Kviteseid kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (tar ut linjer som oppdateres automatisk) |
(Fjerna endel røde lenker og småfeil) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen [[Sundkilen]], som er en del av [[Telemarksvassdraget]]. | Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen [[Sundkilen]], som er en del av [[Telemarksvassdraget]]. | ||
Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen | Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen siden 1890-talet. Det var åpningen av [[Telemarkskanalen]], med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av [[Vest-Telemark|Vest-Telemarkregionen]]. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert også fleire regionale funsjoner som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor- og tjenestefunksjoner. | ||
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark. | De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark. | ||
Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og | Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon i kanaltrafikken. | ||
Kviteseidbyen har i dag disse | Kviteseidbyen har i dag disse funksjonene: | ||
* Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, | * Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, voksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), folkebibliotek. | ||
* Regionale kontor og offentlege tjenester: [[Tingrett|Vest-Telemark | * Regionale kontor og offentlege tjenester: [[Tingrett|Vest-Telemark tingrett]], [[Jordskifterett|Øvre Telemark jordskifterett]], sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, [[Barnevern|Vest-Telemark Barnevernskontor]], [[PP-tjeneste|Vest-Telemark PP-tjeneste]], [[revisjon|Telemark Kommunerevisjon]] IKS, NAV Kviteseid, [[lensmann|Regionlensmannen]] for Vest-Telemark og [[Vest-Telemark Blad]]. | ||
* Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor | * Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innen bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden, | ||
* En rekke handels- og servicebedrifter: | * En rekke handels- og servicebedrifter: Dagligvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, fysioterapi, elektrisk/hvit/brunvare, brukthandel, kafè med bakeriutsalg, restaurant, smie og blikkenslagarverksted, sølvsmie, gullsmed, regnskapskontor, div. konsulentfirma, advokatkontor, IKT-bedrifter. | ||
* | * Bibliotek, Forsamlingslokale, kulturhus, kyrkje. | ||
* Anløpsstad for | * Anløpsstad for Telemarkkanalens turistbåtar i sammersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon med sommerkafe. | ||
== Bygder == | == Bygder == | ||
[[Morgedal]] – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren [[Sondre Norheim]] og sydpolfarer [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet [[Vrådal]]. [[Den olympiske ild]] til vinterlekene i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] ble tent i Morgedal. | [[Morgedal]] – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren [[Sondre Norheim]] og sydpolfarer [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet [[Vrådal]]. [[Den olympiske ild]] til vinterlekene i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] ble tent i Morgedal. | ||
Andre bygder er [[Brunkeberg]], [[Fjågesund]] , [[Åsgrend]], Dalane og Vråliosen. | Andre bygder er [[Brunkeberg]], [[Fjågesund]] , [[Åsgrend]], [[Dalane]] og [[Vråliosen]]. | ||
== Skoler == | == Skoler == | ||
Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger [[Kvitsund Gymnas]], en | Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger [[Kvitsund Gymnas]], en kristen, privatdrevet videregående skole eid av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]]. | ||
== Kviteseid Folkebibliotek == | == Kviteseid Folkebibliotek == | ||
[[Kviteseid | [[Kviteseid folkebibliotek]] er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. | ||
== Kjente kviteseidinger == | == Kjente kviteseidinger == | ||
* [[Olav Bjaaland]], | * [[Olav Bjaaland]], sydpolfarer ([[1873]]–[[1961]]). | ||
* [[Didrik Cappelen (1900-1970)]], født i Kviteseid, | * [[Didrik Cappelen (1900-1970)]], født i Kviteseid, jurist og motstandsmann i [[Skien]] | ||
* [[Hans Cappelen]], født i Kviteseid, jurist, | * [[Hans Cappelen]], født i Kviteseid, jurist, motstandsmann og forretningsmann i [[Oslo]] ([[1903]] – [[1979]]) | ||
* [[Olav Mosdøl]], | * [[Olav Mosdøl]], lyriker ([[1937]]–). | ||
