 Trevarelokalet Strømmen 1933 Trevar’ns Venner er en venneforening for Trevarelokalet, etablert i mai 2009. Hovedoppgaven er å restaurere og drifte det bevaringsverdige huset i Sagdalsveien 24 på Strømmen. Arbeidet utføres i nær kontakt med Skedsmo kommune, som har vært husets eier siden 1983. Før dette var Strømmen og Skjetten Sanitetsforening eiere i femti år, etter at de i 1933 kjøpte det av trevarefabrikkens konkursbo.
Trevarelokalet ble oppført som velferdslokale for Strømmen Trævarefabrik i 1895, samtidig som det tjente som demonstrasjonshus for mulige huskjøpere. Helt til det i 2005 måtte stenges på grunn av råteskader har det vært en sentral møteplass for mange generasjoner av strømlinger. Huset er også en verneverdig representant for den særpregete dragestilen som gikk igjen i mange av fabrikkens leveranser. Les mer …
Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner.
Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen. Les mer …
 Både det norske og svenske flagget hadde unionsmerke, eller sildesalat som det ble kalt, øverst i venstre hjørne. Fra Wikimedia Commons Det svenske unionsflagget 1844-1905.
Fra Wikimedia Commons . Skedsmo og Romerike ble preget av det spente forholdet til Sverige i 1905. Grunnen skyldtes den nære beliggenheten til svenskegrensa, opprustningen og bygging av festninger og lokal- og rikspressens daglige nyheter om unionsspørsmålet. Ved siden av nyheter i riksavisene i Norge, Sverige, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA ble unionskonflikten godt dekket av lokalavisene på Romerike der folk særlig leste Akershus og Romerikes Blad. Romerikingene fikk hendelsene tett innpå seg, og krigsfrykten var særlig stor her da forhandlingene pågikk i Karlstad. I avisene kan en også følge diskusjonen om Norge skulle være kongedømme eller republikk, og om den store deltakelsen fra Romerike da den danske prins Carl kom til Norge og ble innsatt som konge med navnet Haakon VII. Les mer …
Dette minnet om mobiliseringen i juni 1905 i Leirsund, Skedsmo ble opprinnelig nedtegnet av Alfred Høgslund.
I året 1905 var det stor spenning blant befolkningen, 7 de Juni blev unionen med Sverige opløst og det gikk rykter om at det kunne blive krig, og en dag som jeg var på Tærud skole, kunne det være sonn omkring 9,30 da kom en søn av læreren ridende i stor fart til skolen og læreren gikk ut for å snakke med ham, det var en kort samtale, det så ut som det var hastverk for vi så at rytteren og hesten drog videre i fultt firsprang. Da læreren kom ind ijen, virket han taus, om en stund sa han, at det var så spente forhold med Sverige, og at det idag er kommet mobiliserings ordre, som må hentes straks på Leirsund. Vi fikk gå hjem fra skolen med en gang, og jeg var meget spent på vordan det var hjemme. Les mer …
Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm. Det ble bygd på slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på Lurketangen som var en av husmannsplassene på Måsan. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Vestre Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.
I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hågen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire. Huset ble solgt omkring 1906. Bortsett fra en snekker bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1992.
I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset ble løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover på Nesa. Familien flyttet inn i huset der det strandet, og Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum. Les mer …
| 
