Oslo Folkerestauranter: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «med med» til «med») |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bryn Hermetikfabrik - no-nb digifoto 20160311 00038 bldsa fFA00135.jpg|Oslo Folkerestauranter flyttet tidlig produksjonen til de nyoppførte lokalene for Bryn Hermetikfabrik i [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]], og etter fusjonen med [[Christiania Dampkjøkken]] i 1971 var hovedproduksjon for det fusjonerte firmaet her.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1915-1920}} | {{thumb|Bryn Hermetikfabrik - no-nb digifoto 20160311 00038 bldsa fFA00135.jpg|Oslo Folkerestauranter flyttet tidlig produksjonen til de nyoppførte lokalene for Bryn Hermetikfabrik i [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]], og etter fusjonen med [[Christiania Dampkjøkken]] i 1971 var hovedproduksjon for det fusjonerte firmaet her.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1915-1920}} | ||
{{thumb|Østensjøveien 34.jpg|Produksjons- og kontorlokalene i Østensjøveien 34.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1973}} | |||
'''[[Oslo Folkerestauranter]]''' ble grunnlagt 9. november 1914 som '''Kristiania Folkerestauranter''', for å drive produksjon, restauranter og utsalg, hvor folk kunne få billig og god mat og drikke. | '''[[Oslo Folkerestauranter]]''' ble grunnlagt 9. november 1914 som '''Kristiania Folkerestauranter''', for å drive produksjon, restauranter og utsalg, hvor folk kunne få billig og god mat og drikke. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut ble det etter hvert en vanskelig forsynings- og ernæringssituasjon, og med en tilhørende [[dyrtid]]. | Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut ble det etter hvert en vanskelig forsynings- og ernæringssituasjon, og med en tilhørende [[dyrtid]]. | ||
{{utdypende artikkel|Christiania Dampkjøkken}} | |||
En bakgrunn for etableringen var også at flere sosialt orienterte personer, som daværende formann i [[Landsorganisasjonen|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]], [[Ole Olsen Lian]] opplevde at det eksisterende tilbudet, [[Christiania Dampkjøkken]] hadde utviklet seg i en mer kommersiell retning. Også tidligere styremedlem i 20 år, den politisk konservative professor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Morgenstierne]] som hadde kjempet hardt, for at Dampkjøkkenet skulle opprettholde seg filantropiske orientering og avstå fra store utbyttebetalinger, var en av de drivende kreftene bak etableringen av Folkerestaurantene. | |||
Også andre som hadde vært tilknytet Dampkjøkkenet var med på oppstarten av Folkerstaurantene, som bankier Johannes Heftye og lærer [[Helga Helgesen]]. Også en annen av Dampkjøkkenets kritikere, ordfører [[Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)|Hieronymus Heyerdahl]] ble representantskapets ordfører. | |||
Aksjebrevene slår fast at virksomhets formål var «at skaffe sund og nærende mat og drikke til billige priser på forskjellige steder i Kristiania og nærmeste omegn». | |||
== Produksjonssteder == | == Produksjonssteder == | ||
| Linje 15: | Linje 20: | ||
{{thumb|Grøndlands Dampkjøkken - no-nb digifoto 20160126 00050 NB NS 000318D.jpg|Fra den første restauranten, beliggende på [[Grønland (Oslo)|Grønland]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}} | {{thumb|Grøndlands Dampkjøkken - no-nb digifoto 20160126 00050 NB NS 000318D.jpg|Fra den første restauranten, beliggende på [[Grønland (Oslo)|Grønland]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}} | ||
{{thumb|Vogts gate 46 Oslo.jpg|Restaurant nr. 5 og delikatesseutsalg nr. 10 i [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] 46 på [[Torshov (strøk)|Torshov]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | {{thumb|Vogts gate 46 Oslo.jpg|Restaurant nr. 5 og delikatesseutsalg nr. 10 i [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] 46 på [[Torshov (strøk)|Torshov]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | ||
Folkerestaurantene ekspanderte særlig utover mot 1930-åra | Folkerestaurantene hadde i de første etableringsårene en trang økonomi, men dette bedret seg og virksomheten ekspanderte særlig utover mot 1930-åra. De anla flere små serveringssteder, med småbord, i stedet for det som ble opplevd som Dampkjøkkenets gammeldagse og primitive matfabrikk med stor spisesal med langbord og plass til 200 personer. | ||