* [[Sondre Norheim]], | * [[Sondre Norheim]], skipionér ([[1825]]–[[1897]]). | ||
* [[Maren Ramskeid]], | * [[Maren Ramskeid]], tradisjonsbærer, født i Kviteseid ([[1817]]. | ||
* [[Solveig Muren Sanden]], | * [[Solveig Muren Sanden]], illustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal i Kviteseid ([[1918]]. | ||
* [[Gunnar Utsond]], | * [[Gunnar Utsond]], billedhugger, født i Kviteseid, ([[1864]]–[[1950]]). | ||
* [[Dyre Vaa]], | * [[Dyre Vaa]], billedhugger, født i Kviteseid ([[1903]]–[[1980]]). | ||
* [[Aslaug Vaa]], | * [[Aslaug Vaa]], lyriker, født i [[Rauland]], oppvokst i Kviteseid og søster av [[Dyre Vaa]], ([[1889]]–[[1965]]). | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 26. jul. 2010 kl. 15:08
| Kviteseid | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0829 |
| Fylke | Telemark |
| Kommunesenter | Kviteseidbyen |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | (2018) |
| Målform | Nynorsk |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er en kommune i Telemark. Den grenser i nordvest til Seljord, i øst mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høyeste punkt er Sveinsheia (1141 moh.).
Kommunesenteret i Kviteseid blir kallt Kviteseidbyen. Det var åpningen av Telemarkskanalen i 1892 som førte til at den lille «byen» rundt Kviteseid brygge vokste frem.
Viktige næringsveier er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vannkraft.
Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak-Nordsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien.
Kviteseidbyen
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen Sundkilen, som er en del av Telemarksvassdraget.
Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen siden 1890-talet. Det var åpningen av Telemarkskanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert også fleire regionale funsjoner som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor- og tjenestefunksjoner.
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.
Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon i kanaltrafikken.
Kviteseidbyen har i dag disse funksjonene:
- Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, voksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), folkebibliotek.
- Regionale kontor og offentlege tjenester: Vest-Telemark tingrett, Øvre Telemark jordskifterett, sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, Vest-Telemark Barnevernskontor, Vest-Telemark PP-tjeneste, Telemark Kommunerevisjon IKS, NAV Kviteseid, Regionlensmannen for Vest-Telemark og Vest-Telemark Blad.
- Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innen bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden,
- En rekke handels- og servicebedrifter: Dagligvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, fysioterapi, elektrisk/hvit/brunvare, brukthandel, kafè med bakeriutsalg, restaurant, smie og blikkenslagarverksted, sølvsmie, gullsmed, regnskapskontor, div. konsulentfirma, advokatkontor, IKT-bedrifter.
- Bibliotek, Forsamlingslokale, kulturhus, kyrkje.
- Anløpsstad for Telemarkkanalens turistbåtar i sammersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon med sommerkafe.
Bygder
Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal.
Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund , Åsgrend, Dalane og Vråliosen.
Skoler
Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger Kvitsund Gymnas, en kristen, privatdrevet videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.
Kviteseid Folkebibliotek
Kviteseid folkebibliotek er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.
Kjente kviteseidinger
- Olav Bjaaland, sydpolfarer (1873–1961).
- Didrik Cappelen (1900-1970), født i Kviteseid, jurist og motstandsmann i Skien
- Hans Cappelen, født i Kviteseid, jurist, motstandsmann og forretningsmann i Oslo (1903 – 1979)
- Olav Mosdøl, lyriker (1937–).
- Sondre Norheim, skipionér (1825–1897).
- Maren Ramskeid, tradisjonsbærer, født i Kviteseid (1817.
- Solveig Muren Sanden, illustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal i Kviteseid (1918.
- Gunnar Utsond, billedhugger, født i Kviteseid, (1864–1950).
- Dyre Vaa, billedhugger, født i Kviteseid (1903–1980).
- Aslaug Vaa, lyriker, født i Rauland, oppvokst i Kviteseid og søster av Dyre Vaa, (1889–1965).
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Kviteseid kommune» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |