Inga Bjørnson

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Inga Bjørnson (1871–1952)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Inga Bjørnson.
Foto: Thorleif Wardenær/Oslo Museum (rundt 1935).

Inga Bjørnson (født 4. mars 1871 i Christiania, død 8. mars 1952 i Oslo) startet med barnetaeater i Norge og drev et utstrakt sosial arbeid for barn, eldre og fattige i Oslo.

Familie

Inga Bjørnson vokste opp i Kongens gate 2 på Bankplassen, den hvite gården midt på bildet. Denne ble erstattet av dagens bygård fra 1892.
Foto: Henry Rosling/Riksantikvaren (mellom 1860 og 1880).

Hun var datter av byfogd og senere ekspedisjonssjef Peter Elias Bjørnson (1838–1906) og Laura Marie Mathilde Riiser Larsen (1851–1906), og var søster til Aagot Bjørnson (1872–1968), brordatter av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og kusine av Hjalmar Riiser-Larsen (1890–1965).

Inga Bjørnson var først gift 21. juli 1892 med maleren Eyolf Soot (1859–1928), med ham fikk hun datteren Ingeborg Bergit «Botten» Soot (1895–1958), senere danser, sanger og skuespiller og sønnen Per Bjørnson Soot (f. 1895), dette ekteskapet ble oppløst i 1900. 15. oktober samme år ble hun gift med skuespiller Harald Stormoen (1872–1937) og de fikk datteren Gudrun «Guri» (1901–1974) som også ble skuespiller.

Virke

Inga Bjørnson vokste opp i Kongens gate 2 på Bankplassen, rett overfor Christiania Theater, og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter Bjørn Bjørnson og for Hans Wiers-Jenssen, men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun ekteskap og datteren Guri, født 1901.

Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet Hver 8de dag.

Sosialt arbeid

Motiv fra SmalgangenGrønland fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.
Foto: Riksantikvaren (1907).

Hun var begeistret for forfatterskapet til Oskar Braaten og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i SmalgangenGrønland, hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.

Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».

Solstua på Asker museum i dag.
Foto: Asker Museum

Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til Hvalstad i Asker, fra 1931 på eiendommen Solstua hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet Otto og Tilla Valstad som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på Vaterland skole på denne tiden.

Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til Frognerseteren med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også Bygdøy og Dronningen ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».

Teater

I 1920, parallelt med sitt sosiale arbeid, startet hun Inga Bjørnsons barneteater og dette var Skandinavias første teater hvor barn spilte for barn. Teateret ble meget vellykket og fikk et stort ensemble hvor mange senere kjente skuespillere fikk sin oppstart der, blant andre brødrene Iver, Henki og Lasse Kolstad, søsknene Randi, Harald Heide Steen og Kari Diesen, datteren Guri Stormoen, Annelise Tangstad, Lars Nordrum og Per Christensen.

Teateret hadde også et eget barneorkester med kapellmestrene Kristian Hauger, Bjarne Amdahl og Gunnar Jensen. Dette ble meget populært og fikk engasjementer også for et voksent publikum. Blant musikerne var brødrene Rolf og Kjell Bækkelund som Inga Bjørnson introduserte som «Vidunderbarna Rolf og Kjell».

Bosteder

I folketellingen i 1885 er familien registert i St. Olavs gate 7, mens de i 1891 er registert i Munkedamsveien.

Som gift med Eyolf Soot er de regisert på Nørstevold i Gausdal, mens hun i folketellingen i 1900 (pr. 31. desember) er hun regisert som gift med Harald Stormoen og boende i General Birchs gate 34. Ved folketellingen 10 år senere bodde de i Bogstadveien 8.

I 1941 bodde hun i Parkveien 62.

Ettermæle

Hun er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Inga Bjørnsons vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo ble i 1972 navngitt etter henne.

Kilder