Forside:1970

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. feb. 2014 kl. 10:43 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{årsforside|Flertall(er/ar)=er}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1970
Utbygginga av Mardalsfossen utløste den første store miljøaksjonen i 1970.
Foto: Peter John Acklam (2004)

1970 var året da den første store miljøaksjonen i Norge, Mardøla-aksjonen, fant sted i protest mot utbygging av flere vassdrag i Møre og Romsdal. Det var også i dette året av merverdiavgift ble innført som erstatning for den tidligere omsetningsavgifta. Både i Oslo og i Bergen ble det studentstreiker blant annet på grunn av de økte levekostnadene da momsen kom. En av de største ulovlige streikene i nyere tid, Saudastreiken, varte i neste fem uker sommeren 1970.

Folketellinga 1970 viste at det var 3 874 133 innbyggere i landet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra Strandajordet. Foto: Eiker arkivs bildebase
Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.   Les mer …

Solhaug Samvirkelag (Land Samvirkelag avd. 3) lå på Vestsida i Søndre Land kommune, mellom Ligarda og Flubergbrua. Butikken ble starta i 1946 som en filial under Dokka Samvirkelag. De første åra leide laget et lite hus av Alf Odden, men i 1952 satte det opp en ny forretningsgård litt lenger sør. Denne ble bygd opp dels med dugnadshjelp. Alt i 1970 bestemte imidlertid Land Samvirkelag at forretningen måtte opphøre. På grunn av fraflytting var omsetningen for låg; det skal bare ha vært ca. 35 husstander som sokna til butikken rundt 1970.   Les mer …

Blaker og Sørum Historielag er et historielag i Lillestrøm kommuneRomerike. Det ble stiftet i 1970, da Blaker Historielag og Sørum Historielag ble slått sammen. Dette var et resultat av at Blaker i 1962 ble innlemmet i Sørum kommune. I 2020 ble Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Romerike Historielag. Medlemsbladet Sørum-Speilet kommer ut seks ganger i året. I tillegg mottar medlemmene Skytilen fire ganger årlig.   Les mer …

Erland Frisvold, ordfører i Harstad 1911-1912 og 1926-1928.
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.
Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke
Foto: Kr. F. Holst.

Erland Frisvold (født 13. mai 1877 på storgarden Kjæstad i Lom, døde 1971) var oberst, stadsingeniør og ordfører i Harstad.

Han var eldst av de åtte barna til gardbruker Pål Erlandsson Frisvold (1846-1912) og Anne Rolvsdotter Blakar (1850-1937). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så Sunde i Vågå før de overtok morens slektsgard Blakar i Lom i 1890. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i Garmo i Lom kommune, bare et steinkast fra Knut Hamsuns antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, Paal Frisvold.   Les mer …

Bergljot Trolie.

Bergljot (f. Hansen) Trolie (født i Harstad 4. desember 1887, død 26. juli 1970) var en fremstånde forretningskvinne, politiker og hotelleier. Hun var datter av telegrafbud Reinholt Kristian Hansen (1840-1914) og gift med Birger Trolie, født 8. juni 1884, død 5. juli 1969. Bergljot Trolie var ekte harstadjente, født på «Hansenhaugen» midt nede på strandstedet, og kunne i sin barndom og oppvekst følge utviklingen fra et lite strandsted til det ble by. Eldre fotografier viser barndomshjemmet hennes som står langt ut i gata på tomta der hennes forretning senere kom. Huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 15.

Bergljot Trolie var kjent som forretningskvinne og politisk aktiv i en viktig periode av byens tilblivelse. Allerede i 1913, etter å ha tatt handelsutdannelse, startet hun Harstad Drogeriforretning i leide lokaler i Torvet 1. Året etter kjøpte hun forretningsgården i Strandgata 5 og drev forretningen derfra. Etter hvert omfattet forretningen også malervarer, og det ble foretatt utvidelse og modernisering. (Sønnen Per Trolie overtok senere forretningen som fikk navnet Petro.) Hun ble tidlig med i Harstad Handelsstands Forening og var en av de fremste som gikk inn for å skaffe foreningen eget hus. Da dette var brakt i orden, var hun en av initiativtakerne til en støtteforening som skulle arbeide for utstyr til huset.   Les mer …

Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået.
Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.   Les mer …
 
 
Kategorier for 1970
 
Mest lest