Strømmen: Forskjell mellom sideversjoner
(Strømmens uoffisielle stedsnavn lagt inn.) |
(Lagt inn foto.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et [[stålstøperi]] på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude> | Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et [[stålstøperi]] på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.|Ukjent/MiA}} | |||
[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | [[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | ||
Sideversjonen fra 27. nov. 2017 kl. 20:21
- «Strømmen» har flere betydninger.
Strømmen er et tettsted i Skedsmo kommune i Akershus. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved Sagelva i tiden fra 1520 til 1860. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i 1853. I 1873 ble Strømmens Værksted etablert, og i 1884 kom Strømmen Trævarefabrik.
Det var Wincentz Thurmann Ihlen som grunnla Strømmens Værksted med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation[1] som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I 1902 startet Strømmens Værksted et stålstøperi på østsiden av Sagelva. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I 1978 ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.
Strømmen Trævarefabrik ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge[2] og Christen A. Segelcke i lokalene til den tidligere Bråte sag og Bråte mølle. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.
Skedsmo rådhus var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1990. I dag er det Akershusmuseet som holder til der. På den andre siden av Strømsveien finner vi Skedsmo bibliotek[3], som fra 2005 er lokalisert i Støperiveien 28.
Strømmen stasjon var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane[4] utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra Christiania til Strømmen på kong Oscar Is fødselsdag 4. juli 1853 - mer enn et år før banen ble åpnet til Eidsvoll. Sagdalen stoppested ble åpnet for de reisende 12. juli 1938. Utsiktspunktet St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen ligger i Bråteskogen rett opp for Strømmen stasjon.
Strømmens minnesmerker og minnetavler er omtalt i en egen artikkel.
Strømmens uoffisielle stedsnavn er også finne i en egen artikkel.
Veisystemet i Strømmen
Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.
Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.