Setesdalsbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Redigering og supplering.) |
(Redigering og supplering.) |
||
Linje 40: | Linje 40: | ||
|[[Kristiansand kommune|Kristiansand]] | |[[Kristiansand kommune|Kristiansand]] | ||
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | ||
| | |Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96. | ||
|[[ Fil: | |[[ Fil:Kristiansand stasjon1.jpeg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Mosby stasjon|Mosby]] | |[[Mosby stasjon|Mosby]] | ||
Linje 48: | Linje 48: | ||
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | ||
| | | | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Mosby 1897.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Vennesla stasjon|Vennesla]] | |[[Vennesla stasjon|Vennesla]] | ||
Linje 54: | Linje 54: | ||
|[[Vennesla kommune|Vennesla]] | |[[Vennesla kommune|Vennesla]] | ||
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | ||
| | |Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet. | ||
||[[Fil: | ||[[Fil:Vennesla st.jpeg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Grovane stasjon|Grovane]] | |[[Grovane stasjon|Grovane]] | ||
Linje 61: | Linje 61: | ||
|[[Vennesla kommune|Vennesla]] | |[[Vennesla kommune|Vennesla]] | ||
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]] | ||
| | |Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor. | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Grovane stasjon 1895.jpeg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Røyknes stasjon|Røyknes]] | |[[Røyknes stasjon|Røyknes]] | ||
Linje 69: | Linje 69: | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | | | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Røyknes stasjon.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Iveland stasjon|Iveland]] | |[[Iveland stasjon|Iveland]] | ||
Linje 76: | Linje 76: | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | | | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Iveland fot Høegh-Omdal.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hægeland stasjon|Hægeland]] | |[[Hægeland stasjon|Hægeland]] | ||
Linje 83: | Linje 83: | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | | | ||
||[[Fil: | ||[[Fil:Hægeland stasjon.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hornesund stasjon|Hornesund]] | |[[Hornesund stasjon|Hornesund]] | ||
Linje 90: | Linje 90: | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | | | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Hornesund stasjonsbygning.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Moisund stasjon|Moisund ]] | |[[Moisund stasjon|Moisund]] | ||
|1895 | |1895 | ||
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] | |[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | |Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser. | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Moisund stasj.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hornnes stasjon|Hornnes]] | |[[Hornnes stasjon|Hornnes]] | ||
Linje 103: | Linje 103: | ||
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] | |[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | |Hele stasjonsanlegget fredet 2002. | ||
||[[Fil: | ||[[Fil:Hornnes st Njm.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Evje stasjon|Evje]] | |[[Evje stasjon|Evje]] | ||
Linje 110: | Linje 110: | ||
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] | |[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | |Stasjonsbygning revet 1973. | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Evje stasjonsb.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Byglandsfjord stasjon|Byglandsfjord]] | |[[Byglandsfjord stasjon|Byglandsfjord]] | ||
Linje 117: | Linje 117: | ||
|[[Bygland kommune|Bygland]] | |[[Bygland kommune|Bygland]] | ||
|[[Setesdalsbanen]] | |[[Setesdalsbanen]] | ||
| | |Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet. | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Byglandsfjord st.jpg|100px]] | ||
|} | |} | ||
Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 19:52
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.
Historie
Setesdalsbanens realisering startet formelt ved at kong Oscar II foretok det første spadestikket 21. juli 1891. Anleggsarbeidet kom imidlertid ikke i gang før 10. januar 1893. Arbeidet gikk radig, og 26. november 1895 ble banen åpnet for prøvedrift fra Kristiansand til Hægeland, en strekning på 44 kilometer. 25. november 1896 ble banen høytidelig åpnet fram til Byglandsfjord, og to dager senere ble banen åpnet for ordinær drift.
Lokalt kommunikasjonssystem
Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på Byglandsfjorden. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten Bjoren til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. Strekningen Kristiansand-Grovane ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra Østlandet og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.
Paul Due var arkitekten
Stasjonene på Setesdalsbanen ble alle tegnet av arkitekten Paul Due (1835-1919). Han omtales ofte som landets største jernbanearkitekt, med langt over 2 000 bygninger tegnet for jernbanen i Norge.
Da han skulle tegne stasjonsbygningene til Setesdalsbanen, fikk han høre at bygningene gjerne skulle gjenspeile bygde- og folkelivet i Setesdal. Driftsbestyrer Lars Lysgaard ved Setesdalsbanen formulerte det slik:
«Ved Planlægningen af Stationbygningene for Sætersdalsbanen, da maa du give disse Karakteren af det nationale, som endnu er tilovers i Sætersdalen. […] Tag Du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftig Folkeslag».
På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster. Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av Strømmen Trævarefabrik, men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i 1919. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet.
Endringer
I 1938 ble Sørlandsbanen åpnet fram til Kristiansand. Setesdalsbanens søndre del Grovane-Kristiansand fikk etter dette normalspor, og ble innlemmet i Sørlandsbanen. Setesdalsbanen ble derved 20 km kortere enn da den var ny, og banen hadde fra denne tid Byglandsfjord og Grovane som sine endestasjoner.
Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men åpnet som museumsjernbane fra Grovane til Beihølen to år senere.
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Kristiansand | 1895 | Kristiansand | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96. | |
Mosby | 1895 | Kristiansand | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | ||
Vennesla | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet. | Fil:Vennesla st.jpeg |
Grovane | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor. | |
Røyknes | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen | Fil:Røyknes stasjon.JPG | |
Iveland | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen | ||
Hægeland | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen | ||
Hornesund | 1895 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | ||
Moisund | 1895 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser. | |
Hornnes | 1896 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | Hele stasjonsanlegget fredet 2002. | |
Evje | 1896 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | Stasjonsbygning revet 1973. | |
Byglandsfjord | 1896 | Bygland | Setesdalsbanen | Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet. |
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på Digitalt museum.
- Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på KulturNav
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Jernbanemuseet
- Wikipedia 2010 / eldre fotoregister 1992-2004
Setesdalsbanen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |