Lokalhistoriewiki:Hovedside
Smakebiter fra artikleneHassel mølle var en bygdemølle på gården Hassel i Hasselvika på Fosenhalvøya. Gården hadde fra gammel tid hatt sagbruk og mølle, og i 1906 satte Kristian Hassel opp en ny mølle på gården. Maskineriet i møllen ble oppgradert i 1930. Etter at Kristian døde i 1940 tok hans sønn, Sverre Hassel, over driften. Møllen var i drift fram til 1970.
Under andre verdenskrig var møllen også skjulested for radiosenderen "Lerken" under arbeidet som motstandsmannen Magne Hassel drev. Senderen ble brukt til å sende morsemeldinger over til England, og bidrog blant annet til å senke det tyske slagskipet Hipper. I 1958 ble det malt om lag 100 tonn korn, for det meste fra Rissa og Stjørna. Drivkraft var en turbin på 48 hestekrefter, og motor på 12 hestekrefter. Det var ellers blant annet havregrynspresse og såkornrens. Arnt Hassel, et barnebarn av Kristian, tok vare på historien til den gamle bygningen. Som ung tegnet Arnt Hassel flere tegninger på veggene inne i møllen, noe som i ettertid har bidratt til å gjøre bygningen til en severdighet. Kilder
 Faksmile fra Indre Akershus Blad, 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne». Panikkdagen refererer til den panikken som oppsto i Oslo og andre norske byer den 10. april 1940, da det gikk rykter om nært forestående alliert bombing. Det er ikke kjent hvordan ryktene oppsto, men i løpet av morgenen ble det spredt en historie om at byen skulle bombes innen kl. 12.00. Litt senere ble tidspunkt endret til 14.00. Dette utløste en masseflukt fra byen, med påfølgende problemer for forsyningene i området. Ryktene ble forsterket av meldinger på BBC og Sveriges Radio om at historiens største sjøslag sto utenfor norskekysten, og at det var bombefly og krigsskip på vei fra flere land. OsloDet er framfor alt Oslo som forbindes med begrepet «panikkdagen». I Oslo begynte folk å evakuere med de transportmidler de hadde. Biler ble fylt opp med folk, og det samme ble busser og trikker som skulle ut av byen. Sykler ble tatt fram, og mange gikk til fots. De fleste forsøkte å komme seg ut i Oslomarka eller til en av nabokommunene. De fleste havnet på tilfeldige steder utenfor byen. Det var svært kaldt i aprildagene 1940, og det hele var dårlig planlagt, så mange frøs. De hadde heller ikke med seg det de trengte for å varme mat, så det ble å spise kald hermetikk eller brød. Utover ettermiddagen kom det opplysninger om at ingen hadde sett noen britiske fly. Dette spredte seg også som et rykte blant folk, og etterhvert begynte folk å vende hjem igjen. De fleste kom tilbake igjen samme dag eller i løpet av de neste to-tre dagene. Noen valgte nok også å heller bosette seg hos slektninger utenfor byen. LillestrømLillestrøm ble prega av voldsom panikk, noe som særlig har sammenheng med at Kjeller flyplass rett nord for tettstedet hadde blitt bomba 9. april. EgersundI Egersund hadde man ikke hatt noen uroligheter i forbindelse med angrepet på Norge, men på morgenen 10. april løp en mann gjennom Johan Feyersgate og ropte at 600 britiske fly var på vei for å bombe byen før kl. 11.00. I løpet av en time hadde befolkningen flyktet ut av byen i panikk. Litteratur
.jpg) Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman. Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (?) |
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
