Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «har har» til «har»)
 
(67 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}'''[[Lillestrøm kommune]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet [[Lillestrøm]] ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som [[Lillestrøm bygningskommune|bygningskommune]] fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet. Siden bebyggelsen ble lagt på en myr, ble en stor del av kommunebudsjettet brukt til drenering. Deretter kunne det anlegges [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater og veier]]. En annen stor utgiftspost var vann- og kloakkanlegg.</onlyinclude>
{{Infoboks kommune
| navn                  = Lillestrøm kommune
| våpen                =Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 3030
| areal                = <!--legges inn automatisk!-->
| befolkning            = <!--oppdateres automatisk!-->
| befolkningsår        = <!--oppdateres automatisk!-->
| fylke                = [[Viken fylke|Viken]]
| administrasjonssenter = [[Lillestrøm]]
| grunnlagt            = 2020
| sammenslåing          =
| fradeling            =
| målform              = Bokmål
| url                  = www.lillestrom.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude>'''[[Lillestrøm kommune]]''' på Nedre Romerike i [[Viken fylke]] ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner. Kommunen er oppkalt etter [[Lillestrøm|Lillestrøm by]], som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]].


==Befolkning==
Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: [[Strømmen]], [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]], [[Fetsund]], [[Frogner (tettsted i Lillestrøm)|Frogner]] og [[Sørumsand]].
I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.


'''Lillestrøms befolkning 1910-1960'''
Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.</onlyinclude>
{| class="wikitable"
|-
!År
!Antall
|-
| 1910
| 4373
|-
|1920
|5741
|-
|1930
|7052
|-
|1946
|7784
|-
|1950
|8388
|-
|1960
|10547
|}
 
==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
*1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
*1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
*1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet


==Næringsliv==
==Politikk==
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.
Kommunen styres etter [[Formannskap|formannskapsmodellen]], og har 55 medlemmer i kommunestyret, hvorav 15 også er medlemmer i formannskapet.  


{| class="wikitable"
Kommunestyret har organisert sin saksforberedelse i fire hovedutvalg; hovedutvalg for oppvekst, hovedutvalg for helse og mestring, hovedutvalg for miljø og samfunn og hovedutvalg for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. Hovedutvalg for miljø og samfunn har i tillegg til sine saksforberedende oppgaver også endelig vedtaksmyndighet i mindre reguleringsplaner.
|-
!Bedriftens navn
!Etableringsår
!Drift
!Adresse
!Avviklingsår
|-
|[[Aabels Jernindustri]]
|1. januar 1947
|Sementvaremaskiner, sementrørpresser, blokkstøpemaskiner, former, vibratoer, taksteinsmaskiner med former m.m.
|Kjellerata 37
|
|-
|[[Sverre Aabogh & Sønner. Malermester]]
|1929
|Malermester
|Storgata 13 B
|
|-
|[[Håkon G. Andresen. Salmaker]]
|
|
|
|
|-
|[[Johan Aule. Snekkerverksted]]
|1908
|Dører, trapper, vinduer, kjøkken- og butikkinnredninger
|Sørumsgata 44
|
|-
|[[S. Bergersens Snekkeri]]
|1934
|Kontormøbler, innredningsarbeider, settekasser for trykkerier, andre møbler.
Dører, vinduer, trapper.
|
|
|-
|[[Oscar Bjerke & Sønn A/S]]
|1927
|Entreprenør og byggevirksomhet
|Haraldsgate 8
|
|-
|[[H. Bjørnstad Snekkerifabrikk]]
|1901
|Møbler og innredninger
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[K. Brynildsen & Co. Fasadepussfabrikk]]
|1946
|Gravmonumenter, verandablomsterkasser, sokler, hageurner, portstolper, grå sementtakstein
|Lillestrøm fabrikkers industriområde
|
|-
|[[E. J. Bye Trikotasjeindustri]]
|1939
|Jakker og jumpere
Storgata 20
|
|
|-
|[[Byggekompaniet A/S. Entreprenørforretning]]
|23. februar 1946
|Bygge- og anleggsvirksomhet
|
|
|-
|[[Karsten Cederkvist. Bakeri og konditori]]
|1936
|Bakeri og konditori
|
|
|-
|[[Christoffersen & Smestad Bilverksted]]
|22. mai 1933
|Bilverksted med salg av reservedeler
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[Dovre Fabrikker A/S]]
|1922
|Undertøy
|
|
|-
|[[Garvernes Ekstraktfabrikk]]
|1940
|
|
|
|-
|[[O. Gulbrandsens Bilverksted]]
|1919
|Reparasjoner, rekvisita, salg av Mil bensin og oljer
|Storgata 57
|
|-
|[[Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S]]
|1953
|
|
|
|-
|[[Nic. Hallingstad Bilreparasjon]]
|1946
|Bilverksted. Reparasjon og montering av brannmateriell
|Solheimsgata 5
|
|-
|[[H. Halvorsen. Mekanisk verksted]]
|
|
|
|
|-
|[[Marius Halvorsen. Sveise- og mek. verksted]]
|1919
|Sveise- og mekanisk raparasjonsarbeid, plate- og jernkonstruksjoner, beslag og gitterarbeid, fabrikasjon av ildfaste pengeskap
|Romeriksgata 5
|
|-
|[[Halvorsen & Søn. Rørleggervirksomhet]]
|1931
|Rørleggerarbeid, varme- og sanitæranlegg
|Kjellergata 23
|
|-
|[[Havnen Trevarefabrikk]]
|1928
|Vinduer, dører, trapper, kjøkkeninnredninger
|P. A. Munchsgate 7
|
|-
|[[Daniel Holmsen. Smedmester, grovsmed og hovslager]]
|1933
|All slags smedarbeid, hesteskoing, vogn- og beslagarbeid, bilfjærer og annet bilreparasjonsarbeid
|Wesselsplass 10
|
|-
|[[Reidar Jansen. Smie & mek. Verksted]]
|1910
|Trappegitter, balkonggitter, vinduer, porter, ulike typer frakttraller, reparasjon av karosseri og beslag til biler
|Lillestrøm Celluloses fabrikkområde
|
|-
|[[Oskar Johansen & Sønner. Snekkerfabrikk]]
