløp som lå under Bygdøy kongsgård. Dette var i Frognerkilen: Sæterhytten, Rohdeløkken og Oscarshall, og ved Bestumkilen: Bygdø Sjøbad. Selskapet hadde de tre små dampskipene «Eugen», «Axel» og «Carl», og de satte i 1890-årene også inn de store skipene D/S «Oscar» og D/S «Bygdø».

Ladegaardsøens Dampskibsselskab satte da inn de to symmetriske toretningsfergene «Louise I» og «Louise II», og i 1897 kom Huk Aktieselskab med de nye Framnesfergene som utkonkurrerte de kostnadskrevende store fartøyene D/S «Oscar» og D/S «Bygdø» til Bygdø nye Dampskibselskab. Framnesfergene var en fergetype som skulle dominere fergetrafikken til Bygdøy i mange år framover. Huk A/S satte inn de fem fergene «Framnæs» 1-5, og ble fra 1912 enerådende på denne ruten. Framnesfergene var små og praktiske toretningsferger og gikk mellom Framnes ved Skillebekk og Bygdøy, og mellom Bygdøy og Pipervika.

Dyrtiden under første verdenskrig gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført gjennom Bygdøyfergene, men fra 1948 bare i sommersesongen.

Bekkelagsøyene

 
D/S «Ceres» ved brygga på Malmøya.
Foto: Oslo museum (1897).

Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra Palébryggen til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som Sjursøya, Ormøya, Ulvøya og Malmøya. Den første ruten gikk til Ormøya med D/S «Sirius».

Fra 1872 satte selskapet inn D/S «Ceres». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.

Ingierstrand bad

Det var båtrute til Ingierstrand bad fra Pipervika i årene fra 1934 og fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.

Havneøyene

Til øyene i Oslo havn, og da særlig Hovedøya kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.

I dag er det helårs båttrafikk fra Vippetangen til Hovedøya, Bleikøya, Gressholmen/Heggholmen, Lindøya, og Nakholmen, mens Langøyene har kun sommertrafikk.

Vestfjorden

 
Duen II gikk i ytre rute til Sætre, her ved Rådhusbryggene med Akershus festning i bakgrunnen.
Foto: AB-leksikon

Utdypende artikkel: Båttrafikk i Asker og Bærum

Den første rutebåten fra byen til Snarøya kom i 1867 med D/S «Snar».

D/S «Vesta» hadde fra 1871 anløp på Huk, Snarøya, Gåsøya, Holmen, Leangen, Konglungen og Arnestad (Vollen).

I 1877 fikk Christiania-Sætre Dampskibselskab D/S «Duen» som gikk mellom byen og Sætre og Drøbak, senere bare langs Askerlandet. I 1893 ble denne overtatt av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum som bygde ut et større rutenett i regionen.

I 1883 anløp D/S «Sartor» Holmen, Nesbukta, Slependen, Sandvika, Høvikodden, Høvik Glassverk, Storøya, Langodden og Strøms brygge på Snarøya. I 1912 ble «Sartor» avløst av D/S «Vestfjorden», tidligere «Louise I» som hadde gått til Bygdøy.

D/S «Asker» kom i 1893, og fjordtrafikkens raskeste damper, D/S «Sport» kom i 1898.

D/S «Duen II», tidligere D/S «Hindenburg» ble kjøpt i 1919 og gikk i den ytre ruten til Sætre.

Dampskipenes tidsalder på Vestfjorden varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud.

Nesoddbåtene

A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk på strekningen fra Kristiania til Nesodden. Den første båten som ble brukt var hjuldamperen D/S «Bundefjord» som kom fra Storbritannia, med denne ble allerede året etter ble erstattet av en skruebåt med samme navn.

Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av Bunnefjorden.

Idag

Etter opprettelsen av Stor-Oslo Lokaltrafikk fikk etter hvert alle rutebåtene i Oslofjorden fast kontraktkjøring. Dermed var det finansielle grunnlaget betydelig bedret, og rammebetingelsene ble stabile.

I 2007 ble Nesoddbåtene og hurtigbåten til Slemmestad lagt ut på anbud. Anbudet ble vunnet av selskapet Nor-Ferger AS, et datterselskap av Tide og Stavangerske Dampskipsselskap. Sommeren 2009 kom det nye båter inn i trafikken.

Kilder