Forside:Lillestrøm kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Blaker stasjon åpnet i 1862, bygningen revet i 1976.
Foto: Ole Tobias Olsen.
Blaker er et tettsted i Blaker i Sørum kommune, med 514 innbyggere per 1. januar 2013. Blaker vokste fram som stasjonsby i kjølvannet av at Blaker stasjon ble anlagt på Kongsvingerbanen, som åpnet i 1862. Her ligger blant annet Blaker kirke og Blaker skanse. Tettstedsbebyggelsen er hovedsakelig skilt ut fra matrikkelgardene Nordre Foss og Svarstad (Vestre Svarstad og Blaker skanse). Noe av den sønste bebyggelsen utgår fra Vesle Huseby, blant annet Haugtun skole.   Les mer …

Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".
Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.
Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.

Se mer i Samferdselsbedriften Strømmens Værksted og Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970

  Les mer …

Fredrik Hesselberg-Meyer
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956
Fredrik Abraham Hesselberg-Meyer (født 28. august 1895 i Kristiania, død 15. mars 1983) var skogeier og forstmann.

Han var sønn av «godseier» Abraham Hesselberg-Meyer og dennes første kone Elisabeth Sinclair (1870–1903). Familien eide Hellerud i Skedsmo fra 1891, og Bjørnegård i Bærum fra 1903 hvor Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp.

Etter eksamen artium i 1914 gikk han ut av Norges Landbrukshøgskole i 1918, og var forstmester for Thomas Fearnleys skoger mellom 1921 og 1932. Deretter begynte han med egne skogeiendommer. Fra 1939 til 1946 var Fredrik Hesselberg-Meyer skogoppsynsmann i Hole, og flyttet med familien til Hole-sida av Sollihøgda.   Les mer …

Både det norske og svenske flagget hadde unionsmerke, eller sildesalat som det ble kalt, øverst i venstre hjørne.
Fra Wikimedia Commons
Det svenske unionsflagget 1844-1905.
Fra Wikimedia Commons
Unionsoppløsningen i 1905 - Bruddstykker fra Skedsmo og Romerike. Skedsmo og Romerike ble preget av det spente forholdet til Sverige i 1905. Grunnen skyldtes den nære beliggenheten til svenskegrensa, opprustningen og bygging av festninger og lokal- og rikspressens daglige nyheter om unionsspørsmålet. Ved siden av nyheter i riksavisene i Norge, Sverige, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA ble unionskonflikten godt dekket av lokalavisene på Romerike der folk særlig leste Akershus og Romerikes Blad. Romerikingene fikk hendelsene tett innpå seg, og krigsfrykten var særlig stor her da forhandlingene pågikk i Karlstad. I avisene kan en også følge diskusjonen om Norge skulle være kongedømme eller republikk, og om den store deltakelsen fra Romerike da den danske prins Carl kom til Norge og ble innsatt som konge med navnet Haakon VII.   Les mer …

Aurskog prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Akershus. Det besto av to sokn, Aurskog sokn og Blaker sokn, som hadde vært annekssokn siden før reformasjonen. Aurskog kommune ble opprettet ut fra prestegjeldet i 1838, og tilsvarte prestegjeldet territorielt fram til 1919, da Blaker ble skilt ut som egen kommune. I 1918 hadde soknepresten følgende arbeidsplan: «Gudstjeneste avholdes to paahinanden følgende søndager i hovedkirken og den 3die søndag i Blaker kirke. Av de paa hovedkirken faldende søndager forrettes 8 i Mangen kapel, hvori der ogsaa forrettes 4 ganger aarlig av kaldskapellanen i Nes.»   Les mer …

Utsnitt av flyformasjonen
Foto: Finn Rifseim/Bearb. KFF.

Det amerikanske bombeangrepet på Kjeller fant sted 18. november 1943. Det var det andre bombardementet som ble rettet mot Kjeller flyplass under andre verdenskrig.

Tyske Luftwaffe hadde en større nærforsvarsøvelse på Kjeller denne torsdagen i november. De fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillestrøm kommune
 
Andre artikler