Den første restauranten med delikatesseutsalg ble åpnet i [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønlands torg]], deretter kom en i [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]]. | Den første restauranten med delikatesseutsalg ble åpnet i [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønlands torg]], deretter kom en i [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]]. | ||
| Linje 28: | Linje 33: | ||
De to siste hadde bevilling til å servere brennevin. | De to siste hadde bevilling til å servere brennevin. | ||
De hadde også andre restauranter og delikatesseutsalg, blant | De hadde også andre restauranter og delikatesseutsalg, blant annet i [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] 2 og Thorshaug Folkerestaurant i [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] 46 på [[Torshov (strøk)|Torshov]] som var restaurant nr 5 og utsalg nr 10. | ||
== | == Delikatesseutsalg == | ||
I tillegg hadde virksomheten følgende elleve delikatesseutsalg: | I tillegg hadde virksomheten på slutten av 1930-åra følgende elleve delikatesseutsalg: | ||
* [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] | * [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] | ||
* [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]] | * [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]] | ||
| Linje 44: | Linje 49: | ||
* [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] | * [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] | ||
Selskapet hadde i 1966 fremdeles sju restauranter og 15 butikker. | Selskapet hadde i 1966 fremdeles sju restauranter og 15 butikker. | ||
==Opphør == | ==Opphør == | ||
I 1971 ble virksomheten slått sammen | I 1971 ble virksomheten slått sammen med konkurrenten Oslo Dampkjøkken og drev i 1970- og 1980-årene drev under navnet Christiania Dampkjøkken med cateringvirksomhet med hovedvirksomheten i Folkerestaurantenes lokaler i [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34, men også med produksjonsanlegg i [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 69 og [[Malerhaugveien]] 34-36 (fra 1960-tallet). | ||
Bedriften hadde serveringssteder på [[Bjerke travbane]] og [[Gartnerhallen (Økern)|Gartnerhallen]] på [[Økern (strøk)|Økern]]. Blant cateringskundene var særlig oljeinstallasjonene i [[Nordsjøen]]. | |||
Bedriften ble 1988 overtatt av SAS Service Partner. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Aksjebrev Kristiania Folkerestauranter 1918.JPG|Aksjebrev, Kristiania Folkerestauranter, 1918.|Stig Rune Pedersen}} | |||
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Oslo_Folkerestauranter Oslo Folkerestauranter] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://www.oslobyleksikon.no/side/Oslo_Folkerestauranter Oslo Folkerestauranter] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* ''Arbeidernes leksikon'', bind 2, s. 73, under omtale av [[Christiania Dampkjøkken]]. Utg. Arbeidermagasinets forlag. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041400068|side=46}}. | * ''Arbeidernes leksikon'', bind 2, s. 73, under omtale av [[Christiania Dampkjøkken]]. Utg. Arbeidermagasinets forlag. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041400068|side=46}}. | ||
* Egeland, Erik: ''Et folkekjøkken i det store tids-skiftet : Christiania Dampkjøkken gjennom hundre år'', ss. 170-171. Utg. Christiania dampkjøkken. 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051504098|side=177}}. | |||
[[Kategori:Serveringssteder]] | [[Kategori:Serveringssteder]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. aug. 2022 kl. 08:13
Oslo Folkerestauranter ble grunnlagt 9. november 1914 som Kristiania Folkerestauranter, for å drive produksjon, restauranter og utsalg, hvor folk kunne få billig og god mat og drikke.
Bakgrunn
Etter at første verdenskrig brøt ut ble det etter hvert en vanskelig forsynings- og ernæringssituasjon, og med en tilhørende dyrtid.
Utdypende artikkel: Christiania Dampkjøkken
En bakgrunn for etableringen var også at flere sosialt orienterte personer, som daværende formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, Ole Olsen Lian opplevde at det eksisterende tilbudet, Christiania Dampkjøkken hadde utviklet seg i en mer kommersiell retning. Også tidligere styremedlem i 20 år, den politisk konservative professor Bredo Morgenstierne som hadde kjempet hardt, for at Dampkjøkkenet skulle opprettholde seg filantropiske orientering og avstå fra store utbyttebetalinger, var en av de drivende kreftene bak etableringen av Folkerestaurantene.
