Milorgdistrikt 13

Milorgdistrikt 13 (D13) var Milorgs distrikt for Oslo og nærliggende områder. Det omfatta kommunene Oslo]], Aker, Asker, Bærum og den vestre delen av Lørenskog. Ved krigens slutt var det omkring 7500 Milorg-jegere i D13. 128 hadde falt - i kamp, fengsel eller fangeleire - og flere hundre hadde hatt fengselsopphold i Norge eller de hadde blitt sendt i konsentrasjonsleir. Mange hadde også rømt til Sverige i løpet av krigen.

Bakgrunn

Distriktets opphav var, som det meste av Milorgs organisasjon, en spontan mobilisering til motstandsarbeid. Dette arbeidet fulgte i stor grad grenser satt av naturen og av tilgjengelige kommunikasjonsmidler. Osloområdet var en del av Østlandsgruppen, en av de fem kampgruppene som ble oppretta tidlig under krigen. I 1942 begynte inndeling av Milorg i mindre distrikter, og i løpet av 1943 var denne prosessen mer eller mindre ferdig. Formelt oppsto dermed D13 en gang i 1942 og ble endelig fast, men det går en rød tråd fra den første mobiliseringa av motstandsfolk våren 1940 fram til denne mer formelle opprettelsen av distriktet.

Ledere

Den første lederen for Østlandsgruppen, og dermed Osloområdet, var major Halfdan Haneborg Hansen. Da han ble arrestert etter angiveri tok høyesterettsadvokat Carsten Lütken over; også han ble arrestert etter å ha blitt angitt. Major og kontorsjef Oliver H. Langeland tok over, og ble den som reorganiserte Oslodistriktet til D13.

Langeland ble etterfulgt av kaptein og høyesterettsadvokat Lorentz W. Brinch, som leda distriktet i de to siste krigsårene. Dette var den perioden hvor den militære motstanden var på sitt mest intense, etter at man i 1944 begynte med sabotasjeaksjoner.

Organisering

Distriktsstaben var underlagt Sentralledelsen, Rådet og Hjemmefrontens ledelse; gjennom disse organene hadde den videre forbindelse til Forsvarets overkommando i England. Milorg hadde også organisert samarbeid med den sivile motstandsbevegelsen, Sivorg, og sideorganisasjonen Bi-org, Bedriftsorganisasjonen.

Internt var distriktet delt i geografiske avsnitt, som var videre inndelt i områder. Avsnittene var:

• 13100: Østre Aker, Nordstrand og Oslo by øst for Akerselva. Delt i fire områder. Leda av Gunnar Ruud og Johan Heltung
• 13200: Avgrensa av Oslofjorden, Nordmarka, Lysakerelva og Akerselva. Delt i seks områder. Leda av Markus A. Ese, Arne Breilid og Conrad Flood.
• 13300: Området vest for Lysakerelva, dvs. Asker og Bærum ut til Heggedal. Delt i to områder. Leda av Carsten Dehli.

Innafor områdene hadde man grupper, som hadde sine spesialoppgaver. De viktigste gruppene var aksjonsgruppa, radiogruppa og våpengruppa. I tillegg var det gjerne grupper for transport, losji og annet. Gruppene var underlagt fagsjefer, som var ansvarlige overfor distriktsstaben. Aksjonsgruppene kunne være sammensatt på forskjellige måter; et eksempel er Oslogjengen, som ble satt sammen av medlemmer av forskjellige SOE-team.

Det er vanskelig å sette opp en komplett oversikt over fagsjefer, men i april 1945 ble det sendt en oversikt over hele sammensetninga av D13s ledelse til London. Denne er stort sett identisk med oppbygninga man hadde hatt siden høsten 1944, og ble værende slik til frigjøringa. Lista ser slik ut:

• Distrikssjef: Lorentz W. Brinch.
• Stabsmedlemmer: Sekretær Reidun Hjartøy, adjutant Andreas Tømmerbakke, adjutant Kaare Weider og adjutant Arnfinn Salveson.
• Ordonnanser: Nina Prytz og Margit Sand.
• Sikring- og etterretningssjefer: EV/13000 H (navnet er aldri offentliggjort, etter hans eget ønske) og Reidar Myhre (EV/13000 K).
• Sambandssjef: Haakon Skibsrud, stedfortreder Finn Jan Larsen og nestkommanderende Karl Hovden.
• Pionérsjef: Per Gjestvang, nestkommanderende Bernt Kinck.
• Våpensjef: Odd Øyen, stedfortredere Olav Selvaag og Hans Heyerdahl.
• Aksjonssjefer: Alternerte mellom Svein Blindheim, William Houlder og Knut Egil Nordahl.
• Forsyningssjefer: Jean Louis Bretteville og Arne Jørgensen.
• Transportsjefer: Alf T. Sølvberg og O.P. Berger.
• Sanitetssjef: Bjørn Foss.

Lokaler

Henrik Ibsens gate 18, tidligere Drammensveien 6, var stabens hovedkvarter i krigens siste dager.

Foto: Chris Nyborg (2014).

D13 hadde en rekke dekkleiligheter rundt om i byen, og skjulesteder utafor byen som kunne brukes ved behov. Staben hadde også et hovedkvarter, kjent som «Kontoret». Dette lå i St. Olavs gate 28-30. Bygningen ble revet i 1958, og nå ligger Centralkirken der. Hovedkvarteret var selvsagt holdt strengt hemmelig, bare noen få personer i staben visste om det. Men det var mer eller mindre vanlig kontortid der - start klokka 8 om morgenen, og så ankom stabsmedlemmene med et kvarters mellomrom. «Kontoret» ble aldri avslørt av Gestapo. Det var nære på ved påsketider 1945, da etterretningssjef Reidar Myhre ble arrestert og hele D13 risikerte opprulling. Staben tok sjansen på at om Myhre sprakk i avhør - han måtte regne med å bli utsatt for hard tortur - ville ikke «Kontoret» være blant de første tingene han avslørte, og staben fortsatte derfor å bruke lokalene. Myhre klarte seg uten å sprekke, og staben fikk tid til å opprette nytt hovdkvarter i Drammensveien 6, nå Henrik Ibsens gate 18. Det gamle kontoret lå ikke langt unna Gestapos hovedkvarter på Victoria terrasse, og nå flytta man enda nærmere.

Kilder

• Øyen, Odd m.fl.: Milorg D13 i kamp. Utg. Orion. Oslo. 2008.