|1911
|Ulikt snkkeri, skifabrikasjon
|Sørumsgata 66
|
|-
|[[C. O. Johnsbråthen. Snekkerverksted]]
|1906
|Dører, vinduer, kjøkkeninnredninger, møbler på bestilling
|Nittedalsgata 33
|
|-
|[[Reidar Johansen. Malermester]]
|1947
|
|
|
|-
|[[O. A. Kristiansen. Konditori og bakeri]]
|1. september 1917
|Konditori og bakeri
|Nittedalsgata 43
|
|-
|[[Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk]]
|1914
|Ski og flyski, fluktstoler, bjerkestoler
|St. Olavsgate 18
|
|-
|[[Brødrene Kvernstuen, Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Johan Langaard. Møbelverksted]]
|1915
|De fleste møbeltyper
|
|
|-
|[[Lillestrøm Bilcentral A/S. Automobil]]
|1922
|Automobilforretning, import og forhandling av Ford, reparasjoner, bensinstasjon
|
|
|-
|[[Lillestrøm Blad]]
|1934
|Avisutgivelse, avis- og aksidenstrykkeri
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cellulosefabrik]]
|1908
|Sulfitcellulose
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cementullfabrikk]]
|1949
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cykkelfabrik]]
|1916
|Sammensetning av sykkelmerkene Norske Løve og S.B.S., reparasjoner og salg
|
|
|-
|[[Lillestrøm Fabrikker A/S. Teknisk-kjemisk fabrikk]]
|1945
|Teknisk-kjemisk produksjon, bl. a. fenol-formaldehyd presspulver
|
|
|-
|[[Lillestrøm Flatbrødfabrikk]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Gartneri]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]
|1911
|Kaftleverandør, installasjonsforretning
|
|
|-
|[[Lillestrøm Meieri]]
|1891
|
|Flere adresser
|1995
|-
|[[Lillestrøm Mørtelverk]]
|1947
|Pussmørtel, murmørtel, finkalk og kulekalk
|
|
|-
|[[Alfr. Lunde & Sønn. Snekkerifabrikk]]
|1919
|Dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger, butikkinnredninger, bikuber.
|St. Olavsgate 26
|
|-
|[[A. og R. Monsrud. Murmestre]]
|
|
|
|
|-
|[[J. Nordli. Skomakerverksted]]
|1919
|Reparasjoner og produksjon av skotøy
|Solheimsgata
|
|-
|[[Nordmann Trikotasjefabrikk]]
|1929
|Undertøy, strømper, jakker m.m.
|
|
|-
|[[Norske Kunstharpikser A/S]]
|1948
|Framstilling av kunstharpikser
|
|
|-
|[[Norsk Vinsel Industri]]
|
|
|
|
|-
|[[Rawi Konfeksjonsfabrikk]]
|1947
|
|
|
|-
|[[Realbygg A/S]]
|
|Entreprenørvirksomhet
|
|
|-
|[[Roma Mineralvannfabrikk]]
|1920
|Framstilling av mineralvann
|
|
|-
|[[Einar Ruud. Småindustri]]
|1932
|Paraplyunderstokker, rullegardinstokker, kosteskaft, alt i rundstokk
|
|
|-
|[[Skedsmo og Egeberg Bruk A/S]]
|1941
|Sagbruk, høvleri, kassefabrikk, impregneringsverk
|
|
|-
|[[Stensby & Co. Pelsberederi og pelsfargeri]]
|1947
|Leieberedning, farging og rensing av pelsskinn
|
|
|-
|[[Sportsartikkelfabrikken ”TARZAN”]]
|
|
|
|
|-
|[[Joh. Syversen. Ski- og kjelkefabrikk]]
|1904
|
|Ski, kjelker, fluktstoler
|
|-
|[[Kristian Syversen. Skifabrikk]]
|1898
|Barneski
|
|
|-
|[[Per Syversen. Møbelverksted]]
|1904
|Finerte møbler og kjøkkeninnredninger
|
|
|-
|[[Volla Bilverksted]]
|
|
|
|
|-
|[[F. Wang. Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Arvid M. Westbye. Malermester]]
|
|
|
|
|-
|[[Harald Westby. Snekkerverksted]]
|
|
|
|
|-
|}


