Samson Isberg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (plukk) |
(→Liste over henrettelser:: ikke bare ran) |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Samson Isberg]]''' (født [[26. april]] [[1795]] i [[Odda]], død [[25. april]] [[1873]] i [[Bergen]]) var | <onlyinclude>'''[[Samson Isberg]]''' (født [[26. april]] [[1795]] i [[Odda]], død [[25. april]] [[1873]] i [[Bergen]]) var skarpretter for hele Norge, og virksom [[skarpretter]] fra [[1849]]–[[1868]]. I tillegg til å ha utført landets siste sivilrettslige henrettelse assosieres han særlig med henrettelsene av [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]], lederne for [[Kautokeinoopprøret]].</onlyinclude> | ||
==Personen Samson Isberg== | ==Personen Samson Isberg== | ||
Samson Samsonsen Isberg var den eldste av åtte søsken, og odelsgutt til gården [[Isberg]]. Faren var [[Samson Samsonsen Isberg d.e]] ([[1764]] – [[1833]]) og moren [[Anna Sveinsdatter Skjeldås]] ([[1764]] – [[1800]]) Anna døde da Samson var fem år gammel, hvorpå faren gjengiftet seg to ganger. Etter uoverensstemmelser med stemoren flyttet Samson til [[Bergen]].<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Samson_Isberg Samson Isberg] på wikipedia.no</ref> | Samson Samsonsen Isberg var den eldste av åtte søsken, og odelsgutt til gården [[Isberg]]. Faren var [[Samson Samsonsen Isberg d.e]] ([[1764]] – [[1833]]) og moren [[Anna Sveinsdatter Skjeldås]] ([[1764]] – [[1800]]). Anna døde da Samson var fem år gammel, hvorpå faren gjengiftet seg to ganger. Etter uoverensstemmelser med stemoren flyttet Samson til [[Bergen]].<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Samson_Isberg Samson Isberg] på wikipedia.no</ref> | ||
I desember [[1833]] ble Isberg gift med [[Anna Henriche Hansen]]. Forloveren hans var dikteren og skolemannen [[Lyder Sagen]]. I perioden [[1835]] – [[1845]] fikk de fire barn. Isberg ble enkemann i april 1864, og giftet seg aldri igjen. Han døde i Bergen 25. mai 1873.<ref>[http://www.bt.no/innenriks/article683350.ece Mjør, Kjersti. ”Bøddelen frå Isberg”. Bt.no. 02.01.2009.]</ref> | |||
Mot slutten av livet skal han ha uttalt at «Det blir tungt å møte dem igjen på den andre siden, de mennesker som jeg har skilt med livet».<ref>«[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Samson_Isberg/utdypning Samson Isberg]» i Norsk biografisk leksikon, nettutgave.</ref> | |||
==Virke== | ==Virke== | ||
Samson Isberg var sersjant med underoffiserutdannelse fra [[Bergen]]. Han fikk stillingen som underinspektør ved [[Bergen tukthus]] etter endt tjeneste. | Samson Isberg var sersjant med underoffiserutdannelse fra [[Bergen]]. Han fikk stillingen som underinspektør ved [[Bergen tukthus]] etter endt tjeneste. | ||
Da forgjengeren [[Torbjørn Pedersen]] døde, overtok Samson Isberg posisjonen som [[skarpretter]] i [[Bergens stift]] og [[Stavanger amt]]. | Da forgjengeren [[Torbjørn Pedersen]] døde, overtok Samson Isberg posisjonen som [[skarpretter]] i [[Bergens stift]] og [[Stavanger amt]]. Da skarpretterstillinga i [[Trondheim]] ble lagt ned i [[1849]], ble Samson Isberg skarpretter for hele landet. Han ble etterfulgt som skarpretter for hele riket av [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]], som ble utnevnt i 1868.<ref>«[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Samson_Isberg/utdypning Samson Isberg]» i Norsk biografisk leksikon, nettutgave.</ref> | ||
===Liste over henrettelser:=== | ===Liste over henrettelser:=== | ||
{| | {|class="wikitable" | ||
|+ | |+ | ||
|- | |- | ||
| | | Personer henrettet av Samson Isberg || Henrettet dato || Forbrytelse || Offer || Motiv || Rettersted | ||
|- | |- | ||
| [[Johannes Eggum]] || [[28. mai]] [[1841]] || mord || kone og barn || ny kjæreste || [[Sogndal]], [[Sogn og Fjordane]] | | [[Johannes Eggum]] || [[28. mai]] [[1841]] || mord || kone og barn || ny kjæreste || [[Sogndal]], [[Sogn og Fjordane]] | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
| [[Jens Halden]] || [[4. juni]] [[1850]] || mord || Peder Gullikstad (ran) || ran || [[Trondheim]] | | [[Jens Halden]] || [[4. juni]] [[1850]] || mord || Peder Gullikstad (ran) || ran || [[Trondheim]] | ||
|- | |- | ||
| [[Aslak Jacobsen Hætta]] || [[15. oktober]] [[1854]] || mord || Lars Bucht og Carl Johan Ruth || | | [[Aslak Jacobsen Hætta]] || [[15. oktober]] [[1854]] || mord || [[Lars Johan Bucht]] og [[Carl Johan Ruth]] || [[Kautokeino-opprøret]] || [[Alta]], [[Finnmark]] | ||
|- | |- | ||
| [[Mons Aslaksen Somby]] || [[15. oktober]] [[1854]] || mord || Lars Bucht og Carl Johan Ruth || | | [[Mons Aslaksen Somby]] || [[15. oktober]] [[1854]] || mord || [[Lars Johan Bucht]] og [[Carl Johan Ruth]] || [[Kautokeino-opprøret]] || [[Alta]], [[Finnmark]] | ||
|- | |- | ||
| [[Christian Harebakke]] || [[23. mai]] [[1857]] || mord || Jon Sagstuen || ran || [[Ringsaker]], [[Hedmark]] | | [[Christian Harebakke]] || [[23. mai]] [[1857]] || mord || Jon Sagstuen || ran || [[Ringsaker]], [[Hedmark]] | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