Også andre som hadde vært tilknytet Dampkjøkkenet var med på oppstarten av Folkerstaurantene, som bankier Johannes Heftye og lærer Helga Helgesen. Også en annen av Dampkjøkkenets kritikere, ordfører Hieronymus Heyerdahl ble representantskapets ordfører.
Aksjebrevene slår fast at virksomhets formål var «at skaffe sund og nærende mat og drikke til billige priser på forskjellige steder i Kristiania og nærmeste omegn».
Produksjonssteder
Folkerestaurantene startet produksjonen i Melkeforsyningens gård i Schweigaards gate 34, men da lokalene her snart ble for små, kjøpte man fabrikk og kontorlokaler i Østensjøveien på Bryn, opprinnelig Bryn Hermetikfabriks nybygde anlegg.
I 1917 ble Christiania Fiskematkjøkken, byens eldste i bransjen, kjøpt opp.
Restauranter
Folkerestaurantene hadde i de første etableringsårene en trang økonomi, men dette bedret seg og virksomheten ekspanderte særlig utover mot 1930-åra. De anla flere små serveringssteder, med småbord, i stedet for det som ble opplevd som Dampkjøkkenets gammeldagse og primitive matfabrikk med stor spisesal med langbord og plass til 200 personer.
Den første restauranten med delikatesseutsalg ble åpnet i Grønland 7 på Grønlands torg, deretter kom en i Markveien 57 på Grünerløkka.
I slutten av 1930-årene hadde Oslo Folkerestauranter følgende restauranter:
- Grøndlands Dampkjøkken, Grønland 7
- Guldfisken i Rådhusgata 2 i Kvadraturen fra 1916
- Schoushallen i Trondheimsveien 2 på Grünerløkka
- Tranen i Waldemar Thranes gate 70 ved Alexander Kiellands plass fra 1921
- Den gamle Major i Bogstadveien 66 på Majorstua fra 1921
- Ekebergrestauranten på Ekeberg fra 1929.
De to siste hadde bevilling til å servere brennevin.
De hadde også andre restauranter og delikatesseutsalg, blant annet i Jernbanetorget 2 og Thorshaug Folkerestaurant i Vogts gate 46 på Torshov som var restaurant nr 5 og utsalg nr 10.
Delikatesseutsalg
I tillegg hadde virksomheten på slutten av 1930-åra følgende elleve delikatesseutsalg:
- Grønland 7 på Grønland
- Markveien 57 på Grünerløkka
- Thorvald Meyers gate 40 på Grünerløkka
- Thereses gate 18 på Bolteløkka
- Uelands gate 57 ved Iladalen
- Grensen 7 i Oslo sentrum
- Sjøgaten 22 i Pipervika
- Drammensveien 62 på Skillebekk
- Frederik Stangs gate 46 på Frogner
- Kirkeveien 65 på Majorstua
- Østensjøveien 34 på Bryn
Selskapet hadde i 1966 fremdeles sju restauranter og 15 butikker.
Opphør
I 1971 ble virksomheten slått sammen med konkurrenten Oslo Dampkjøkken og drev i 1970- og 1980-årene drev under navnet Christiania Dampkjøkken med cateringvirksomhet med hovedvirksomheten i Folkerestaurantenes lokaler i Østensjøveien 34, men også med produksjonsanlegg i Grenseveien 69 og Malerhaugveien 34-36 (fra 1960-tallet).
Bedriften hadde serveringssteder på Bjerke travbane og Gartnerhallen på Økern. Blant cateringskundene var særlig oljeinstallasjonene i Nordsjøen.
Bedriften ble 1988 overtatt av SAS Service Partner.
Kilder
- Oslo Folkerestauranter i Oslo byleksikon
- Arbeidernes leksikon, bind 2, s. 73, under omtale av Christiania Dampkjøkken. Utg. Arbeidermagasinets forlag. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Egeland, Erik: Et folkekjøkken i det store tids-skiftet : Christiania Dampkjøkken gjennom hundre år, ss. 170-171. Utg. Christiania dampkjøkken. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.