Strømmen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Rettet Skedsmo rådhus.) |
(Lagt inn foto. Redigert.) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{andre betydninger|Strømmen}} | {{andre betydninger|Strømmen}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[ | <onlyinclude>{{thumb|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Lillestrøm kommune]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et | Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.|Ukjent/MiA}} | ||
[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | [[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
==Veisystemet i Strømmen== | ==Veisystemet i Strømmen== | ||
{{:Veisystemet i Strømmen}} | {{:Veisystemet i Strømmen}} | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00004 bldsa PK23941.jpg|Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran. | |||
Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00009 bldsa PK23940.jpg|Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran. | |||
Strømmen Bygningssnekkeri fra øst.jpg|Strømmen Bygningssnekkeri fra øst. | |||
Fra Strømmen Bygningssnekkeri mot Berg.jpg|Foto tatt fra Strømmen Bygningssnekkeri mot Berg og kirken. | |||
Samfundsbygningen 1936.png|Samfundsbygningen fra 1936. | |||
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA. | |||
Bråte m Bråte bru1960.jpg|Bråte gård med Bråte bru 1960. Foto MiA. | |||
Strømmen 1946.jpg|Fra Bråte mot Strømmen kirke 1946. | |||
Stormyra Strømskollen.gif|Fra Bråte mot Stormyra og Strømskollen. | |||
Kastellet og Stalsberg.jpg|Kastellet og Stalsberg. | |||
Strømmen fra syd 1960.jpg|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960. | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 30: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Strømmen| ]] | [[Kategori:Strømmen| ]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 13. des. 2022 kl. 10:50
- «Strømmen» har flere betydninger.
Strømmen er et tettsted i Lillestrøm kommune. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved Sagelva i tiden fra 1520 til 1860. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i 1853. I 1873 ble Strømmens Værksted etablert, og i 1884 kom Strømmen Trævarefabrik.
Det var Wincentz Thurmann Ihlen som grunnla Strømmens Værksted med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation[1] som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I 1902 startet Strømmens Værksted et stålstøperi på østsiden av Sagelva, dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet Strømmen Staal. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I 1978 ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.
Strømmen Trævarefabrik ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge[2] og Christen A. Segelcke i lokalene til den tidligere Bråte sag og Bråte mølle. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.
Skedsmo rådhus var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1990. I dag er det Akershusmuseet som holder til der. På den andre siden av Strømsveien finner vi Skedsmo bibliotek[3], som fra 2005 er lokalisert i Støperiveien 28.
Strømmen stasjon var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane[4] utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra Christiania til Strømmen på kong Oscar Is fødselsdag 4. juli 1853 - mer enn et år før banen ble åpnet til Eidsvoll. Sagdalen stoppested ble åpnet for de reisende 12. juli 1938. Utsiktspunktet St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen ligger i Bråteskogen rett opp for Strømmen stasjon.
Strømmens minnesmerker og minnetavler er omtalt i en egen artikkel.
Strømmens uoffisielle stedsnavn er også finne i en egen artikkel.
Veisystemet i Strømmen
Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.
Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.
Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran.
Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran.
Strømmen Bygningssnekkeri fra øst.
Foto tatt fra Strømmen Bygningssnekkeri mot Berg og kirken.
Samfundsbygningen fra 1936.
Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA.
Bråte gård med Bråte bru 1960. Foto MiA.
Fra Bråte mot Strømmen kirke 1946.
Fra Bråte mot Stormyra og Strømskollen.
Kastellet og Stalsberg.
Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.