Forside:Kviteseid kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Kviteseid kommune
0829 Kviteseid komm.png
Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er ein kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Han grensar i nordvest til Seljord, i aust mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høgaste punktet er Sveinsheia (1141 moh.). Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vasskraft. Kviteseid omkransar Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknytta Telemarkskanalen (Bandak-Norsjøkanalen) med slusesamband heilt ned til Skien.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Telemark Folkehøgskule låg der Kvitsund Gymnas ligg i dag.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Telemark Folkehøgskole vart skipa i 1880 av Viggo Ullmann, seinare stortingspresident og amtmann i Bratsberg. Skulen starta opp på garden Bjørge i Seljord. Drifta vart flytt til Utsond i Kviteseid i 1914.

Viggo Ullmann sin skule i Seljord hadde eit førespel, da folkehøgskulepioneren Olaus Arvesen heldt skule for 80 elevar på Bjørge i året 1878-1879. Som medlærarar hadde Arvesen Oddmund Vik, seinare statsråd og fylkesmann, og nordlendingen P. Pedersen.[1]

I 1880 starta så Viggo Ullmann sin skule i Telemark. Skulen hadde som formål å gje bygdeungdom ei meir yrkesretta utdanning. Det fyrste året heldt han til på same staden som Arvesen hadde halde til, Bjørge i Seljord. Det var 70 elevar, 48 gutar og 28 jenter. Lærarar ved sida av Ullmann sjølv var førnemnde Oddmund Vik og Kr. Førland. Andre året var skulen i Drangedal, og vinteren 1882-83 i Vinje. Skulen fekk fast tilhaldsstad da Telemarkens Folkehøiskoles Aktieselskab kjøpte Utgarden (gnr. 45.6) i Seljord i 1885. Frå 1890 vart undervisninga halden i den nye bygningen Borgen på Utgarden.   Les mer …

Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark.
Nils Olavson Langedal, eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark.

Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde i november 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen», som han løftet i «klypa», det vil si neven.

Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:

Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.
Jørund Telnes (1845-1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket.   Les mer …

Kviteseiding, ordfører og stortingsmann

Tormod Knutsen Borgejordet (født 8. februar 1799, død 12. september 1868) ble født på gården Hosleberg i Brunkeberg, et anneks til Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Faren døde tidlig og det var trange kår i barndomshjemmet. Tormod måtte klare seg selv fra tidlig alder som gjeter og arbeidskar. Presten i Kviteseid, Jens Zetlitz, så at gutten hadde evner, og sendte ham til prosten i Seljord med anbefaling om at han måtte bli lærer. Tormod var da 17 år gammel.

25 år gammel begynte han i tjeneste som skriver hos fogden Florentz i Kviteseid, hvor han ble værende i ti år. Deretter arbeidet han tre år ved Vest- Telemark skriverkontor. Da han sluttet her kjøpte han gården Borgejordet, og ble boende der resten av livet.

På den tiden han flyttet til Borgejordet, ble det kommunale selvstyret iverksatt. Tormod Borgejordet med sin bakgrunn i juss og administrative oppgaver, i tillegg til sundt bondevett og intellekt, ble snart innvalgt på Stortinget for Bratsberg Amt i 1845. Han ble sittende på Stortinget i tre påfølgende perioder.   Les mer …

«Gamlebanken» i Kviteseid.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2006)

Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek.

Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.

Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden.   Les mer …

Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.
(rundt 1870)
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen.
(1991)

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Kviteseid kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar


  1. Stauri, R. 1930:40.