Kviteseiding, ordfører og stortingsmann
Tormod Knutsen Borgejordet (født 8. februar 1799, død 12. september 1868) ble født på gården Hosleberg i Brunkeberg, et anneks til Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Faren døde tidlig og det var trange kår i barndomshjemmet. Tormod måtte klare seg selv fra tidlig alder som gjeter og arbeidskar. Presten i Kviteseid, Jens Zetlitz, så at gutten hadde evner, og sendte ham til prosten i Seljord med anbefaling om at han måtte bli lærer. Tormod var da 17 år gammel.
25 år gammel begynte han i tjeneste som skriver hos fogden Florentz i Kviteseid, hvor han ble værende i ti år. Deretter arbeidet han tre år ved Vest- Telemark skriverkontor. Da han sluttet her kjøpte han gården Borgejordet, og ble boende der resten av livet.
På den tiden han flyttet til Borgejordet, ble det kommunale selvstyret iverksatt. Tormod Borgejordet med sin bakgrunn i juss og administrative oppgaver, i tillegg til sundt bondevett og intellekt, ble snart innvalgt på Stortinget for Bratsberg Amt i 1845. Han ble sittende på Stortinget i tre påfølgende perioder. Les mer …
Avduking av minnestøtte (1946) over dikterpresten Jens Zetlitz ved Kviteseid gamle kyrkje.
Jens Zetlitz (født 26. januar 1761, død 14. januar 1821) var opplysningsmann, dikter og prest i Kviteseid. Dikterpresten er i dag mest kjent for sine sine selskaps- og drikkeviser. Han blir husket for diktet «Mine Længsler» (Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være), som priser livets enkle gleder.
Zetlitz ble født i Stavanger. Foreldrene var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Han ble gift 1) med Maren Elisabeth («Elisa») Bull (11.9.1761–20.1.1801), datter av prost Jens Bull (1718–1804) og Axeliane Christine Smith (1737–62); 2) med Christiane Sophie Fasting von Krogh (9.2.1780–11.2.1867), datter av oberst, seinere generalmajor Søren de Fine von Krogh (1724–95) og Catharina Nicolava Frørup (1741–1803). Les mer …
Dårelaupet er en smal renne i fjellet ved Fjågesundstraumen i Kviteseid kommune. Det fortelles at en mann som var dømt fra livet skulle bli fri dersom han kunne komme seg fram og tilbake over renna. Den dagen mannen skulle gå Dårelaup samlet det seg mange tilskuere, deriblant mange jenter. Mannen gikk frem og tilbake og var dermed fri. Men da han fikk se alle jentene sa han: «Ja, no vil eg gange ein gong for dei unge vene drosir, au.» (dros = jente.) Men denne gangen gikk han utfor fjellet og slo seg ihjel. Les mer …
|