I tillegg finnes tre medvirkningsråd; eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet, med ti medlemmer hver. Det finnes også et kontrollutvalg, klageutvalg, partssammensatt utvalg, arbeidsgiverutvalg, vilt- og fiskeutvalg, klagenemnd for eiendomsskatt og et politisk arbeidsutvalg, som også har politiske representanter. De spiller imidlertid en liten rolle i kommunepolitikken.


===Bedrifter i mellomkrigstida===
=== Valgperioden 2019-2023 ===
Etter kommunevalget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og KrF flertall med 31 mandater. Flertallskonstellasjonen valgte sammen med Rødt[[Jørgen Vik]] (Ap) til kommunens første [[Ordførere i Lillestrøm kommune|ordfører]], og [[Thor Grosås]] (Sp) til varaordfører. Opposisjonen består av Høyre, Frp, Folkets Røst, Venstre og Pensjonistpartiet.


Som ellers i landet ble det etablert flere småbedrifter i [[Skedsmo]] i mellomkrigstida. I 1936 var det 104 industri- og håndverksbedrifter i Lillestrøm, og 79 var eid av enkeltpersoner. På de fleste bedriftene jobbet det en eller to til omkring 20 personer. Bare de store [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene]] og [[Lillestrøm cellulosefabrikk]] hadde over 100 ansatte. Bedriftene vil få sin egen omtale, og tabellen nedenfor vil bli utvidet.
MDG brøt ut av samarbeidet med posisjonen 22. januar 2020, bare tre uker etter at kommunen ble opprettet. Bakgrunnen for bruddet var at resten av posisjonen gikk inn for å anke dommen mot kommunen i den såkalte deponiskandalen i Brånåsdalen, der kommunen ble dømt til å betale totalt 34 millioner kroner til 14 Brånås-beboere på bakgrunn av helseskader og setningsskader forårsaket av det tidligere søppeldeponiet<ref>[https://www.mittlillestrom.no/flertallet-ryker-etter-tre-uker-dette-er-veldig-trist/s/5-110-11186 ''Flertallet ryker etter tre uker: - Dette er veldig trist.'' S. Gunnarshaug og S. Løkastad, 22. januar 2020. MittLillestrøm.] </ref>. Posisjonen mistet da flertallet i kommunestyret, og måtte deretter samarbeide med andre partier fra sak til sak for å danne flertall.


Industri- og håndverksbedrifter fordelt på næringer i 1936<ref> Tallsammendrag i NOS, rekke IX, nr. 164</ref>:
Samarbeidet i posisjonen ble ytterligere brutt under budsjettforhandlingene i november og desember 2022, da Senterpartiet ledet et "distriktsopprør" for å bygge en ny skole på Vesterskaun i gamle Sørum. En flertallskonstellasjon bestående av Senterpartiet, SV, KrF, Pensjonistpartiet, Folkets Røst, MDG, Rødt og Frp, samt flere uavhengige representanter, sikret da flertall for et budsjett uten Arbeiderpartiet<ref>[https://www.rb.no/gamle-venner-snakker-ikke-lenger-sammen-akkurat-na-star-jorgen-vik-alene/o/5-43-1944745 ''Gamle venner snakker ikke lenger sammen. Akkurat nå står Jørgen Vik alene.'' Lars Hansen. 15. januar 2023. Romerikes Blad.]</ref>. Dermed må ordfører Vik og resten av Arbeiderpartiet styre kommunen etter et budsjett de ikke selv var med på å vedta det siste året før kommunevalget.


Valgperioden har vært preget av turbulens og et uoversiktlig politisk landskap i kjølvannet av tvangssammenslåingen mellom Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. I perioden har det vært flere partibytter som følge av interne uenigheter i sammenslåingen av kommunepartiene, og hvor særlig representanter fra Sørum og Fet har ment at Skedsmo-representantene har fått for mye makt. På et tidspunkt var omtrent en tidel av kommunestyrerepresentantene uavhengige.<ref>[https://opengov.360online.com/Meetings/LILLESTROMKOM/Boards/Details/200026 Ajourført liste over kommunestyremedlemmer].</ref>
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+Mandatfordeling<ref>https://www.valgresultat.no/viken/lillestr%C3%B8m?type=ko&year=2019</ref>
!Parti
!Prosent
!Representanter
2019
!Endring
2023
!Formenn
2019
|-
|-
!Bedrifter
|[[Arbeiderpartiet]]
!Antall sysselsatte
|29,9 %
|16
| -1
|4
|-
|-
|Bakere og konditorer
|[[Høyre]]
|8
|19,6 %
|11
| -3
|3
|-
|-
|Bil- og motorverksteder
|[[Senterpartiet]]
|11,9 %
|7
|7
|-
|
|Blikkenslagere
|3
|-
|Buntmakere
|2
|2
|-
|-
|Byggmestrer og entreprenører
|[[Fremskrittspartiet]]
|7
|10,7 %
|-
|6
|Cellulosefabrikk
|
|1
|1
|-
|-
|Dame- eller herrefrisører
|[[Miljøpartiet De Grønne]]
|14
|6,4 %
|-
|Dame- eller herreskreddere
|4
|4
|-
|
|Elektrikere
|2
|-
|Fotograf
|1
|1
|-
|-
|Gullsmeder
|[[Folkets Røst By og Bygdeliste]]
|5,1 %
|3
|3
|-
| +3
|Malermestrer
|2
|-
|Metallvarefabrikk
|1
|1
|-
|-
|Mineralvannfabrikk
|[[Sosialistisk venstreparti]]
|5,0 %
|3
|
|1
|1
|-
|-
|Meieri
|[[Venstre]]
|2,9 %
|2
| -1
|1
|1
|-
|-
|Pølesmakere og slaktere
|[[Rødt]]
|10
|2,6 %
|-
|Rørleggere og smeder
|2
|-
|Sagbruk og høvlerier
|5
|-
|Salmakere
|2
|-
|Sementstøperier
|3
|-
|Skofabrikk
|1
|1
|
|
|-
|-
|Skomaker
|[[Kristelig Folkeparti]]
|2,4 %
|1
|1
|-
|
|Sportsartikkelfabriker
|2
|-
|Tapetserer
|1
|1
|-
|-
|Torvstrøfabrikk
|Pensjonistpartiet
|1,7 %
|1
|1
|
|
|-
|-
|Trevare- og snekkerbedrifter
|Andre/Uavhengige
|12
|1,8%
|-
|
|Trikotasjefabrikker
| +2
|2
|
|-
|Trykkerier
|5
|-
|Urmakere
|2
|}
|}
==Navn==
Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret [[Lillestrøm]] by. Byen er oppkalt etter [[Lillestrøm stasjon|Lille Strøm Station]], som fikk navnet sitt fra [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]] på andre siden av [[Nitelva]].
Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister [[Jan Tore Sanner]] at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok [[Barn og unges kommunestyre|Skedsmo BUK]] enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.
== Kommunevåpen ==
[[Fil:Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png|høyre|rammeløs|187x187pk]]
Lillestrøms kommunevåpen viser tre [[Stokkebåt|stokkebåter]]. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.
Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".


Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.


==Film fra 1930-tallet==
== Historie ==
{| class="wikitable"
Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]].
|-
|-
| {{youtube|<youtube>txrv0nnNZFA</youtube>|Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)}}
|}


==Kommunikasjoner==
== Referanser ==
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]]. 


==Litteratur==
<references />
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm, 1978.
* Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999]
*Noranger, K. M.: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.
*Sætherskar, Johs.(red.): Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon. Bergen 1952.


==Litteratur og kilder==


==Note==
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lillestrom-blir-navnet-pa-den-nye-kommunen-av-skedsmo-fet-og-sorum/id2582457/ Lillestrøm blir navnet på den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum], regjeringen.no.
<references/>
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/02c305ecee7a433ebe86d88508ed6d8b/forskrift_lillestroem.pdf Forskrift om sammenslåing av Fet kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune til Lillestrøm kommune], regjeringen.no (pdf).
* [https://www.lillestrom.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/ Politisk organisering], lillestrom.kommune.no
* [https://www.lillestrom.kommune.no/politikk-og-administrasjon/kommunikasjon/kommunevapen-og-logo/ Kommunevåpen], lillestrom.kommune.no
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-kommune--og-fylkesnummer-fra-2020/id2576659/?factbox=factbox2576671 Nye kommunenumre], regjeringen.no


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune|  ]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 2020]]
[[Kategori:Industri og handverk i Skedsmo kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 21. aug. 2023 kl. 07:12

Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png
Basisdata
Kommunenummer 3030
Fylke Viken
Kommunesenter Lillestrøm
Areal 460  km²
Areal land 425.87  km²
Areal vann 34.13  km²
Folketall 83 821 (2018)
Grunnlagt 2020
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere

Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.

Politikk

Kommunen styres etter formannskapsmodellen, og har 55 medlemmer i kommunestyret, hvorav 15 også er medlemmer i formannskapet.

Kommunestyret har organisert sin saksforberedelse i fire hovedutvalg; hovedutvalg for oppvekst, hovedutvalg for helse og mestring, hovedutvalg for miljø og samfunn og hovedutvalg for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. Hovedutvalg for miljø og samfunn har i tillegg til sine saksforberedende oppgaver også endelig vedtaksmyndighet i mindre reguleringsplaner.

I tillegg finnes tre medvirkningsråd; eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet, med ti medlemmer hver. Det finnes også et kontrollutvalg, klageutvalg, partssammensatt utvalg, arbeidsgiverutvalg, vilt- og fiskeutvalg, klagenemnd for eiendomsskatt og et politisk arbeidsutvalg, som også har politiske representanter. De spiller imidlertid en liten rolle i kommunepolitikken.

