Forside:Kviteseid kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Kviteseid kommune
0829 Kviteseid komm.png
Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er ein kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Han grensar i nordvest til Seljord, i aust mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høgaste punktet er Sveinsheia (1141 moh.). Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vasskraft. Kviteseid omkransar Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknytta Telemarkskanalen (Bandak-Norsjøkanalen) med slusesamband heilt ned til Skien.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Nordgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand
Aasmund Saamundsen Nordgaard (Aasmund Saamundson Norgaard) født 1776 på Gjersund i Morgedal. Familen kommer fra Huvestad i Kviteseid, Telemark. Han døde på Dalen i 1864.Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker».   Les mer …

Hegnin, Seljord.
Foto: Anne Brit Borgen.
Olea Styhr Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Ifølge Magnus Brostrup Landstad, som sammen med Ludvig Mathias Lindeman samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved Kviteseid Seminar.   Les mer …

Johannes Bakken (født i Langlim i Seljord 19. april 1899, død i Kviteseid 10. desember 1996) var lekpredikant, bosatt i Kviteseid. Han var sønn av gardbruker Torstein S. Bakken og Sigri K. Bakken, og bror til blant andre lokalhistorikeren og bygdebokforfatteren Olav Bakken. Johannes Bakken var haugianer gjennom to ætteledd, men ble omvendt gjennom pinsevekkelsen i 1918. To år senere reiste han til Oslobibelskole. Deretter reiste han rundt som omreisende lekpredikant. Fela og bibelen var hans faste følge i 60 år. Der det ikke var bedehus, var det husmøter. Bakken var sangdikter og sang mens han selv spilte fele (felesanger). Han dikta mer enn 400 sanger og dikt, det meste ble skrevet etter 1940. Hans mest kjente tekst er Langt inn på ville heii (Den ville sauen), som bl.a. Gunstein Draugedalen har gjort kjent. Han var kjent for å være folkelig og direkte, og har brukt et «Kanaans språk».   Les mer …

«Gamlebanken» i Kviteseid.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2006)

Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek.

Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.

Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden.   Les mer …

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen.
(1991)

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.   Les mer …

Fra brann i Kviteseidbyen 1911.
Foto: Ukjent
Kviteseidbyen 2008.
Foto: Arnfinn Kjelland
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Senteret har hatt dette navnet siden slutten av 1800-tallet, da bygdesenteret grodde fram etter en større brann i 1911, og det bymessige preget ble forsterket. De nye byggene ble satt opp tett i tett rundt brygga. Det var den store båttrafikken på Telemarkskanalen som førte til at Kviteseidbyen vokste fram som den gjorde. Kviteseid ligger sentralt i Vest-Telemark, og fra anløpet ved Kviteseid brygge gikk mye av trafikken av folk og varer til og fra bygdene rundt Kviteseid.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Kviteseid kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar