Forside:Lillestrøm kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien Om Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962). Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand. Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's". Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen. Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. Se mer i Samferdselsbedriften Strømmens Værksted og Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970   Les mer … Beliggenheten til de fire veiene som beskrives i artikkelen Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.   Les mer … Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder. Foto: Haavelmo I 1929. Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker, stortingsmann og Skedsmos første ordfører. Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818, der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen. Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.   Les mer … Huseby er en navnegard i Blaker i Lillestrøm kommune. Navnegarden omfatter matrikkelgardene Vesle Huseby (gnr. 119) og Store Huseby (gnr. 120). Navnegarden ligger omkranset av Nebbenes og Skukstad i sør, Toreid i øst, Svarstad og Foss i nord, og Fossum i vest. Den gamle dialektuttalen er Husby (med tonem 2), men nå er uttalen Huseby vanlig. Tegning av bronsesmykke fra yngre jernalder, funnet på Huseby. Ifølge Eyvind Lillevold har det vært to Huseby-garder i Blaker så langt tilbake man kan følge dem i historia. Han mente at garden kan ha vært sjølve sentrumsgarden i Blaker, og pekte på følgende faktorer: den sentrale beliggenheta, gravfunn fra eldre og yngre jernalder, gravhauger og gravfelt.   Les mer … Lillestrøm Tekniske Aftenskole leide lokaler ved Volla skole fra 1922 til 1962. Foto: Akershusbasen. Lillestrøm Tekniske Aftenskole ble vedtatt opprettet i 1910. Grunnen til at herredsstyret i Lillestrøm gikk inn for å etablere den, var at det fantes et stort behov for fagarbeidere i industrien. Skolen var treårig, den ble satt i gang 2. oktober 1911 og kommuneingeniøren ble forpliktet til å være skolens bestyrer og hovedlærer. Dessuten hadde skolen et forstanderskap på fem medlemmer. I 1954 ble det knyttet et rådgivende yrkesutvalg til skolen med representanter fra ulike yrkesgrupper. I 1962 ble skolen slått sammen med Romerike Yrkesskole. De første åra holdt skolen til i ledige lokaler ved Lillestrøm kommunale pleie- og gamlehjem, men da Volla skole sto ferdig i 1922, flyttet aftenskolen dit. Elevene måtte ha fylt 14 år for å komme inn, og i tillegg til tekniske fag fikk de undervisning i regning og matematikk, bokføring, norsk og tysk. Skolen begynte med 38 elever, men bare 14 tok eksamen etter tre år. At ingen flere fullførte, kom av at det ble for krevende for mange å gå der hver kveld etter arbeidstid.   Les mer … Lillestrøm historielag er et historielag i Lillestrøm kommune i Viken. Laget ble stiftet 7. desember 1966 under navnet Lillestrøm Fortidsminnelag. Etter at lagsarbeidet hadde ligget nede i flere år, ble det tatt opp igjen i 1984, og foreningen skiftet navn til Lillestrøm historielag. De fleste medlemmene er fra Lillestrøm by. Laget er tilsluttet Romerike historielag.   Les mer …		Se også Bibliografi: Lillestrøm kommune   Kategorier for Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune Avisklipp fra Lillestrøm Blad ingen underkategorier Blaker Urskog-Hølandsbanen Fet ingen underkategorier Kjeller Kjellerhistorien Kjeller flyplass ingen underkategorier Kjellerhistorien ingen underkategorier Leirsund ingen underkategorier Lillestrøm Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad Skedsmo Kjeller Kjeller flyplass Leirsund Lillestrøm Skedsmo historielags samlinger Skedsmokorset Skjetten Strømmen Strømmen Trævarefabrik Strømmens Værksted Skedsmo historielags samlinger ingen underkategorier Skedsmokorset ingen underkategorier Skjetten ingen underkategorier Strømmen Strømmen Trævarefabrik Strømmens Værksted Strømmen Trævarefabrik ingen underkategorier Strømmens Værksted ingen underkategorier Sørum Sørumsand Urskog-Hølandsbanen Sørumsand ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad ingen underkategorier   Andre artikler Kamperud (Blaker) Kjølstad (Blaker) Otto Mathias Bugge Ole Christiansen Berger Ole Fretheim (dyrlege) Simon Olaus Wolff Ole Pedersen Nerdrum Jørgen Bay A. J. Quilles Metallverksted (Fet) Skolene i Fet Carl Fredriksens Transport Peder Andersen Musum Anette Lunder. Kafe (Fet) Andreas Sørli. Skomaker (Fet) Kongsvingerbanen Halvor Haneborg (1801–1853) Kristian C. Foss Arnt Julius Quille Kapellveien (Lillestrøm) Dalen kirke (Fet) Skedsmobladet Jogstadveien Sildreveien (Lillestrøm) Ole Severin Sigvartsen Nitteberg Familien Dworacek på Kjeller Kjeller-instituttenes regneanlegg Kjeller Teknologipark Kjellerhistorien Jagerbataljonens hangar Tilfluktsrom etc. i Strømmen