Valgperioden 2019-2023

Etter kommunevalget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og KrF flertall med 31 mandater. Flertallskonstellasjonen valgte sammen med RødtJørgen Vik (Ap) til kommunens første ordfører, og Thor Grosås (Sp) til varaordfører. Opposisjonen består av Høyre, Frp, Folkets Røst, Venstre og Pensjonistpartiet.

MDG brøt ut av samarbeidet med posisjonen 22. januar 2020, bare tre uker etter at kommunen ble opprettet. Bakgrunnen for bruddet var at resten av posisjonen gikk inn for å anke dommen mot kommunen i den såkalte deponiskandalen i Brånåsdalen, der kommunen ble dømt til å betale totalt 34 millioner kroner til 14 Brånås-beboere på bakgrunn av helseskader og setningsskader forårsaket av det tidligere søppeldeponiet[1]. Posisjonen mistet da flertallet i kommunestyret, og måtte deretter samarbeide med andre partier fra sak til sak for å danne flertall.

Samarbeidet i posisjonen ble ytterligere brutt under budsjettforhandlingene i november og desember 2022, da Senterpartiet ledet et "distriktsopprør" for å bygge en ny skole på Vesterskaun i gamle Sørum. En flertallskonstellasjon bestående av Senterpartiet, SV, KrF, Pensjonistpartiet, Folkets Røst, MDG, Rødt og Frp, samt flere uavhengige representanter, sikret da flertall for et budsjett uten Arbeiderpartiet[2]. Dermed må ordfører Vik og resten av Arbeiderpartiet styre kommunen etter et budsjett de ikke selv var med på å vedta det siste året før kommunevalget.

Valgperioden har vært preget av turbulens og et uoversiktlig politisk landskap i kjølvannet av tvangssammenslåingen mellom Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. I perioden har det vært flere partibytter som følge av interne uenigheter i sammenslåingen av kommunepartiene, og hvor særlig representanter fra Sørum og Fet har ment at Skedsmo-representantene har fått for mye makt. På et tidspunkt var omtrent en tidel av kommunestyrerepresentantene uavhengige.[3]

Mandatfordeling[4]
Parti Prosent Representanter

2019

Endring

2023

Formenn

2019

Arbeiderpartiet 29,9 % 16 -1 4
Høyre 19,6 % 11 -3 3
Senterpartiet 11,9 % 7 2
Fremskrittspartiet 10,7 % 6 1
Miljøpartiet De Grønne 6,4 % 4 1
Folkets Røst By og Bygdeliste 5,1 % 3 +3 1
Sosialistisk venstreparti 5,0 % 3 1
Venstre 2,9 % 2 -1 1
Rødt 2,6 % 1
Kristelig Folkeparti 2,4 % 1 1
Pensjonistpartiet 1,7 % 1
Andre/Uavhengige 1,8% +2

Navn

Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret Lillestrøm by. Byen er oppkalt etter Lille Strøm Station, som fikk navnet sitt fra Lille Strøm gård i Rælingen på andre siden av Nitelva.

Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok Skedsmo BUK enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.

Kommunevåpen

Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png

Lillestrøms kommunevåpen viser tre stokkebåter. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.

Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".

Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.

Historie

Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene Skedsmo, Sørum og Fet.

Referanser

  1. ↑ Flertallet ryker etter tre uker: - Dette er veldig trist. S. Gunnarshaug og S. Løkastad, 22. januar 2020. MittLillestrøm.
  2. ↑ Gamle venner snakker ikke lenger sammen. Akkurat nå står Jørgen Vik alene. Lars Hansen. 15. januar 2023. Romerikes Blad.
  3. ↑ Ajourført liste over kommunestyremedlemmer.
  4. ↑ https://www.valgresultat.no/viken/lillestr%C3%B8m?type=ko&year=2019

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lillestrøm_kommune&oldid=1918079»