Landsgymnas

Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, ark. Henry Bucher.

Foto: Per Braaten/Hardanger og Voss museum (1933).

Eidsvoll landsgymnas holdt til i de tidligere lokalene til Eidsvoll folkehøgskole fra 1908, ark.: Arnstein Arneberg.

Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1924).

Landsgymnas var et offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig folkeskole og et år framhaldsskole.

Politisk virkemiddel

Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet.

Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.

Videre var eksempelvis Trondheim katedralskole eneste gymnas mellom Hamar og Bodø. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta examen artium samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på framhaldsskole og den fireårige landsgymnaset.

Opptakskrav

Fram til 1959 var folkeskolen delt i en landsfolkeskole og en byfolkeskole med sine respektive lover. Et problem var at lengden på landsfolkeskolene og framhaldsskolene varierte, og også dekningen av framhaldsskoler. Dette ble løst ved at opptakskravene fokuserte på elevenes kunnskapsnivå og dette ble mål gjennom opptaksprøver som var ganske omfattende. Opptaksprøvene var i norsk skriftlig og muntlig, historie, regning, geografi og naturfag. I sistnevte måtte søkerne legge fram et herbarium med 20 ulike planter. Søkerne måtte også vise at de hadde en pen håndskrift.

I tillegg kunne søkere med gode middelskoleseksamen også komme inn, dersom de hadde gode nok karakterer. Disse begynte da i direkte i andre klasse, og fikk slik et mer ordinært treårlig skoleløp på gymnaset.

Nynorsk

Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig Arne Garborg og professor Nikolaus Gjelsvik i spissen, og det var en sentral tanke at bygdeungdommen skulle få opplæring på sitt språk. Landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på Eidsvoll landsgymnas hvor også det mer samnorskorienterte Østlandsk reisning var en aktiv kraft bak etableringen. Denne gruppen tapte imidlertid striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen Johan Fredrik Voss som første rektor.

De elevene som ønsket det kunne velge å ha bokmål som sitt hovedmål, men det aller meste av undervisningen var på nynorsk.

Opprettelsen

En viktig forutsetning for at landsgymnasene ble opprettet var at de tre gruppene av aktører fant hverandre, nemlig lærerne på landsbygda, akademikere i hovedstaden som brukte nynorsk, og Venstrepolitkere på Storting og i regjering. Det var riktignok stor overlapping mellom disse gruppene, men den sistnevnte gruppen er viktig da det tross alt var her beslutningene ble tatt. Også fylker og kommuner spilte en rolle, og ikke minst ulike foreninger var helt sentrale for å målbære og gjennomføre denne saken.

Allerede 26. oktober 1900 tok en artikkel i avisen Den 17de Mai, trolig skrevet av redaktøren Rasmus Steinsvik, til orde for at det ble opprettet «ein studentskule for bondegutar». Denne er interessant både på grunn av det tidlige tidspunktet, men også dens påpekning av ulikhetene i bygdekulturen og bykulturen, som i seg selv kan være berikende, men det uheldige i at bykulturen dominerer bygdekulturen, særlig språklig gjennom skoleverket.

Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje Noregs Ungdomslag, som i 1910 krevde overfor Kirke- og undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at Venstre, som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde tatt dette inn i sitt valgprogram, vant Stortingsvalget i 1912 og Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering.

Lovendring

Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var Voss landsgymnas, opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende Volda private millomskole og gymnas fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas.

Resultater

Landsgymnasene eksisterte i rundt 50 år og i denne perioden tok flere tusen ungdommer examen artium gjennom denne skoleformen. Slik oppfylte skoleformen til en viss grad målsettingen med å gi studentereksamen til flere ungdommer med en bredere sosial og geografisk bakgrunn. Imidlertid var rekrutteringen av elever i stor grad fra den lokale middel- og overklasse, og etter hvert hadde også foreldrene akademisk bakgrunn. Men for mange av de tidlige elvene var de den første i sin familie med artium og universitetsutdannelse. Slik ble landsgymnasene kanskje viktigst med hensyn til den geografiske, men også språkmessige spredningen de bidro til i forhold til akademiske yrker.

Nivået på de uteksaminerte studentene var minst like høyt som fra de tradisjonelle gymnasene. Av de rundt 2000 som ble uteksaminert i perioden 1935 til 1940, gikk halvparten av disse videre til universitet og vitenskapelige høyskoler, og dette var det samme nivået som fra Oslo katedralskole. Særlig gutter med realfag gikk videre til høyere ingeniørutdannelse, men også som leger og lærere. Slik framsto landsgymnasene til en viss grad som eliteskoler, noe som kan sies å bryte med det folkelige preget som ble dyrket fram i målbevegelsen på 1970-tallet.

Også det store organisasjonslivet ved skolene, og de idealistiske og engasjerte lærerne var også viktige inspirasjonskilder for elevenes videre samfunnsliv.

Opphør

Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.

Skolene

Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter andre verdenskrig ble alle skolene offentlige.

Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge:

Navn	Andre navn	Sted	Opprettet	Landsgymnas	Hovedsakelig elevgrunnlag	Bilde
Volda landsgymnas	Volda private millomskole og gymnas Volda offentlege landsgymnas Volda gymnas Volda videregående skole	Volda	1910	1914	Sunnmøre
Voss landsgymnas	Voss offentlege landsgymnas Voss gymnas	Vossevangen	1916	1916	Hordaland
Hornnes landsgymnas	Hornnes private landsgymnas Hornnes offentlege landsgymnas	Hornnes i Setesdalen	1918	1918	Sørlandet
Eidsvoll landsgymnas	Eidsvoll gymnas Eidsvoll videregående skole	Vilberg i Eidsvoll	1922	1922	Østlandsbygdene
Firda gymnas og millomskule	Firda Gymnas Firda videregående skole	Sandane i Gloppen	1922	1946	Sogn og Fjordane
Orkdal landsgymnas	Orkdal off. landsgymnas Orkdal gymnas Orkdal vidaregåande skole	Sør for Orkanger	1923	1923	Trondheimsregionen
Rogaland landsgymnas	Rogaland off. landsgymnas og Bryne Statsrealskule Bryne gymnas Bryne vidaregåande skule	Bryne	1924	1924	Rogaland
Steinkjer landsgymnas	Steinkjer private landsgymnas Steinkjer off. landsgymnas Steinkjer gymnas	Steinkjer	1932	1932	Innherred
Gudbrandsdal landsgymnas	Gudbrandsdal offentlege landsgymnas Gudbrandsdal gymnas Vinstra vidaregåande skule	Vinstra	1920	1946	Gudbrandsdalen
Troms landsgymnas	Troms og Finnmark offentlege landsgymnas Troms offentlege landsgymnas Finnfjordbotn vidaregåande skole Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn	Setermoen (1946), Finnsnes, Finnfjordbotn (1949)	1946	1946	Nordland, Troms, Finnmark (første to år)
Finnmark landsgymnas	Finnmark offentlige gymnas	Alta	1948	1948	Finnmark
Telemark landsgymnas	Telemark Språk og Realskule Telemark offentlege landsgymnas og Bø statsrealskule Bø gymnas og statsrealskule	Bø i Telemark	1923	1956	Telemark

Volda landsgymnas ble etablert i 1910 som en privat skole. Bryne, Firda, Orkdal og Steinkjer begynte også som private institusjoner, noe som kommer fram av navneendringene.

Kilder

• Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Det Norske Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
• Stenvold, Dagfinn: Troms offentlege landsgymnas, side 7-14, Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Landsgymnas på Store norske leksikon
• Reidun Høydal: «Landsgymnas» på Allkunne