Hagebruk i Skedsmo

Hagebruk i Skedsmo hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i Akershus Amt i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at Akershus Landbruksselskap tok opp hagebrukssaka i 1830.

Solberg gård med hage. Ukjent år.
Foto: MiA

I 1743 sendte Kanselliet i København ut et rundskriv angående fruktavlen i Norge. I beretningen fra Skedsmo heter det: «Ingen Træfrugter.» (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1104.) I 1765 omtales et lysthus i hagen på Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Det ble anlagt hage på Enger allerede i 1772, og den ble en av bygdas beste drevet fram av Ole Eriksen Enger. På Nordre Skjetten ble det også tidlig anlagt hage. Den blir nevnt i 1845. Eieren solgte blant annet frukt på Stortorvet i Oslo. Bråtes frukthage lå gunstig til i sørhellinga på gården. I 1865 la eieren Trond Ryen ned et stort arbeid her. Blant annet plantet han Engerepler her. Siden det ikke fantes hardføre planter nok, tok det tid før hagebruket kom ordentlig i gang. Sammen med Ole Gedde Eriksen Enger vekket lærerne Andreas Rangsæter og Nils Suphammer interesse for hagedyrking. De reiste rundt til interesserte og ga veiledning i frukttrærbehandling.

Bård og Steinar Bunæs nedenfor Bråtes ytre eplehage i Niels Høeghs vei i 1939. Foto: Erling Bunæs.

I 1929 hadde Skedsmo 4832 epletrær, 2072 plommetrær, 1772 kirsebær- og morelletrær og 362 pæretrær. Tallet på bærbusker var: 10771 ripsbusker, 6579 stikkelsbærbusker og 7298 solbærbusker. (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1106.)

Kathinka og Karl Klevan. Familieliv i hagen til Hus 22 på Kjeller 1943. Foto: Thormod Sund
Valstad gård. Foto: MiA
Stav gård. Foto: MiA

Gårder som anla hager:

Gårdsbruk Merknad
Kopperud. Gnr. 1. Hage på 1 mål i 1932. Den er trolig mye eldre.
Kongsrud. Gnr. 2. Hager ble anlagt på bnr. 1, 2, 3 og 8..
Torgenrud. Gnr. 3. Hadde hage på ett mål i 1932.
Vestre Asak. Gnr. 6. Fantes i 1932. Arealet var 4 mål.
Nordre Asak. Gnr. 8. Anlagt omkring 1860 med epletrær, stikkelsbær- og ripsbusker.
Enger. Gnr. 11. Det ble anlagt hage på Enger allerede i 1772 der det blant annet plantet epletrær. Ole Eriksen Enger (1786-1868) drev hagedyrkingen langt. Han plantet epletrær, plommetrær, kirsebær og morelltrær. I tillegg ble det plantet blomster og prydtrær Han sådde frø, podet og drev fram epletrær til eget bruk og for salg. Dette var vesentlig glassepler og sitronepler, og de fikk navnet Engerepler.
Nordre Kjus. Gnr. 16. Hadde hage på ett mål på bnr. 3 i 1932.
Kjusløkka. Gnr. 16. bnr. 2. Tidligere husmennspalss under Nordre Kjus. Hadde hage på to mål i 1932.
Søndre Kjus. Gnr. 17. Hage på to mål på bnr. 4 i 1945. Dyrket blant annet sitronepler, sukkerplommer og moreller. Bnr. 1, 2 og 3 hadde 2 1/2 mål hage i 1932.
Løkenflaen. Gnr. 23, bnr. 3. Tidligere husmannsplass under Løken hadde hage på ett mål i 1932.
Ris. Gnr 24. Brukeren på Øvre Ris hadde en hage på tre mål i 1932.
Østre Brøter. Gnr. 26. I 1932 hadde gården 2 mål hage.
Vestre Brøter. Gnr. 27. Hage ble anlagt omkring 1830.
Skogvoll. Gnr. 28. I 1945 hadde Skogvoll 1/2 mål stor hage.
Kjeller. Gnr. 31 og 32 Amtsagronomen anla bær- og frukthage for eieren Jens Nicolai Selboe i 1879.
Østre Nitteberg. Gnr. 33. En urtehage omtales i 1840. I 1855 ble det anlagt hage med epletrær, kastanjer og popler.
Vestre Nitteberg. Gnr. 34. Den første hagen ble anlagt omkring 1870. De første plantene var bærbusker og eple- og plommetrær.
Midtskog. Gnr. 37, bnr. 8. Ble anlagt hage i 1887. I 1932 var den 10 mål stor, og hadde mange slag frukttræt og et stort antall bærbusker.
Høgslund. Gnr. 38. Ble anlagt hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker.
Nordre Brånås. Gnr. 39. Hadde 2 mål hage i 1932.
Søndre Brånås. Gnr. 40. Fogd Johannes Ditlef Fürst anla den første hagen med blant annet epletrær.
Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård. Gnr. 41. Mathea Skrimstad anla hage i 1858.
Solberg. Gnr. 49. Paul Syversen anla hage på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.
Østre Tærud. Gnr. 51 I 1850 ble det anlagt hage på Øvre Tærud med bærbusker og epletrær. Øvre Tærud fikk hage i 1859 med de samme plantene.
Holm. Gnr. 53. Den første hagen ble anlagt omkring 1790 med eple- og plommetrær.
Leikvoll. Gnr. 55. Hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker ble anlagt i 1870-åra.
Myrer. Gnr. 56. Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.
Kragerud. Gnr. 61. 1 1/2 mål hage i 1932.
Lahaug. Gnr. 64. Hagen ble anlagt med bærbusker i 1908.
Luke. Gnr. 66. Omkring 1820 ble det anlagt hage av Jacob Nielsen.
Valstad. Gnr. 71. Jacob Hansen anla hage i 1850.
Stav. Gnr. 73. I 1932 er bnr. 2, Vestre Stav, oppført med 1/2 mål hage.
Nordre Skjetten. Gnr 74. Fantes en hage med 23 epletrær i 1866, en stor og praktfull hage i 1880-årene.
Ryen. Gnr. 75. Hage anlagt i 1860.
Ryenbakken. Gnr. 75, bnr. 4. Tidligere plass under Ryen. Hans Olsen Ryenbakken (1850-1949) anla hage her i 1883. Bærbusker og eple- og plommetrær.
Stalsberg. Gnr. 77. Det fantes hage på Nordre Stalsberg i 1932, men den var trolig anlagt på 1880-tallet.
Øvre Guldal. Gnr.77, bnr. 37. Husmannsplassen Guldal lå under Stalsberg. Den ble matrikulert i 1838. Skomaker og veivokter Johan Mathisen (f. 1859) kjøpte 40 mål av Guldal der han bygde hus og anla hage. Småbruket var matrikulert i 1886 med navnet Øvre Guldal. Ukjent når hagen ble anlagt.
Bråte. Gnr. 78. Trond Ryens kone, Bolette Ryen (1830-1898), anla en stor hage med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggerne etter disse eplene som ble kalt Bråteepler, ble senere spredt rundt i distriktet. Hagens areal i 1932 var 8 mål.
Vestby. Gnr. 79. Odin Vestby anla hage på bnr. 3 Nordre Vestby i 1875.


Kilder og litteratur

  • Akershus fylke 1914-1960. Oslo 1967.
  • Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord: landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1991. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Kiær, A. Th.: Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar. Kristiania 1921.Digital versjonNettbiblioteket.
  • Norsk historisk leksikon.
  • Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046.