| [[Ole Stokkestadeie]] || [[21. august]] [[1863]] || mord || kone og barn || ekteskap || [[Vågå]], [[Oppland]] | | [[Ole Stokkestadeie]] || [[21. august]] [[1863]] || mord || kone og barn || ekteskap || [[Vågå]], [[Oppland]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Friedrich Wilhelm Priess]] || [[20. april]] [[1864]] || mord || [[Knut Nilsen Grøte]] || rovmord || [[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]], [[Oslo]] | ||
|- | |- | ||
| [[Knud Simonsen]] || [[20. april]] [[1864]] || mord || Knut Grøte || | | [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] || [[20. april]] [[1864]] || mord || [[Knut Nilsen Grøte]] || rovmord|| [[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]], [[Oslo]] | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
== | ==Kilder og litteratur== | ||
*{{WP-lenke|Samson Isberg|nb}}. | |||
*[http://www.bt.no/innenriks/article683350.ece Mjør, Kjersti. ”Bøddelen frå Isberg”. Bt.no. 02.01.2009.] | *[http://www.bt.no/innenriks/article683350.ece Mjør, Kjersti. ”Bøddelen frå Isberg”. Bt.no. 02.01.2009.] | ||
*[http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th4.html Om saken mot Priess og Simonsen] | *[http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th4.html Om saken mot Priess og Simonsen] | ||
*[http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article133571.ece Alta ønsker å få Samson Isbergs øks overlevert fra Norsk Rettsmuseum.] | *[http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article133571.ece Alta ønsker å få Samson Isbergs øks overlevert fra Norsk Rettsmuseum.] | ||
*[http://www.klassekampen.no/29968/article/item/null Hustad, Jon. "Hundre år uten dødsstraff". Klassekampen.no. 14.08.2002] | *[http://www.klassekampen.no/29968/article/item/null Hustad, Jon. "Hundre år uten dødsstraff". Klassekampen.no. 14.08.2002] | ||
* {{digitalarkivet|pg00000000415575|Samson Isberg|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876|Anne Henrikke Isbergs gravferd}}. | |||
* {{digitalarkivet|pg00000000414383|Samson Isberg|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876|Isbergs gravferd}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pg00000000415575|Samson Isberg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:ISBERG, SAMSON}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Skarprettere]] | ||
[[Kategori:fødsler i 1795]] | [[Kategori:fødsler i 1795]] | ||
[[Kategori:dødsfall i 1873]] | [[Kategori:dødsfall i 1873]] | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. mar. 2023 kl. 09:00
Samson Isberg (født 26. april 1795 i Odda, død 25. april 1873 i Bergen) var skarpretter for hele Norge, og virksom skarpretter fra 1849–1868. I tillegg til å ha utført landets siste sivilrettslige henrettelse assosieres han særlig med henrettelsene av Aslak Hætta og Mons Somby, lederne for Kautokeinoopprøret.
Personen Samson Isberg
Samson Samsonsen Isberg var den eldste av åtte søsken, og odelsgutt til gården Isberg. Faren var Samson Samsonsen Isberg d.e (1764 – 1833) og moren Anna Sveinsdatter Skjeldås (1764 – 1800). Anna døde da Samson var fem år gammel, hvorpå faren gjengiftet seg to ganger. Etter uoverensstemmelser med stemoren flyttet Samson til Bergen.[1]
I desember 1833 ble Isberg gift med Anna Henriche Hansen. Forloveren hans var dikteren og skolemannen Lyder Sagen. I perioden 1835 – 1845 fikk de fire barn. Isberg ble enkemann i april 1864, og giftet seg aldri igjen. Han døde i Bergen 25. mai 1873.[2]
Mot slutten av livet skal han ha uttalt at «Det blir tungt å møte dem igjen på den andre siden, de mennesker som jeg har skilt med livet».[3]
Virke
Samson Isberg var sersjant med underoffiserutdannelse fra Bergen. Han fikk stillingen som underinspektør ved Bergen tukthus etter endt tjeneste.
Da forgjengeren Torbjørn Pedersen døde, overtok Samson Isberg posisjonen som skarpretter i Bergens stift og Stavanger amt. Da skarpretterstillinga i Trondheim ble lagt ned i 1849, ble Samson Isberg skarpretter for hele landet. Han ble etterfulgt som skarpretter for hele riket av Theodor Larsen, som ble utnevnt i 1868.[4]
Liste over henrettelser:
Referanser
- ↑ Samson Isberg på wikipedia.no
- ↑ Mjør, Kjersti. ”Bøddelen frå Isberg”. Bt.no. 02.01.2009.
- ↑ «Samson Isberg» i Norsk biografisk leksikon, nettutgave.
- ↑ «Samson Isberg» i Norsk biografisk leksikon, nettutgave.
Kilder og litteratur
- Samson Isberg på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Mjør, Kjersti. ”Bøddelen frå Isberg”. Bt.no. 02.01.2009.
- Om saken mot Priess og Simonsen
- Alta ønsker å få Samson Isbergs øks overlevert fra Norsk Rettsmuseum.
- Hustad, Jon. "Hundre år uten dødsstraff". Klassekampen.no. 14.08.2002
- Samson Isberg i Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876 fra Digitalarkivet. (Anne Henrikke Isbergs gravferd).
- Samson Isberg i Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876 fra Digitalarkivet. (Isbergs gravferd).